Hva leter du etter?
Portrett av Emilie Eie

Plateprat med Emilie Eie

Musikkbibliotekar Olav Nilsen slår av en prat med Emilie Eie.

Hei! Har nettopp lytttet til noen av dine låter som jeg likte kjempegodt, så nå skal det bli spennende å høre hva du liker, og hva som inspirerer deg når det kommer til musikk og litt annet.

Om noen spanderer?
Jeg er ikke vanskelig og blir glad for en vanlig pils hvis det er en venn som spør! Hvis personen som spanderer er en jeg ikke liker så godt, så kan jeg gjerne be om noe dyrere, for eksempel White Russian eller Pornstar Martini.

Beskriv deg selv med minst fem ord.
Musiker og låtskriver i slutten av tjueårene som brenner for det lokale musikkmiljøet. For tiden driver jeg utøvende innen musikk, jobber litt i platebutikk, AKKS og mener av og til ting i Stavanger Aftenblad. Spiller og/eller skriver som soloartist og med prosjektene VALP, Vok Ens og Kåte Klør.

Emilie Eie i konsert foto Svein Erik Fylkesnes

Her på Biblå ønsker vi å løfte frem bra musikk og inspirere til nye lytteopplevelser.

Tre favorittalbum? Greit med fem?
The Black Parade - My Chemical Romance.
The Kick Inside - Kate Bush.
Horehound - The Dead Weather.
Pet Sounds - The Beach Boys.
Distraction Pieces - Scroobius Pip

Tre favorittlåter?
Cut like a buffalo - Dead Weather.
Windmills of your mind - Dusty Springfield.
Birthday - The Sugarcubes

Hva har du hørt på de siste dagene?
Prosjektene til Jack White går alltid på repeat, men albumet «Lazaretto» har blitt spilt ekstra mye i det siste. Har også en hangup på Blood Red Shoes’ singel «Morbid Fascination» og har dermed gjenoppdaga «Box of Secrets»-albumet. Pluss de siste albumene til Ezra Furman og Julia, Julia som ble sluppet i høst.

Det tøffeste platecoveret?
Vanskelig å velge ett, men jeg har alltid likt Lionheart av Kate Bush.

Lionheart av Kate Bush platecover

Samler du på plater?
Jeg har samlet på vinyl siden slutten av tenårene, og startet vel et par år før jeg faktisk fikk meg platespiller. Foreldrene mine hadde en hel haug med vinyl som de ga bort rett før jeg fant ut av vinyl var fett, så det svir fremdeles litt hver gang jeg tenker på det. Før det kjøpte jeg alltid CDer eller lånte dem på musikkbiblioteket på Sølvberget for å legge inn låtene jeg likte på iPoden min, som jeg brukte natt og dag. Det er herlig å slippe å dra på en disc-man når man er ute og vil høre på musikk, men det er noe digg med å ikke kunne «shuffle»-lytte på musikk. Jeg kan snakke om hvordan lyden man streamer ikke er det samme som å høre en vinylplate, men for meg handler det mest om at jeg får en helt egen tilhørighet til musikken når jeg kan holde en plate fysisk i hendene. I tillegg vet jeg at jeg har støttet musikerne eller platebutikken med pengene jeg brukte, i stedet for å kun betale et månedlig beløp til Spotify.

Gammel logo for Musikkbiblioteket på Sølvberget

Favoritt blant fysiske platebutikker?
Alle! Mer av det! Men jeg er nok også litt partisk og vil trekke fram Vinylpalass, hvor jeg har jobbet i flere år. Det skjuler seg mange skatter blant bruktdelen av butikken og jeg synes det er gøy med en butikk hvor man blir oppfordret til å ta seg tid og bla gjennom alle hyllene framfor å kun droppe innom for én spesifikk plate. Jeg har funnet vanvittig mange rå plater ved å bare kikke rundt i en time og prøve lykken.

Om du måtte velge:
Beatles vs. Rolling Stones: Beatles.
Sun Ra vs. Ornette Coleman: Ornette Coleman.
deLillos vs. Kjøtt: Kjøtt, selv om «Hjernen er alene» er en av mine klare yndlingslåter.
The Pretenders vs. Madonna: Madonna.
Billie Eilish vs. Adele: Billie Eilish


Vinyl, CD, kassett eller strømming?
Ville gjettet på en ganske jevn 50/50 mellom vinyl og strømming når jeg lytter hjemme, men muligens litt overvekt på strømming fordi jeg liker å ha framme live-opptredener på YouTube. Kassett har jeg ingenting å spille på, og CD-er spiller jeg omtrent utelukkende når jeg låner bilen til faren min.

