Plateprat med Knut Jonas Sellevold

Knut Jonas Sellevold (DJ/musikkprodusent/komponist/lyddesigner m.m.) er fra Sauda i Ryfylke. Mange husker ham kanskje fra Elektrofant og som King Knut. Nå er han tilbake, og vi har stilt ham noen spørsmål som leder til noen gode lyttetips.

Beskriv deg selv med minst 5 ord.
Ryfylking bosatt i Bergen, nylig hjemvendt fra London etter 17 år i den engelske hovedstaden. Artist, produsent, akademiker, samboer, livselsker.

Du er også DJ, når liker du deg best bak platespillerene?
Jeg har de siste 8 årene drevet et lite konsertsted i Øst-London kalt SJQ, og har hatt mang en legendarisk kveld bak platespillerne i kjelleren gjennom årene. Et DJ-sett kan fort bli låst i en stilart eller et tempo, men jeg liker best å dykke dypt og bredt i mine musikalske valg for dansegolvet. Når danserne er med på den eklektiske dynamikken og vil bli med på reisen, trives jeg best. Da kan det gå fra bass-tung dub, spirituell jazz, via krautrock og til Detroit techno på en kveld.

Foto: Amani Al-Kidwa

Du er flink til å få folk til å danse, men hvilken låt får deg garantert ut på dansegulvet?
Beyonce – Deja Vu

Her på biblå ønsker vi å løfte frem bra musikk og inspirere til nye lytteopplevelser. Hva hører du på for tiden?
Platesamlingen står for tiden på lager i London, så det har blitt mest digital lytting om dagen. En rask kikk på telefonen viser at det har gått mye i Bachir Attar - In New York, Iration Steppas - Dubz From De Higher Regionz, Et Cetera - Knirsch og en del plater fra den belgiske labelen Stroom, bl.a. artistene Merope og Kiri-Uu som kombinerer baltisk kor- og folkemusikk med elektronika og ambient.

5 favorittalbum?
Jeg har vel egentlig ikke 5 favoritt-album, men om jeg skulle velge 5 plater som satte dype spor i ungdomsalderen og fremdeles er blant favorittene, kommer disse høyt:

- Sly & The Family Stone – There’s A Riot Going On

- The Meters – The Meters

- Massive Attack Vs Mad Professor – No Protection

- Goldie - Timeless

- D’Angelo - Voodoo

5 favorittlåter?
Igjen er det et spørsmål som er i evig forandring, men 5 akkurat nå:

- Vince Staples – Magic

- Zaza - Nduzangou

- Yosa Peit - Curls

- Dreamcastmoe – L Foot, Right

- Bodytronixxx – Waitin’

Overvurdert plate?
Jeg er mer interessert i de undervurderte.

Det tøffeste platecoveret du kjenner til?
Jeg er en stor fan av designstudioet Hipgnosis som lagde noen ikoniske albumcover på 70-tallet for bl.a. Pink Floyd, Led Zeppelin og Yes. Peter ‘Sleazy’ Christopherson var en av designerne, og startet senere Throbbing Gristle og Coil, to personlige favoritter innen industriell musikk fra England.

Samler du på plater? Hvorfor?
Jeg har akkurat pakket ned platesamlingen i London, og spørsmålet var akkurat dette. Hvorfor? Med mer enn 30 tunge esker fulle av et plastprodukt i papp, begynner man å lure... Jeg har bevisst holdt samlingen til ca. 1000 plater i mange år, og selger også unna ting etter hvert som jeg kjøper nytt. Mer enn å ha en komplett samling, liker jeg å omgi meg med de platene jeg til enhver tid lytter til. Noen har vært der lenge, mens andre er relativt ferske. Platene jeg kjøper nå er kanskje litt mer nisje, der interessen ofte går mot mer sjeldne og obskure ting, men alltid med musikk jeg digger i alle sjangre.

Favoritt blant fysiske platebutikker?
Jeg skal holde meg til London hvor jeg har bodd de siste 17 årene, og hvor det har dukket opp en rekke gode sjapper i senere tid. Verdt å nevne er bruktbutikkene Atlantis Records og Tome Records i Hackney, som ligger ca. 5 min gange fra hverandre og alltid har et interessant utvalg i alt fra post-punk, indie, hip hop og jazz til high life, reggae og techno. For ny vinyl er Honest Jons i Portobello Road fremdeles den beste, med et bredt utvalg av techno, house, dub, reggae, jazz, hip hop og musikk fra alle verdenshjørner.

