Plateprat med Embla Karidotter

Hei!

Om noen spanderer i baren. Hva drikker du?

Jeg lar ikke fremmede spandere drikke på meg, de forventer alltid quid pro quo. I alle fall menn. Hvis en venn spanderer, tar jeg det samme som de eller en øl. Spanderer jeg på meg selv blir det whisky.

Beskriv deg selv med minst 5 ord.

Håpløs romantiker, filmnerd, krisetenker, morsom, veganer, kommunist, skeiv, fjern, urban cowgirl.

Om du skulle valgt et pseudonym/artistnavn?

Hadde jeg visst det hadde ikke bandet mitt hett Embla and the Karidotters.

Hva blir tittelen på din selvbiografi?

En åpen bok.

Om du ønsker å få folk ut på dansegulvet, hvilken låt spiller du?

Man! I Feel Like a Woman! av Shania Twain eller 54-46 Was My Number av The Maytals.

Hva er ditt forhold til Bibliotek/Musikkbiblioteket?

Å gå på biblioteket for å låne bøker som barn, eller filmer og vinyl som tenåring, var alltid en staselig opplevelse. Så er det fint å lære at vi ikke trenger å eie alt, selv om jeg synes det er mer vakkert og inspirerende enn pretensiøst å ha fulle bokhyller hjemme. Biblioteket er noe av det viktigste og fineste vi har som samfunn.

Tre favorittalbum?

Hello, I’m Dolly med Dolly Parton, The Great Ken Boothe Meets B.B. Seaton & The Gaylads med de tre nevnte artistene og Music for People in Trouble med Susanne Sundfør. Klarte ikke å velge mellom Håkan Hellströms Känn ingen sorg för mig Göteborg og 2 steg från paradise.

Tre favorittlåter?

Himmelen med Fjorden Baby!, Ave Maria med Franz Schubert og Take Me Home, Country Roads med John Denver.

Hva har du hørt på de siste dagene?

Chris Stapleton, Sound Stories og Sierra Ferrel.

Undervurdert plate?

Alt av Charlie Rich.

En klassiker som du aldri har forstått deg på?

Dark Side of the Moon av Pink Floyd.

Tre tøffeste/fineste platecover?

Street Survivors med Lynyrd Skynyrd, Aldri før nu med ASA og Hello, I’m Embla med undertegnede.

Hva betyr det visuelle ved et platekjøp?

Uttrykket sier at en ikke skal dømme en bok ut ifra omslaget, men det gjør jeg absolutt, med plater også. Det som er så stas med platekjøp er jo nettopp at det er fysisk og at en kan gjøre så mye fint med både selve platen, heftet, forsiden og baksiden. Fargevalg, uttrykk, personlige bilder, skjulte beskjeder og valg av papir gjør platekjøpet til en helhetlig visuell opplevelse som er med på å understreke det artisten vil fortelle.

Samler du på plater? Hvorfor?

Jeg er heldigvis gammel nok til å ha vokst opp uten internett, så hvis jeg ville høre på musikk måtte jeg sette på mammas vinyler eller høre på mine egne CD-er. Jeg startet å kjøpe plater som trettenåring og gjør det fortsatt. Jeg har ikke en stor samling, men rundt 200 tolvtommere og halvparten så mange syvtommere. Sistnevnte begynte jeg å samle på da jeg jevnlig var DJ på Victoria her i Bergen for 12 år siden og musikken jeg fant på disse vinyl-singlene ikke var å finne på strømmetjenester, mye Trojan Records osv. Nå er jo så å si alt tilgjengelig på nettet, men samboeren min og jeg har bevisst unngått å kjøpe aux-kabel til hjemmet vårt, sånn at når vi spiller musikk bruker vi de platene vi har. Og når folk er på besøk, kan de ikke plutselig koble til telefonen og spille hva de vil. De får heller gå gjennom samlingen vår og bestemme en plate de vil høre på. De fleste synes det er gøy, og blir litt barn igjen fordi de får velge en hel plate alle skal høre på, som setter stemningen. Så er jeg ekstremt glad i album-format, å høre en plate fra begynnelse til slutt. Så er det selvfølgelig fint å støtte nye artister med å kjøpe musikken deres. Og jeg liker tanken på å ha favorittalbumene mine fysisk. Det er rett og slett noe magisk ved å spille av ting analogt, det være seg musikk eller film. Jeg har fagbrev i analog kinomaskinisme, og jobber på Cinemateket i Bergen, så å se film på fysisk filmrull er også noe jeg foretrekker. Og jeg har jobbet på Norli i 12 år, så du vil aldri få meg til å lese fra nettbrett. Jeg er vel bare veldig... fysisk av meg! Eller bare gammel haha.

