Hva leter du etter?
Vindruer

Frankrike, del 6: Drikkevarer, drikkevaner og dårlige vaner

Drikker franskmenn bare vin? Har barn lov til å drikke vin i Frankrike? Kan man drikke vann fra springen i Frankrike? Er det lov å røyke over alt i Frankrike? I del 6 av en artikkelserie om fransk mat, drikke, skikk og bruk ser vi på franske drikkevaner, samt litt på tobakk og andre uvaner.

Introduksjonen til denne artikkelserien finner du her.

Alkohol er billig i Frankrike, vanligvis veldig lett tilgjengelig, du kan kjøpe deg en flaske vin nær sagt hele døgnet 7 dager i uka i til og med mindre byer, og det er helt akseptert å nye alkohol i langt flere sammenhenger enn hva vi nordmenn er vant med. Men ikke tro at det bare er å helle innpå!

De fleste franskmenn nyter alkohol først og fremst i forbindelse med et måltid. Som apéritif før maten, til selve maten, og evt. som digéstif etter maten. Og mange, muligens de fleste franskmenn oppviser en imponerende kontroll.

Rus er en evt. bivirkning, men sjeldent målet. Blir du synlig beruset, eller pære full sammen med franskmenn risikerer du å miste ansikt. De fleste ville nok bare flirt overbærende, og enkelte ville kanskje prøvd å holde tritt med deg - men overraskende mange ville avskrevet deg som en primitiv halvape, og neppe invitert deg igjen.

Dersom du forteller franskmenn at du liker vin, men aldri drikker foran barna dine av prinsipp, risikerer du at de antar at det er fordi du ikke klarer å kontrollere deg selv - hvorfor skulle man ellers nekte seg selv et glass god vin til god mat? De har, på godt og vondt, en helt annen kultur når det gjelder alkohol.

Man kan få inntrykk at det er innafor å kjøre bil med alkohol i blodet i Frankrike, noe som på sett og vis stemte for noen tiår siden, om ikke på papiret - men det er slettes ikke slik nå i hvert fall. Blir du tatt bør du ikke forvente silkehansker og forståelse fra fransk politi og rettsvesen. Grensen i Frankrike er på 0,5 promille, og overstiger du den risikerer du strenge reaksjoner. Om den jevne franskmann kanskje fortsatt passer litt mindre på slikt enn hva vi er vant med, så betyr det ikke at de slipper unna hvis de blir tatt.

Vin i Frankrike

Vin er i en særstilling når det gjelder alkohol i Frankrike – det er noe de fleste franskmenn forbinder med mat, gastronomi og kultur, slettes ikke med rus. Til og med franskmenn som knapt rører alkohol vil gjerne nippe til et glass god vin til maten, og det er ikke uvanlig at relativt små barn får smake vin – en bitteliten slurk, som oftest utvannet - for å venne dem til smaken. Franskmenn er stolte av fransk vin, noe som er fullt forståelig, og de kan vise manglende interesse (eller i verste fall ren forakt) for vin fra andre land, selv om de fleste franskmenn vil innrømme at i hvert fall italienerne kan sine ting også.

Vinglass på bordet med brød

Vin er slettes ikke en fransk oppfinnelse (selv om mange franskmenn ser ut til å tro det). Men det er ingen tvil om at Frankrike er det viktigste landet når det gjelder moderne vinproduksjon - klassifiseringer, produksjonsmetoder, utvikling av druetyper og produksjon av kvalitetsviner. Frankrike var lenge verdens største produsent av vin, men de siste årene har de måttet sett seg slått av Italia.

Når man snakker om fransk vin snakker man vanligvis om et spesifikt område. Innen fransk vin er grunntanken at territoriet har like mye å si for smaken som druetype og produksjonsmetode. De tradisjonelle franske vinområdene er:

Alsace, hvor det hovedsakelig produseres hvitviner (men også noen fine rødviner, samt utmerket musserende vin), og det eneste området i Frankrike hvor finere viner får navn etter druetypen.

Bourgogne, som vi ofte kaller Burgund, er nest etter Bordeaux er det området i Frankrike som forbindes mest med kvalitetsviner. Her brukes hovedsakelig druetypene pinot noir og gamay til rødviner, chardonnay og aligoté til hvitviner.