Hva spiller du musikk på hjemme?
Jeg spiller helst vinyl i stua. Hvis jeg vil høre på musikk som mangler i samlingen, blir det på en bærbar, men god høyttaler, via strømmetjenester eller musikk jeg har kjøpt digitalt. Helst bruker jeg Bandcamp, men det blir også Spotify.

Tre låter for å hylle kjærligheten? Ble visst fem igjen!
Love interruption - Jack White.
Blue Blood Blues - The Dead Weather.
Garbage Truck - Sex Bob-Omb.
Fell In Love With a Girl - The White Stripes.
I Wanna Lose - L. A. Witch

Hvilke tre plater har påvirket/inspirert deg mest de siste tre årene?
Jeg kunne valgt omtrent hva som helst av det Jack White har laget, men hvis jeg skulle trukket fram én plate som har skilt seg ut, så måtte det vært Boarding House Reach. MY WOMAN av Angel Olsen er også en plate jeg har hørt ihjel og Live in London-plata av Regina Spektor.

Noen ord om en fet spilleliste du vil dele?
Jeg liker best å lage mine egne, så hvis du vil inn i regnfull, mørk og litt nostalgisk høststemning, så kan du sjekke ut nuclear autumn:

Noen musikkbøker du vil anbefale?
Jeg leser egentlig ikke så mye bøker, men jeg har en samling musikkbøker som jeg liker å bla i, selv om jeg har aldri lest noen av dem fra start til slutt i én go. Liker godt å lese i Neil Strauss’ «Everybody loves you when you’re dead». Den består av utdrag fra en haug intervjuer han gjorde av veldig mange kjente kulturpersonligheter for Rolling Stones Magazine i løpet av en rekke tiår.

Everyone loves you when you're dead and other things I've learned from famous people av Neil Strauss bokforside

Musiker/DJ som du har stor respekt for?
Aaaaaltfor mange, men for å nevne et navn som ikke allerede går igjen i noen av de andre spørsmålene, vil jeg si Lizzo. Rå attitude, killer stemme og et friskt pust innen kommersiell musikk. For ikke å snakke om god og viktig representasjon i musikkbransjen. Skulle gjerne både gått på konsert, diskutert musikk og drukket tequila med henne.

Minneverdig musikkøyeblikk?
Kunne valgt mellom flere, men ett må være da jeg så One Direction på Wembley Stadium. Jeg var 19 og hadde ikke vært på veldig mange store konserter ennå, og det mest intense jeg hadde opplevd fram til da var Ozzy Osbourne på Rått og Råde-festivalen. Jeg har ofte sagt at jeg opplevde 1D-publikummet som vår tids Beatles-hysteri. Vi sto noen meter fra scenen, og allerede før oppvarmingsbandet hadde kommet på scenen, talte jeg fire tenåringsjenter fra der jeg sto, som skrek til de svimte av og måtte bli hjulpet ut av sikkerhetsvaktene. Interessant å oppleve. Selve det musikalske var forøvrig helt ok.

Foto: Kris Krug , CC BY-SA 2.0 via Wikimedia Commons

Beste konsertopplevelse?
Jack White i London i juni i år sammen med kjæresten min. Killer musikk og energi og opptreden sammen med den eneste jeg kjenner som kanskje er enda større White-fan enn meg selv. I tillegg så må alle i publikum skru av mobilene sine og legge i en liten lomme som blir låst, så man får ikke bruke telefonen igjen før konserten er ferdig. Jeg hadde glemt hvor digg det faktisk er å slippe å se tusen menneskers mobilskjermer mellom meg og bandet på scenen. I tillegg er jeg bare rundt 1,63 høy, så de fleste mennesker er allerede høyere enn meg på konsert, om jeg ikke i tillegg skal klare å se over armene til folk. White hadde alle sin oppmerksomhet hele tiden han spilte (jeg aner ikke hvor lenge han spilte heller, fordi den eneste klokken jeg har er mobilen min). Gleder meg til neste mulighet til å se han live igjen.

Favorittfestival?
Jeg har egentlig ikke vært på så mange festivaler, så jeg klarer ikke helt å plukke ut en. Jeg går derimot på Musikkfest hvert år i Stavanger og har vært aktiv i booking-delen de siste årene og jeg elsker det den dagen står for. Den gir folk en gylden anledning til å sjekke ut lokal musikk, uavhengig av hvor etablerte de er, hvilken sjanger de spiller og hvor gamle utøverne er. I tillegg synes jeg det er fresht med en festival hvor alle stiller på de samme scenene og ingen navn på plakaten er større enn noen andres.