Favoritt blant fysiske platebutikker?

Apollon i Bergen.

Ditt beste platekjøp noensinne?

Da jeg fant favorittfilmen min En kärlekshistoria sitt soundtrack på vinyl på et antikvariat her i Bergen for over 10 år siden og måtte holde inne et hyl sånn at eieren ikke skulle overprise den. Jeg hadde lett etter denne platen i flere år, uansett hvor i verden jeg var gikk jeg på platebutikker og så gjennom «filmmusikk» i tilfelle den skulle være der. Og plutselig en dag, i Bergen, var den der!

Hva er den viktigste forskjellen fra da du begynte å samle på plater og hvordan det er nå?

Jeg er blitt mer selektiv på hva jeg vil ha i samlingen min.

Om du måtte velge:

Beatles vs. Rolling Stones = Rolling Stones.

Penger vs. Berømmelse = Berømmelse.

Talent vs. Flaks = Talent.

By vs. Bygd = Bygd.

Favoritt sang på dialekt (ikke din egen dialekt)?

Du sklei meg så nær innpå livet av The Aller Værste!

Norges beste tekstforfatter/din favoritt?

Jonas Alaska.

Favoritt film/TV-serie?

En kärlekshistoria av Roy Andersson og The Addams Family av Charles Addams.

Vinyl, CD, Kassett eller Strømming når du spiller musikk hjemme? Om du skulle angi en omtrentlig % fordeling.

70% vinyl, 10% kassett (samboeren min ga meg en mixtape-kassett første gang vi møttes, som dere kan høre om i låten min Sunday Kinda Love, og ble sjokkert over at jeg ikke hadde kassettspiller, så det ble neste gave jeg fikk) og 20% radio når jeg er hjemme. Den er på når jeg lager mat på kjøkkenet. Når jeg kjører bil er det 50% radio og 50% strømming.

Er du en lyd-frik?

På ingen måte.

Hva spiller du musikk på hjemme?

En Argon TT2-platespiller, NAD C 316BEE-forsterker og Dali Concept 1-høyttalere.

En mixtape/spotifyliste for å hylle kjærligheten, hvilke 3 låter må være med?

Låten til meg og samboeren min er Blue Motorbike av Moto Boy som har en veldig deilig, jagende følelse av hvordan det er å være forelsket, Crying av Roy Orbison fordi han er en av mine favoritter og det er ikke alltid lett å elske, og In Spite of Ourselves av John Prine er den beste duetten med Iris DeMent.

Hvilke 3 plater har påvirket/inspirert deg mest de siste 3 årene?

Bronco av Orville Peck, The Lion’s Roar av First Aid Kit og On the Rocks av Midland.

Noen ord om en fet spilleliste du vil dele?

Å høre på musikk i bilen og synge med er en helt annen type gøy! Så da jeg kjøpte bil rett før jeg tok lappen i fjor, lagde jeg en spilleliste til bilen min. Det er en VW Touran i sølv, derav navnet Sølvpilen/Sølvbilen. Så denne listen kommer jeg til å fortsette å legge til låter som handler om å kjøre. Jeg elsker å kjøre, og kan huske jeg var misunnelig på kusinen min som bodde på landet og kjente rånere da jeg var yngre. Det er stor fare for at jeg hadde rånet hvis jeg ikke bodde i byen. Og hvis det ikke var skadelig for miljøet...

Musikkbøker som du vil anbefale?