Bordeaux regnes som både Frankrikes og verdens viktigste (og beste) vinområde. Noen av verdens mest berømte rødviner kommer fra Bordeaux-området. Ca. 10% av vinen som produseres i Bordeaux er hvit, resten er rød. Røde Bordeauxviner er vanligvis fremstilt av en blanding av flere typer druer, og de er kjente for å være komplekse. Druene cabernet-sauvignon og merlot brukes mye, i tillegg til en håndfull andre druer. Videre lagres vinene over tid på flere typer fat, alt dette fører til komplekse, smaksrike viner.

Men det produseres også massevis av enklere (og billigere) vin i Bordeaux. Står det "Bordeaux" på flasken er det vanligvis en rimeligere vin, de store vinene har navnet på vinslottet og det spesifikke området (eks. Médoc, Saint-Émilion) på flasken.

Champagne var i mange år synonymt for musserende hvitvin, frem til alkoholiserte husmødre oppdaget cava og prosecco. Men strengt tatt er det kun vinen fra distriktet Champagne i regionen Champagne-Ardenne, nord/ nordøst for Paris som kan bruke denne betegnelsen. Musserende franske viner fra andre områder kalles crémant (f.eks. crémant d'Alsace, crémant de Bourgogne).

Andre kjente franske vinområder er Loire, Rhône og Languedoc-Roussillon - men det finnes flere mindre kjente vinområder som kan være helt utmerkede.

Noe som er vel så viktig innen fransk vin er kvalitetsinndeling. Franskmennene var tidlig ute med dette, og har lagt malen for kvalitetsinndeling i resten av verden. Blant de 45 millioner hektolitrene med vin som lages i Frankrike kan du få alt fra himmelske dråper til ren dritt. Når det gjelder det sistnevnte kan jeg ikke gjenta ofte nok at man vanligvis får det man betaler for i Frankrike - men her er en oversikt over kvalitetsinndelingen:

Vin de France er, siden 2012, det man tidligere kalte vin de table (bordvin), som er fortsatt det man kaller slike viner på folkemunne. Det er den laveste kategorien, selv om slike viner fint kan være helt topp. Det eneste kriteriet for vin de France/ table-viner er at de er produsert i Frankrike, ellers står produsentene frie til å gjøre nær sagt det som de vil.

I Italia, hvor bordviner kalles vino da tavola, har enkelte produsenter laget såkalte "super-tavola"-viner over lengre tid, hvor de har eksperimentert etter hjertens lyst for å lage supre og originale kvalitetsviner, uten å måtte forholde seg til de strenge reglene som følger med de mer prestisjefylte kategoriene. Dette har i nyere tid begynt å slå an i Frankrike også.

Indication géographique protégée (IGP) omfatter det som tidligere het vin de pays - litt bedre hverdagsviner med en utpreget karakter fra området de er produsert i.

Appellation d'origine protégée/ contrôlée (AOP/ AOC) er den mest prestisjefulle kategorien. AOP er den offisielle tittelen i Frankrike fra 2012 etter europeisk standard, AOC er den opprinnelige franske kategorien som ble innført i 1935. Her er det strenge regler for geografisk område, druetyper og produksjonsmetoder.

Det bør nevnes at disse klassifiseringene indikerer "ektheten", ikke nødvendigvis kvaliteten. AOP-viner er sjeldent, kanskje aldri udrikkelige, men de kan helt fint være av middels kvalitet og overpriset.

Når drikker man vin i Frankrike?

Vin er i Frankrike tett knyttet til mat. De fleste franskmenn drikker vin når de sitter ved et spise/ restaurantbord. Utenom til måltider drikker franskmenn generelt overraskende sjeldent vin. Det er slettes ikke uhørt å ta seg et glass vin utenfor måltidene, det er bare mye mindre vanlig enn hva mange nordmenn tror – spesielt når det gjelder rødvin.

Ber du eksempelvis om et glass rødvin til apéritif på en middag hjemme hos en franskmann risikerer du at verten vil se rart på deg, og må åpne en flaske tiltenkt måltidet for å tilfredsstille deg. Og flasken er sannsynligvis en bedre rødvin som ikke er egnet til å nyte uten mat til. Hvis de har en kartong bordvin på kjøkkenet så er den til sauser, marinader og et glass til hverdagsmiddager, slettes ikke til gjester – mange franskmenn hadde dødd av skam over tanken på å servere billig «vin de table», spesielt fra en kartong, til en gjest.

Men i enkelte områder av Frankrike flyter det mer bordvin, og det finnes selvsagt mange franskmenn som gir blaffen i vinsnobberi. Rosévin, som tidligere ble sett på som kjipere vin, har forøvrig blitt populært å nyte i tide og utide, og mange produsenter lager riktig god rosé.