Drømmejobb?
Egentlig det jeg gjør nå, som er å være musiker, men det som hadde gjort det enda noen hakk bedre hadde vært om noen kunne tatt det kjedelige papirarbeidet som følger med for meg, slik at jeg kunne hatt fullt fokus på å være kreativ, lage musikk og spille konserter.

Har du noen hobbyer eller interesser utenom musikk?
Jeg er glad i film, spesielt skrekkfilmer, men de filmene som gir meg mest glede er kalkunfilmer, eller såkalt «dårlig» film. Samlet på DVD-er da jeg var yngre og har ikke kvittet meg med noen av dem. I den samlingen har jeg masse sært som jeg kjøpte fra bruktdelen av GameStop og som jeg aldri har funnet på streamingsider. Noe av det kjekkeste jeg vet er å se film med andre og diskutere dem, og jeg er omtrent akkurat like underholdt når jeg ser noe jeg virkelig elsker, som når jeg ser noe jeg hater.

Emilie Eie portrett
The psychotronic video guide av Michael J. Weldon bokforside

Hvordan tror du dine venner oppfatter din musikksmak?
Kommer nok veldig an på hvem du spør og hva de selv hører på, men tror de fleste ville kalt den variert og til tider litt sær.

Er det en musikksjanger som du gjerne skulle brukt mer tid på?
Hip-hop! Det er en sjanger jeg har blitt mer og mer glad i, spesielt etter jeg ble eldre. Da jeg var yngre var jeg ikke klar over hvor variert den musikken kan være, dermed var jeg ikke interessert i å utforske den på samme måte som mange andre sjangre. Fikk øynene opp for Childish Gambino da «Because the Internet» kom ut i 2013, og det ble en viktig oppvekker for meg.

Hvor gammel var du når du «oppdaget» musikken og hva gjorde at du ble hekta?
Musikk har alltid vært en del av hverdagen min, føles det som. Jeg har alltid sunget og begynte tidlig i korps, men jeg begynte nok å få et mer bevisst forhold til hva slags musikk jeg selv syntes var kul mot slutten av barneskolen. Da ble jeg frelst av emo-delen av YouTube. Jeg hadde også en jevnaldrende internett-venn som jeg delte mye av min musikksmak med. Det var nok ikke så mange rundt meg i starten som hørte på det mer alternative jeg likte, så vi brukte mye tid på å sende hverandre mp3-filer over MSN og diskuterte musikken sammen over chat. Dette var nok også tiden jeg fant ut at jeg gjerne ville spille i band.

Hva slags musikk hørte du på i ungdomstiden?
Jeg var en hardcore emokid og mye av musikken jeg hørte på da har formet både musikksmaken min, men også meg selv som person i senere tid, tror jeg. Lot nok være å høre på mye av det som var hits på radioen fordi jeg tok avstand til det jeg opplevde som «for mainstream». Mye av det står jeg fremdeles for, men jeg har også fått et åpnere sinn og utelukker ikke lenger musikk bare fordi det er godt likt av andre. Noen av de viktigste på den tiden var My Chemical Romance, Tokio Hotel, Evanescence, Silverstein, Red Jumpsuit Apparatus og Joy Division. Jeg hørte også mye på Mindless Self Indulgence, Naked City, Portishead, Lily Allen, Babyshambles, The Wombats, Bob Hund, J. J. Cale, Sparks, ++. Jeg har alltid vært spesielt fascinert av vokalister med mye egenart og musikalske elementer (effekter, instrumenter) som skilte lydbildet deres tydelig fra annen musikk jeg kom over.

Hvilken type musikk likte dine foreldre?
Mine foreldre og jeg er glad i mye av den samme musikken og har vært på mange konserter sammen, men de heller kanskje mer mot et softere lydbilde enn meg. Noen vi har sett sammen er A-ha, Bryan Adams og Nick Cave. Pappa er glad i musikk som Coldplay og Janove. Mamma kan være glad i mer alternativ rock, men en av hennes favoritter er Leonard Cohen. Jeg tror vi introduserer hverandre for mye musikk. Mamma introduserte meg for eksempel for Cohen, pappa meg for Dexy’s Midnight Runners og jeg introduserter dem for The Pixies. Vår største musikalske fellesnevner i familien er nok Tønes.

Har musikksmaken din endret seg?
Ja og nei. Tror den heller har utvidet seg, mer enn noe annet. Måten den har endret seg mest på tror jeg handler om en større bevissthet rundt de faktiske musikerne som står bak musikken. Jeg er opptatt av å ikke kun høre på varierte sjangre, men også varierte personer. Hudfarge, kjønn, kjønnsuttrykk, etnisitet osv. Folk med forskjellige bakgrunner, har også forskjellige historier å fortelle, og det vil jeg gjerne oppleve gjennom kunsten også.