Satan Is Real: The Ballad of the Louvin Brothers av Charlie Louvin og Women Walk the Line: How the Women in Country Music Changed Our Lives av Holly Gleason.

En roman som gjorde inntrykk på deg?

Junglefruit Ruby av Rita Mae Brown. En av de få bøkene jeg lett kunne lest flere ganger!

Sakprosa du vil anbefale?

Jeg er glad i å lese om film og synes Women vs Hollywood: The Rise and Fall of Women in Film av Helen O’Hara var helt fantastisk, og helt nødvendig! Ellers er jeg glad i hvordan Alf van der Hagen skriver, og det var så spennende å bli kjent med Jane Mykle gjennom boken hans En annen Mykle. Så er boken til Roy Anderrson Vår tids redsel for allvor og Det er nok nå – hvordan nyliberalismen ødelegger mennesker og natur av Linn Stalsberg to favoritter sammen med Det kommunistiske manifest av Karl Marx og Friedrich Engels såklart.

Favoritt-sitat?

«Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!» fra Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove».

Musiker/DJ som du har stor respekt for?

Karpe. De har holdt det ekte siden dag én og gir så vanvittig mye tilbake. Det de gjør er større enn å lage musikk.

Minneverdig musikk øyeblikk?

Da Razika spilte sin siste konsert på Øya i 2019 og jeg innså under Vondt i hjertet at det var aller siste gang jeg kom til å spille den låten og spille konsert med det bandet. I alle fall på mange år. Det var helt fullt og masse folk gråt og noen jenter holdt opp en hjemmelaget plakat hvor det stod «takk for alt». Da brast jeg ut i gråt og fikk litt panikk. Jeg hadde fortrengt at vi skulle slutte og trodde ikke at vi egentlig kom til å gjøre det, men da innså jeg hva som skjedde. Det var den beste og verste følelsen. Å få vite at vi har betydd så mye for så mange, men nå var det slutt.

Beste konsert-opplevelse?

Det blir bedre og bedre for hver gang Embla and the Karidotters spiller. Både musikalsk, men også at jeg klarer å kose meg mer og leverer bedre når nervene er under kontroll. Det tok faktisk to og et halvt år før jeg klarte å ha det gøy på scenen, men nu jävlar! Så jeg gleder meg masse til festivalsommeren. Det er veldig stort og betyr mye for meg hver gang bandet mitt får spille for folk, så jeg tror den dagen folk synger med av full hals vil bli den beste konsertopplevelsen min.

Favoritt festival?

Midtvestenfesten, uten tvil!

Hvor vil du reise for å oppleve musikk?

Jeg er med overalt! Jeg har dratt til England for å se Avril Lavigne og Tyskland for å se The Who da jeg var tenåring. Så har jeg dratt til Oslo for å se Lucky Lips og Sierra Ferrel. Jeg har veldig lyst å se Willie Nelson og Dolly Parton før det er for sent, så det kan hende jeg reiser til andre siden av jorden for å oppleve deres musikk.

Drømmejobb nå og da du var 13?

Da jeg var 13 ville jeg spille i band og jobbe på Cinemateket i Bergen, og nå gjør jeg nettopp disse to tingene! Jeg minner meg selv på det minst et par ganger i uken. Ellers har drømmen min alltid vært å lage film også, men der har jeg så prestasjonsangst at det tar litt lenger tid.

Har du noen hobbyer eller interesser utenom musikk?

Jeg har drevet med analog foto siden jeg var 13, og ellers går jeg minst tre turer om dagen med hunden min Luna, ser minst tre filmer i uken og leser minst tre bøker i måneden.

Hvordan tror du dine venner oppfatter din musikksmak?

Spørs på vennene! Jeg tror og håper de fleste vil si det er variert. Men jeg er veldig sensitiv på stemning og blir lett stresset hvis det er «feil» musikk til feil stemning. Men jeg liker egentlig noe i hver sjanger, selv om det går mest i country. Og hvis jeg først finner en låt eller et album jeg liker, så hører jeg på det hele tiden. Finner jeg en ny artist jeg liker går jeg gjennom deres utgivelser kronologisk og blir nærmest besatt til jeg finner noe nytt igjen. Men jeg er ganske dårlig på å holde meg oppdatert... det tror jeg alle vennene mine ville sagt.