Om du måtte velge: Kraftwerk vs. Rolling Stones?
Kraftwerk. Og spesielt de fire første platene fram til og med Autobahn. Liker selvfølgelig hele katalogen mer eller mindre, men de første platene har et spennende skjæringspunkt mellom analog og elektronisk eksperimentering, levende instrumenter og teknologi. Kanskje litt mer menneskelig enn de senere platene.

Raga Rockers vs. deLillos?
deLillos. Hjernen Er Alene er en favoritt.

Madonna vs. Dolly Parton?
Stor fan av begge. To pop-artister uten sidestykke som har bidratt til å bryte ned mange barrierer for hva det betyr å være kvinne i musikkbransjen. Dessverre er det fremdeles en lang vei å gå, men kompromissløsheten til Madonna og Dolly Parton bør fremdeles være en inspirasjon og et eksempel for oss alle. The Immaculate Collection med Madonna er en personlig favoritt.

Morrissey vs. Ed Sheeran?
Jeg har aldri hatt et spesielt forhold til hverken Morrissey eller musikken hans, og det hjelper ikke at jeg synes han er blitt en utrivelig gammel gubbe med årene. Ed Sheeran virker i så måte som en hyggelig fyr, selv om jeg ikke kjenner til musikken hans.

Sondre Bratland vs. Salif Keita?
To artister jeg har stor respekt for. Sondre Bratland er kanskje en av de flotteste stemmene i Norge, og har gjort en utrolig jobb for folkemusikken. Jeg har en mastergrad i etnomusikologi fra London, og en av professorene mine var Lucy Duran, som produserte de første platene til Toumani Diabate fra Mali. Hun kjente og jobbet med mange av de største artistene fra Vest-Afrika, og jeg husker spesielt godt historiene om hennes møter med Salif Keita, en mann med et stort hjerte og et like stort ego (ifølge Lucy). Min favorittplate med Salif Keita er bandet hans Les Ambassadeurs Internationaux selvtitulerte plate fra 1978. Disco, pop og reggae møter tradisjonell musikk fra mandinka-kulturen.

Peter Tosh vs. Bunny Wailer:
Jeg er en stor fan av reggae og dub, men har aldri har vært spesielt betatt av Bob Marley eller The Wailers, selv om jeg respekterer og liker musikken. 17 år i London har satt sine spor, og spesielt den karibiske kulturen er noe som alltid vil være med meg videre. Ikke minst er dub og reggae-musikken som kom fra Storbritannia en stor inspirasjon på min egen musikk, fra Adrian Sherwood og labelen hans On U-Sound, til dub-produsenter som Jah Shaka, Mad Professor og Aba Shanti. Min neste EP som King Knut er et samarbeid med den jamaicanske dancehall-artisten I Jahbar, som også er nevøen til Congo Ashanti Roy fra The Congos.

Vinyl, CD, kassett eller strømming når du spiller musikk hjemme? Om du skulle angi en omtrentlig %-fordeling?
For tiden er det mest digitalt. Jeg prøver å kjøpe det meste direkte fra plateselskap eller artister på Bandcamp, men det hender det blir litt strømming på Tidal også. Er platene i hus, spilles det mest vinyl.

Hvilke 5 plater har påvirket/inspirert deg mest de siste 5 årene?
- Seekers International – RunComeTest EP. Et kollektiv av produsenter fra Canada via Filipinene som har redefinert lyden av dub og dancehall de siste årene.

- Vince Staples – FM! Mange sverger til Kendrick Lamar, men for meg er Vince Staples den største rapperen akkurat nå. Denne plata og oppfølgeren Vince Staples som var produsert av Kenny Beats er to av de beste rap-platene for meg de siste årene.

- Shabjdeed & Al Nather – Sindibad El Ward. Denne plata setter politikken i sentrum av rappen igjen. Shabjdeed er en palestinsk rapper basert i Ramallah, og skildrer virkeligheten og hverdagslivet i de okkuperte områdene på Vestbanken på usminket vis gjennom både musikk og tekst. Den ble senere gitt ut på vinyl av plateselskapet Hundebiss i Italia. En moderne klassiker.