Et musikalsk tiår som du ville reise til om du hadde en tidsmaskin?
Instinktivt ville jeg gått for punken på 70-tallet, men en del av meg skulle også gjerne bare vært myndig under emoenes storhetstid på 2000/2010-tallet og delt eyelinerblyanter med mine sjelevenner.

Er du nostalgisk?
Når det kommer til musikk syns jeg dens utvikling over tid er like spennende gammelt og nytt materiale. Men jeg savner nok litt ritualene rundt hvordan man oppdaget musikk før. Man måtte på en måte kanskje «jobbe» litt mer for musikken man likte kontra idag, når nesten alt bare er et tastetrykk unna og på mange måter «gratis». Alle de timene jeg brukte på musikkbiblioteket på Sølvberget i tenårene og risikoen man tok hver gang man lastet ned låter på LimeWire (med en 50/50 sjanse for at låten man lastet ned egentlig var drøy «voksenfilm») gjør meg nok litt nostalgisk.

Hvilket forhold har du til musikkjournalistikk?
Jeg bruker nok mest tid på musikk gjennom dokumentarer og video-essays på YouTube, i tillegg til podkaster. Har hørt en del på Striped: The Story of The White Stripes. Jeg er også glad i Load In, musikkpodkasten til Harald Harestad som inneholder intervjuer med lokale musikere og musikknerder.

Har du noen personer som var viktig for din musikksmak?
Spesielt i ungdomstiden kunne musikksmaken min påvirkes mer av de menneskene jeg ikke likte, enn de jeg så opp til. Hvis det var musikk jeg kom over som jeg assosierte med folk jeg syntes var kjipe, så kunne jeg aktivt unngå den. Jeg skal ikke late som om det ikke fremdeles kan være tilfellet, men jeg har blitt flinkere til å skille de to. Selv om noen av de folkene også bare har dårlig musikksmak, etter min ydmyke mening.

En mentor som du har lært noe spesielt av?
Da jeg spilte inn mine to første singler som solo-artist fikk jeg jobbe med Anne Lise FrøkedalTou Lyd i noen dager. Det var en veldig lærerik opplevelse, for jeg hadde aldri tidligere vært i studio og spilt inn på den måten vi gjorde før. Hun har et skikkelig godt øre og hadde mange gode tips, både musikalsk og hvordan vi gikk det musikalske i møte.

Foto: Tore Sætre , CC BY-SA 4.0

Hvor viktig er det tekniske utstyret for deg når du lager og spiller musikk?
Når jeg lager musikk sitter jeg av og til alene med kun en ukulele og det kan være mer enn nok, men for tiden leker jeg en del i garage-band på macen. Jeg koser meg så lenge jeg har et lydkort eller et strengeinstrument i nærheten. Tror det viktigste for meg er å kunne variere, slik at jeg ikke blir gående i samme, gamle vaner. Da kan jeg synes det er vanskelig å være kreativ i lengden.

Favorittinstrument?
Theremin.

Foto: Alexandra Stepanoff playing the theremin, 1930 CC BY-SA 4.0

Akustisk eller elektrisk?
Ja takk begge deler.

Falskt eller Auto-Tune?
Falskt.

Favorittstudio?
Jeg har hatt de mest spennende studio-dagene i Komet Lydstudio i Stavanger med Espen Eidem, spesielt sent i sommer da jeg spilte inn en EP (som er planlagt å gis ut i nær framtid). Digg rom å være kreativ i og digg fyr som har et åpent sinn og gode ideer.

Favorittplateselskap?
Third Man Records.

Er det en musiker eller band i Stavanger som har fått altfor lite oppmerksomhet?
Ja, mange! Låtene Harald Harestad lager med Kåte Klør har et lydbilde ingen andre i byen driver med, det samme kan bli sagt om Flying Furs. Har en laaang liste med navn, men akkurat idag vil jeg dra fram CHOPS, Poor Bambi, Priscila Serrano, Los Twangheads, Mona Krogh og Bastian!.

Har du noe du vil spørre deg selv om?
(Takk for spørsmålet!) En lytteplattform du vil gi en shout out til? Bandcamp! Fordi det er en veldig god måte å blant annet støtte mindre artister på. Og ja, du kan sjekke ut alle mine aktive prosjekter der!

En eller annen i Stavanger som du vil sender stafettpinnen videre til, sammen med en låt denne personen burde høre?
Jeg vil gjerne vite mer om hva Andreas Mikkelsen hører på og at han sjekker ut Jaan Pehchan Ho av Mohammed Rafi!

Alle sangene:

Musikkbiblioteket anbefaler

Beklager, nå stoppet det litt opp her på nettsiden. Last inn siden på nytt, er du grei 🗙