Er det en musikksjanger som du gjerne skulle brukt mer tid på?

Klassisk! Det hadde vært kult å ha mer peiling på hvem som har laget hvilke stykker, hva som kjennetegner hvem og så videre.

Om du kunne ta med deg en person på en øde øy, hvem/hvorfor?

Kjæresten min, Hakan. Fordi han er min favorittperson. Og med han til stede hadde vi faktisk hatt en sjanse til å overleve. Han er den mest driftige, kunnskapsrike og fineste jeg kjenner. Jeg kunne gjerne dratt på en øde øy med han! Høres deilig ut.

Hvor gammel var du når du «oppdaget» musikken og hva gjorde at du ble hekta?

Jeg synes det er så teit når folk sier «jeg begynte å synge da jeg var tre», for sang ikke de fleste da de var tre? Men jeg husker jeg begynte å lage mine egne sanger da jeg var fem år og spilte de inn på mammas diktafon. Hva som gjorde meg hekta, vet jeg ikke. Det er vel givende og kjekt å være et skapende menneske for noen. Så hadde ikke angsten for å høre sin egen stemme i opptak blitt opprettet enda, så jeg digget å høre mine egne sanger og viste de mer enn gjerne til alle som ville høre. Sikkert til de som ikke ville høre også.

Hva slags musikk hørte du på i ungdomstiden?

Avril Lavigne var hun som gjorde at jeg skjønte at jenter kunne spille gitar, skate og kle seg «som gutter» AKA kle deg som du vil. Det var også hun som gjorde at jeg ville spille i band. Så etter hvert skjønte jeg at en del av mammas musikksmak var kul, som Bob Dylan og Dolly Parton. Og så oppdaget jeg punk og ble besatt av Ramones, Sex Pistols og Ebba Grön. Så fikk jeg en åpenbaring da jeg fant Nirvana. Er det ett band jeg ville sagt «reddet meg» i min emo-fase, så er det de. Så begynte Razika å høre på indieband som The Strokes og når vi oppdaget The Aller Værste! åpnet en helt ny verden seg for oss. Vi begynte å lage musikk på norsk og ble glad i og en del av lokalmusikken med Fjorden baby! og John Olav Nilsen & Gjengen. Så hørte vi på new wave og ska, og jeg var heeelt besatt av ska, reggea og rocksteady i flere år. Countryen holdt jeg litt for meg selv, siden jeg skjønte at det ikke var noen andre som synes det var kult. Jeg hørte på Dolly Parton med mamma hjemme, men ville ikke innrømme at jeg likte country og disco til folk. Jeg måtte dessverre opp i tyveårene før jeg klarte å innrømme for meg selv og andre at jeg elsket country.

Har musikksmaken din endret seg?

Ja, jeg er mer åpen for ting og har kuttet ut ordet «guilty» før ordet «pleasures».

Blir du lei musikk? Hva gjør du om du blir?

Ja, jeg kan bli veldig sliten av å høre på musikk. Spesielt etter jeg har vært på øving eller hvis jeg spiller eller går på konsert. Og jeg klarer ikke å høre på det jeg kaller hard eller stressende musikk når jeg skal tatovere meg eller jobbe. Når jeg blir lei av musikk generelt, tar jeg bare en pause fra å høre på det. Jeg liker å gå rundt i byen eller på fjellet og høre hva som skjer rundt meg.

Et musikalsk tiår som du ville reise til om du hadde en tidsmaskin?

Jeg skulle gjerne vært der på femtitallet. Tenk å få oppleve rock & roll sitt inntog!

Er du nostalgisk?

Ja, med noen ting. Men jeg er egentlig mer opptatt av å leve i nuet og se fremover.

Er det noe du har lyst til å lære deg?

Å bli bedre på gitar. Og munnspill hadde vært kult. Og pull-ups. En vakker dag klarer jeg tre stykker.

Er du forfengelig?