- Various: Music Of Xinjiang: Kazakh & Uyghur Music Of Central Asia. Laurent Jeanneau aka Kink Gong er en slags amatør-etnograf som har tatt på seg oppgaven med å ta opp musikk fra kulturer som er i ferd med å forsvinne, spesielt i Sør- og Øst-Asia. Han blir ofte kritisert for å ha en kolonialistisk mentalitet i arbeidet sitt, men denne musikken hadde nok ikke blitt hørt av andre om han ikke dokumenterte den. Denne samlingen er fra nordvest-Kina, hvor Uyghur-kulturen står i fare for å bli utryddet av kinesiske myndigheter. Det er en utrolig samling med musikk og et must for alle som er interessert i verdensmusikk eller folkemusikk. Sublime Frequencies og Akuphone har gitt ut en del av opptakene hans på vinyl, men det finnes mer i digitalt format på Laurent’s Bandcamp-side.

- Les Filles de Illighadad - Les Filles de Illighadad. Denne duoen kommer fra en liten landsby i det sentrale Niger, og spiller akustisk gitarmusikk i tuareg-tradisjonen. Hypnotisk, meditativt og vakkert.

Noen ord om en spilleliste du vil dele?
Four Tet’s personlige spilleliste på Spotify er interessant fra et artist- såvel som musikalsk perspektiv. Med nesten 2000 låter og stadig voksende er den en refleksjon av Kieran Hebden’s personlige lytteopplevelser i hverdagen, samtidig som den leker med og utfordrer Spotifys spillelistekultur. Et mer variert musikalsk univers skal du lete lenge etter.

En musikkbok du vil anbefale?
Jeg fullførte akkurat Dilla Time: The Life and Afterlife of J Dilla, som var et interessant innblikk inn i livet og karrieren til en av mine favorittprodusenter. Det beste med boken var at Dilla ikke ble satt på en pidestall som noen kanskje har gjort etter hans død, men at mer problematiske sider av personligheten og livet hans også ble tatt fram i lyset.

En roman som gjorde inntrykk på deg?
Nå begynner det å bli lenge siden jeg har lest en roman, det går mye i faglitteratur her om dagen. Tarjei Vesaas’ Kimen og Fuglane er vel de som fremdeles står sterkest i hukommelsen som romanopplevelser, men nå gleder jeg meg også til å lese Werner Herzogs første roman, The Twilight World.

Musiker/DJ som du har stor respekt for?
DJ Sotofett fra Bergen er en musiker og DJ jeg virkelig respekterer og som har et utrolig mangfold i uttrykket hvor alt likevel funker, fra digi-dub til acid house til folk-ekskursjoner og disco.

Minneverdig musikkøyeblikk?
På en varm juli-kveld sensommeren 2019 hadde vi reggae- og dublegenden Dennis Bovell som DJ i kjelleren på SJQ. Han er blant annet kjent fra bandet Matumbi og for å ha startet lovers rock-sjangeren i England på 70-tallet. Grunnet varmen var det kun 10 av oss som var til stede denne svette juli-kvelden, men Dennis storkoste seg med en iPad bak platespillerne og ga oss smakebiter fra hele hans karriere som produsent. Etter stengetid fikk han en flaske Mount Gay Rum som del av betalingen, og vi endte opp med å sprette flaska og sitte oppe til fem om morgenen, mens Dennis fortalte historier natten lang.

Beste konsertopplevelse?
To. Den ene var D’Angelo på Quart-festivalen 2000. Jeg så aldri Prince live, men denne konserten er kanskje det nærmeste jeg vil komme en genierklært musiker av hans kaliber. Et mer forrykende liveshow har jeg aldri vært vitne til siden, og for de som er interessert, ligger det noen YouTube-klipp oppe fra den samme turneen hvor man kan ane hvilken energi D’Angelo bragte på denne turneen sammen med bl.a. Questlove på trommer og Pino Palladino på bass.

Den andre var en konsert vi arrangerte på SJQ med den mauretanske artisten Noura Mint Seymali.
Noura turnerte sammen med mannen sin og barnet sitt, som da var baby. Noura ba meg passe på vogna med babyen oppe i baren mens de spilte i kjelleren. Midt under konserten begynte babyen å gråte, og jeg ga tegn til Noura som gikk av scenen, kom opp og ammet babyen mens bandet fortsatte å spille. Etter å ha lagt babyen sovende tilbake i vogna, gikk hun ned og fortsatte konserten til stormende applaus fra et intetanende publikum. Et utrolig øyeblikk og en utrolig konsert!