Hvitvin og rosévin drikkes oftere utenom måltider, spesielt som apéritif, og bobler er veldig vanlig. Kir – hvitvin med en skvett solbærlikør – eller Kir royal – det samme, men med champagne - er en veldig vanlig apéritif i hele landet.

Den tredje torsdagen i november lanseres alltid årets Beaujoulais nouveau-viner. Hvis du har behov for å se franskmenn drikke alt for mye rødvin på bar og bli skikkelig fulle, er denne dagen your best shot.

Hva man ellers drikker i Frankrike

Til apéritif vil de fleste franske verter setter sin stolthet i å ha et stort utvalg av drinker å tilby gjester, og du vil som regel finne en egen apéritif-meny på de fleste spisesteder. Igjen så er alkoholfritt selvsagt innafor, franskmenn driver sjeldent med drikkepress. Men de vil synes det er litt stakkarslig dersom du bare ber om et glass vann. De fleste franskmenn ville spurt om et glass juice, evt. brus – vann drikker man for tørsten, ikke hyggen.

Orangina fruktdrikk stående ved rekkverk

Kaffe (og evt. te) drikkes etter måltidet, de vil bli overrasket dersom du spør om det. Lett- og alkoholfritt øl finnes, men er langt mindre vanlig enn i Norge – franskmenn ser ikke helt vitsen med det. Franskmenn drikker videre mye mindre brus enn nordmenn, men brus er allikevel vanlig og lett tilgjengelig. De har mange gode fruktjuicer, og Cola, Fanta og Sprite finner du de fleste steder, eller du kan prøve den franske appelsinbrusen Orangina, som faktisk smaker mer appelsin enn sukker. Cola blir ofte brukt som blandevann til whisky. Whisky er vanlig, men som regel enklere whisky som serveres til aperitiff, med cola, vann eller isbiter. Det lages faktisk whisky i Bretagne, men de jeg har prøvd minnet mer om flybensin enn Skottland. Jeg har aldri opplevd å bli tilbudt finere skotsk whisky som digéstif.

Det finnes ellers en hel haug med drinker du kan få servert til både apéritif og evt. digéstif. Be gjerne om anbefalinger, kanskje de har en lokal spesialitet de er stolte av? Cognac er for øvrig overraskende lite vanlig utenfor Cognac-distriktet, og ber du om en «café avec» etter maten vil de bare se spørrende på deg. Det er et helnorsk utrykk, tro det eller ei, og den jevne nordmann drikker mye mer Cognac enn den jevne franskmann.

Du kan få riktig godt øl, gjerne belgisk – franskmenn drikker mer øl enn vi tror og lager masse godt øl selv, spesielt oppe i nordvest og i Alsace, men de er slettes ikke nasjonalistiske når det gjelder andre drikkevarer enn vin, og belgisk øl blir sett på som raffinert. Du får vanligvis servert øl i et fint ølglass med stett, og som oftest 0,25 – vil du ha en halvliter i en bar må du presisere, og det er ikke sikkert de har halvliterglass. Og husk at det kan være snakk om øl med alkoholprosent tilnærmet vin. Det kan selvsagt også være at du bare får en Heineken.

Hva du enn ber om til apéritif så er det vanligste å ta ett til to glass. De fleste franske verter tilbyr deg selvsagt et tredje eller fjerde glass hvis du er «tørst», men du risikerer at de begynner å tenke sitt om deg.

Vann

Perrier-flaske med hvit bakgrunn

Vann serveres til alle måltider. Franskmenn er storkonsumenter (og storprodusenter) av flaskevann, utvalget er enormt, og å servere gjester vann fra springen blir sett på som et hakk over å servere vann fra doskålen. På restaurant vil derimot mange la det prinsippet gå fløyten og bare be om «un carafe d’eau» - en karaffel med springvann – til maten, og heller bruke restaurantbudsjettet på en bedre vin. Du kan normalt trygt drikke vann fra springen i Frankrike – unntatt hvis det står eau non potable (udrikkelig vann) ved siden av springen. Vær obs på at vann ofte serveres romtemperert, eller kaldt fra springen. Isbiter er vanligvis forbeholdt drinker, ikke vann.

De færreste franskmenn drikker noe annet enn vann og evt. vin til maten – brus, juice og slikt drikkes sjeldent ved bordet, men kan selvsagt bestilles på spisesteder. Til enkelte retter, spesielt til mat fra Nordvest-Frankrike inkl. Bretagne, hender det man serverer øl eller cidre - cider.