Ja, det vil jeg si. Noen ganger for mye, andre ganger for lite.

Har du en tatovering du ønsker å vise?

Den siste jeg tok er et lite smilefjes på tommelen. Hvis jeg viser den til folk ler eller smiler de, og den får også meg til å smile hver dag.

Er du en maximalist eller minimalist?

Maksimalist! Dessverre?

Er du Introvert eller Ekstrovert?

Jeg er en ekstrovert introvert. Altså en ambivert. Jeg elsker å være sosial, men bare en dag om gangen. Så må jeg lade batteriene mine alene i noen dager før jeg orker å være sosial igjen. Jeg er utadvendt, men med en introverts overtenkning. Det verste jeg vet er å legge planer langt frem, og det beste jeg vet er når planer blir avlyst. Jeg har også problem med å være spontan, men når jeg først er det, er det det gøyeste jeg vet.

Hva begeistrer deg?

God, plantebasert mat.

Hva er du redd for?

At noe skal skje med hunden min Luna når jeg er vekke fra henne.

Har du hatt en interessant drøm i det siste? Om hva?

Håhå! Jeg har mareritt rundt tre ganger i uken, og det er jo ikke så gøy. Men så klarer jeg også av og til å styre drømmene mine, som for eksempel at jeg kan bestemme når jeg skal fly, eller hvis jeg våkner, men vil inn i drømmen igjen, klarer jeg det også. Så drar jeg ofte tilbake til de samme stedene i drømmene mine. På godt og vondt. Og føler ofte at når jeg kommer til nye steder, så har jeg vært der før i drømmene mine... noe jeg har blitt ertet for, men sånn er det! Da jeg var liten hadde jeg vanskelig for å skille drøm og virkelighet også. Sånn er det vel når du er en litt fjern, drømmende person. Jeg husker alltid det jeg drømte om når jeg våkner, og i natt var det om min kjære bestemor. Etter hun gikk bort drømmer jeg ofte at hun er i live igjen og at jeg får en siste dag med henne.

Favoritt dyr?

Hunden min Luna.

Favoritt mat?

Vietnamesisk! Bahn mi, sommerruller, nudler, suppe, karri, tofu... namnamnam.

Favoritt sport?

Jeg liker best å svømme. Ellers synes jeg all sport er utrolig kjedelig å se på.

Favoritt kjøretøy/transportmiddel?

Båt! Egentlig ville jeg bli matros.

Din Livsfilosofi?

Veganisme. Vær grei, mot deg selv og andre.

Har du et forhold til religion?

Den offentlige barneskolen jeg gikk på tvang oss til å gå i kirken hvor presten sa at alle homofile kom til å brenne i helvete. Mamma skrev i meldeboken at jeg ikke skulle gå i kirken om jeg ikke ville, så da var det heldigvis slutt på det. Ellers måtte jeg melde meg ut av statskirken både en og to (pass på!) ganger, selv om jeg aldri er blitt døpt. Jeg er agnostiker, og synes ikke noen religioner er verre eller bedre enn andre. I mine øyne leder religion mer til krig, elendighet, påtvunget livssyn, lemlestelse og død, enn tro og kjærlighet.

Noe som du irriterer deg over?

Masse! At folk ikke er veganere, at Palestina fortsatt er okkupert og at vi har fattigdom i Norge.

Noe du angrer på?

Selvfølgelig, men jeg har forhåpentligvis lært av mine feil også. Det er vel derfor vi må gjennom de.

Hvilket forhold har du til musikkjournalistikk?

Jeg prøver å ikke la det gå for mye inn på meg, enten det er bra eller dårlig. Det er jo merkelig at én person sin subjektive mening skal få være med å påvirke hvordan det går med bandets fremtid. Så vet jeg jo at mange journalister ofte ikke har tid til å høre gjennom en hel plate før de anmelder den, og så slenger de på et terningkast for lavt fordi de allerede hadde så mange høye i det nummeret... noe som er helt forkastelig. Og både med Razika og Embla and the Karidotters er det anmeldelser som fokuserer på hvordan vi går kledd, men det leser jeg aldri om mannlige artister eller band.

Hvor oppdaterer du deg på musikk?

Klassekampen, NRK, radio og sosiale medier.

Leser du musikktidsskrifter, hvilke?

Klassekampens musikkmagasin.

Papir eller skjerm?

Begge deler når det gjelder nyheter. Bøker vil aldri bli lest på skjerm for meg.

Nettsteder om musikk som du besøker ofte?

Skal ikke lyge på meg noe her... er dårlig på å oppdatere meg på ny musikk.

Har du noe forhold til platebransjen?

Litt for åpent spørsmål. Jeg har gitt ut fem plater med fire forskjellige plateselskap, så ja, jeg har et forhold til platebransjen. Platebransjen kan være jævlig, og den kan være fantastisk. Jeg er veldig fornøyd med å være i stallen til Die With Your Boots On Records, som er et sub-label til Jansen.

Har du noen personer som har er? viktig for din musikksmak?

Kjæresten min, Hakan, viser meg stadig musikk som både faller i smak og som jeg ikke liker i det hele tatt. Han fikk meg til å like Taylor Swift for eksempel, og er ellers mye flinkere enn meg til å holde seg oppdatert på alt det nye som kommer ut. Vi kan diskutere musikk på en måte som utfordrer meg, men ellers er vel alle bandmedlemmene mine viktig for min musikksmak. De spiller alle i andre band som jeg ser opp til og når jeg ser de spille blir jeg veldig inspirert og stolt og begynner gjerne å høre på band og artister som jeg ellers ikke hadde hørt om, som de er inspirert av igjen.

En mentor som du har lært noe spesielt av?

Jeg har ikke hatt en mentor, men en venn av meg (vokalist i The Real Jobs, Bryn Bowen) sa en gang til meg da jeg var veldig nervøs før en konsert at jeg ikke kommer til å bli verdens beste gitarist, vokalist eller låtskriver, men at jeg allerede er den beste til å gjøre akkurat det jeg gjør. Så da må jeg bare vise folk den beste versjonen av meg, ha det gøy og gi alt.

Hvor viktig er det tekniske utstyret for deg når du lager eller spiller musikk? Favoritt «dippe-dutt»?

Ikke noe opptatt av dette i det hele tatt. Teknisk utstyr er mer angstfremkallende enn noe annet. Jeg kjøpte meg el-gitar i fjor, men har nesten ikke spilt på den fordi jeg føler meg ikke god nok til å spille på en så kul og fin gitar som den. Trist, men sant. Jeg skal gjøre noe med det i år! Det er en Gretsch G2622T Streamliner, og den har en bigsby som må være min favoritt-dippedutt!

Hva er de viktigste inspirasjonskildene når du lager musikk?

Hvordan jeg har det, hva jeg vil fortelle og mest av alt hvorfor jeg vil videreformidle det.

Favoritt instrument?

Pedal steel.

Favoritt produsent?

Det har jeg ikke. Enda!

Favoritt Studio?

Dette har jeg heller ikke enda!

Favoritt-plateselskap?

Die With Your Boots On Records!

Beste/fineste sangen til en begravelse?

Jeg vil at min begravelse skal være mer enn feiring av det livet jeg hadde, enn en sørgedag. Det hadde det vært komisk å spille «Cheek to cheek» med åpningen som er «heaven, I’m in heaven» (noe jeg ikke tror på, men hvem vet hva som skjer etter døden...?) så kan folk le og gråte om hverandre mens de danser og klemmer hverandre. Så vil jeg at de skal gå kledd så fargerikt eller svart som de vil, gjerne ha på seg cowboyhatt, det skal være åpen bar og vegansk food truck med meksikansk mat og alle musikervennene mine som har overlevd meg skal spille og folk skal tenke «faen, denne festen hadde Embla likt!».

Er det en musiker eller band som har fått altfor lite oppmerksomhet?

Embla and the Karidotters!

Har du noe du vil spørre deg selv om?

Hvordan vil jeg leve og hva kan jeg gjøre for å oppnå det? Jobb mot målet hver dag!