Favorittfestival?
Jeg er ikke en festivalgjenger, men Numusic i Stavanger var en magisk reise så lenge den eksisterte og jeg har truffet mange helter der opp gjennom tidene, som Carl Craig i en sofa bak scenen eller krautlegendene Harmonia på grillfest i Pedersgata.

Drømmejobb?
Jeg hadde vel drømmejobben da jeg drev et utested i London, men nå ser jeg fram til den neste drømmejobben som er å undervise i musikk og alle dens aspekter til den nye generasjonen.

Har du noen hobbyer eller interesser utenom musikk?
Jeg ser fram til å gå mer tur i fjellet nå som jeg er tilbake i Norge og ellers liker jeg brødbaking, matfermentering og matlaging generelt. Og lesing av alskens faglitteratur, enten det er antropologi, sosiologi, psykologi, nevrologi, natur- eller musikkvitenskap.

Hvordan tror du dine venner oppfatter din musikksmak?
Altomfattende.

Første plate som du kjøpte for egne penger?
Det må ha vært Bonnie Tyler – Bitter Blue på kassett. Min tidlige musikksmak på egne premisser var ofte preget av det som var populært blant kidsa på barneskolen i Sauda.

Er det en musikksjanger som du hører veldig lite på?
Det blir lite rock om dagen.

Noen musikksjangere som du gjerne skulle ønske å bruke mer tid på?
Det kommer utrolig mye spennende elektronisk musikk fra det afrikanske kontinentet om dagen, enten det er hausa fra Nigeria, amapiano fra Sør-Afrika, eller beinhard, eksperimentell elektronika fra Uganda. Jeg har kanskje hørt en låt her og der, men så oppdager jeg plutselig at det er en hel scene med lignende musikk jeg kan utforske. Så var det det med tiden da...

Hvor gammel var du når du «oppdaget» musikken og hva gjorde at du ble hekta?
Det var alltid musikk i hjemmet da jeg var liten, men musikkinteressen satte for alvor inn i tenårene gjennom å lese musikkmagasinet Beat og kjøpe alt som fikk god karakter. Innerst i en fjord i Ryfylke tidlig på 90-tallet var ikke den mest optimale plassen å få med seg strømninger i populærmusikken på, men Beat var en god guide i disse årene.

Hvilken type musikk preget deg når du var liten?
Først min fars platesamling og musikk i kirken og på bedehuset, deretter popmusikk fra radio eller det som sirkulerte blant kidsa på barneskolen. Jeg var alltid en åpen lytter, og fant en grunn til å like det meste.

Hvilken type musikk likte dine foreldre?
Min far var organist og det ble mye salmesang i kirken på søndagen, men hjemme gikk det i Aretha Franklin, Dr. John, Crusaders, Paul Simon og Beatles eller Rolling Stones. Det sakrale og sekulære gikk hånd i hånd i barndommen, og selv om jeg ikke er religiøs i dag, setter jeg utrolig stor pris på religiøs musikk, enten det er folketoner fra Norge, gospel fra USA eller qawwali fra Pakistan.

Hva gjorde at du selv ønsket å begynne med musikk?
Jeg begynte tidlig å spille piano, men det var først i tenårene at jeg tenkte musikk var noe jeg ville holde på med. Det å lytte til musikk var en måte å drømme seg ut i verden på. Når man er støkk i en fjord med skiftarbeid og fjell på alle kanter, bidro musikken til en frihetsfølelse utover mine nærmeste omgivelser, og jeg drømte om London, Bristol, LA og andre verdensmetropoler hvor musikken strømmet ut ifra.

Har musikksmaken din endret seg?
Helt klart. Musikkinteressen siden jeg var ung har ofte bestått i å oppdage og lytte til klassikere for så å bevege meg videre, men nå befinner vel det som interesserer meg mest på motsatte ender av skalaen. Det kan være alternativ musikk enten det er klassisk, elektronika, folkemusikk eller støyende droner laget på modular synth på den ene siden, og mer mainstream pop, r’n’b og hip hop på den andre siden, i tillegg til oppdagelser av ‘ny’ gammel musikk. Generelt vil jeg si at rock og lignende stilarter er så å si fraværende i mitt liv på dette tidspunktet bortsett fra et par hederlige unntak.