Binge drinking

Er du glad i den «Ædle Norske Drikkekultur» kan du bli skuffet. Franskmenn går selvsagt både på barer, puber og nattklubber og drikker alkohol. Men mange vil sitte med den samme drinken leeeeenge, og flere franskmenn enn du tror vil holde seg til fruktjuice eller lignende. Franskmenn har ikke skikken med å kjøpe runder når de går på bar, noe spesielt engelskmenn i Frankrike ofte sliter med. Spanderer du første runde risikerer du at det også blir den eneste runden.

Derimot kan de være generøse med å spandere, og de setter vanligvis pris på å bli spandert på. Om den gjennomsnittlige franskmann konsumerer mer alkohol enn den gjennomsnittlige nordmann i løpet av et år, så er fyll og «binge drinking» lite vanlig. Yngre franskmenn kan finne på å late som om de er briter eller skandinaver, og folk er jo forskjellige, men for de fleste så blir ren fyll sett på som noe usivilisert og umodent.

Fransk melk

Over til noe helt annet drikkerelatert: Franskmenn drikker sjeldent glass med melk (lait), og den vanligste, sterkt pasteuriserte franske melken (med lang holdbarhet) har en litt «kokt» bismak som kan bli litt rar for norske barn (og voksne).

Varm melk med sjokoladepulver – en vanlig fransk frokostskikk for både barn og enkelte voksne - blir ofte redningen, og som nevnt har de ca. 60 millioner typer yoghurt hvis du er bekymret for kalsiumsinntaket.

Røyking, og finner man snus i Frankrike?

Franskmenn var i mange år veldig liberale med hensyn til røyking. Det eksisterte lenge lover om røykfrie soner, men de fleste franskmenn fyrte opp røyken der de fant det for godt, og kelnerne brakte dem gladelig et askebeger (cendrier), selv om de satt i en ikke-røyk sone. Det var helt vanlig å fyre opp røyken mellom rettene både ute og hjemme hos folk, og de vanligvis høflige og oppmerksomme franskmennene gav som regel blaffen i om andre fortsatt spiste.

Franskmenn er generelt flinke til å ignorere lover og regler som de anser som unødige og invaderende. Da jeg studerte i Frankrike på slutten av 90-tallet røykte både medstudentene og foreleserne mine flittig i gangene på universitetet, selv om det var forbudt. Ok da, jeg og, hehe…

Men den 1. januar 2008 innførte Frankrike en like streng røykelov som både Norge, Irland og underlig nok de enda mer individualistiske nikotinvrakene i Italia hadde hatt i noen år, og det å spise luksusmat innhyllet i tobakksluft har blitt en saga blott. Nå går faktisk de fleste franskmenn ut for å røyke selv hjemme, om enn uten å hoppe og danse av glede. Sliter du med tobakksluft bør du unngå de trangeste terrassene, og være obs på at på enkelte brunere steder med mange stamkunder vil mange av røykerne knapt gå ut, kun stå i døråpningen og røyke mens de fortsatt prater med venner eller innehaveren bak disken.

Om det var – og for så vidt fortsatt er - vanlig å røyke i Frankrike, så har det alltid vært overraskende vanskelig å kjøpe sigaretter der. Normalt får du bare kjøpt dem på designerte utsalgssteder (som en bar-tabac eller café-tabac - en bar eller kafe med lisens til å selge tobakk fra en egen disk. Som der Amélie Poulain jobbet. Det finnes også kiosker med skiltet tabac – tobakk. Enkelte vanlige barer og puber kan ha noen pakker Marlboro eller Lucky Strike under baren som de selger dyrt til nikotinavhengige gjester. Prisen på tobakk har forøvrig økt kraftig de siste tiårene, men det er fortsatt billigere å være nikotinavhengig i Frankrike enn i Norge.

Snus (chiche) har, som i resten av EU (unntatt Sverige) blitt forbudt, så du får ikke kjøpt det, men ingen vil bry seg det minste dersom du tar med snus fra Norge. Men vær gjerne obs på at mange franskmenn gjerne vil reagere litt om de ser deg snuse, spesielt hvis du er dame (det er bare et mer konservativt land). De fleste franskmenn assosierer chiche med tannløse, alkoholiserte bønder med brune spyttstriper rennende ned munnviken. De vil synes det er mer ekkelt enn eksotisk.

Neste artikkel: Frankrike 7: Å spise med franskmenn

Beklager, nå stoppet det litt opp her på nettsiden. Last inn siden på nytt, er du grei 🗙