Er du nostalgisk?
Nei, egentlig ikke. Jeg lytter av og til på favoritter fra ungdomsårene en gang iblant, men så er det stopp. Jeg er fremdeles interessert i nye uttrykk og muligheter i musikk, og liker å ha en finger på pulsen i det meste som foregår. Og så oppdager jeg stadig ting som gikk meg hus forbi da jeg var yngre, spesielt fra 90-tallet.

Hvilket forhold har du til musikkjournalistikk? Hvor oppdaterer du deg på musikk? Leser du musikktidsskrifter, hvilke? Papir eller skjerm?
Jeg bruker mye platebutikker online til å oppdatere meg, som Honest Jons eller Allnightflight Records i Manchester, litt etter hva jeg er ute etter. Jeg foretrekker å se et cover som ser spennende ut og sjekke ut lydklipp online framfor å lese en anmelders synsing før jeg kjøper en plate. Jeg abonnerte på The Wire en stund, og favorittspalten var Invisible Jukebox, hvor artister spiller musikk for hverandre og deretter må gjette hva det er.

Har du noen personer som var viktig for din musikalske utvikling? Pianolæreren min på videregående, Odd Erik Ognedal, oppfordret meg tidlig til å satse på låtskriving og det skapende, noe som ble starten på den reisen jeg fremdeles er på.

En mentor som du har lært noe spesielt av?
I London har jeg vært omgitt av en rekke DJer og platesamlere som har gitt meg uendelig mye kunnskap og åpnet mange dører til ny og ukjent musikk, både fra fortid og nåtid. DJ Cherrystones har vært en venn, støttespiller og inspirasjon gjennom mange år, og i den senere tid har jeg lært mye av Ernesto Chahoud, en libanesisk venn, DJ og platesamler med dyp kunnskap om populærmusikk fra Midtøsten og Nord-Afrika, spesielt libanesisk pop, jazz og disco fra 1970- og 1980-tallet.

Hvor viktig er det tekniske utstyret for deg når du er ute og spiller plater?
Det er en trend nå i London med audiofile lydanlegg i barer og DJer skal ha rotary-miksere og alskens dingser som visstnok forbedrer lyden. Jeg føler det fort handler mindre om musikken og mer om utstyret til tider. Selv er jeg fornøyd med en god gammeldags to-kanals mikser, et par Technics 1210 og høyttalere med god bass.

Hva spiller du musikk på hjemme?
Jeg har en Technics 1210 i stua, en Nuo Ecler 2.0 mikser og et par Yamaha studiohøyttalere.

Akustisk eller elektrisk?
Ja takk, begge deler.

Falskt eller Auto-Tune?
Jeg var ikke en tilhenger av auto-tune da det først ble en farsott i hiphop, men nå ser jeg det mer som et verktøy på lik linje med andre verktøy i musikkproduksjon. Det er vel enda et eksempel på en teknologi som er ment for en ting (finstemming av vokalopptak), men som ble til noe helt annet gjennom den ekstreme settingen som ble oppdaget litt tilfeldig og brukes i dag, litt som Roland-303 og acid house. Når det er sagt, har jeg ingen problemer om det av og til låter litt falskt.

Favoritt produsent(er)?
Madlib, J. Dilla, Rudy Van Gelder, Rick Rubin

Favorittinstrument?
Roland Juno-60

Favorittstudio?
Hjemme på soverommet med et par synther, mikrofon, laptop og headset på.

Favoritt plateselskap? Kan jeg velge 5?

- Trilogy Tapes for frampå elektronika og techno

- Bokeh Versions for frampå dub, dancehall og industriell post-punk

- International Anthem for frampå jazz

- Hubro for frampå norsk musikk

- Akuphone for frampå musikk fra rundt i verden

Er det en musiker eller band i Stavanger som har fått altfor lite oppmerksomhet?
Qrt – Love For Lightning fra 2006 er en av de beste elektronikaplatene fra Stavanger gjennom tidene.

Har du noe du vil spørre deg selv om?
Ble drømmen til virkelighet?

En eller annen som du sender stafett pinnen videre til, sammen med en låt denne personen burde høre?
Da sender jeg den videre til Sigbjørn Håland fra bandet Nylenda, sammen med låten Blackpool Late Eighties av James Holden.

Alle sangene: