Frankrike, del 7: Å spise med franskmenn

Introduksjonen til denne artikkelserien finner du her.

Hvis noen hadde spurt meg om hva jeg savner mest med Frankrike så er den første tingen jeg ville sagt hjemmelagde måltider med familie og venner. Jeg har selvsagt hatt noen fantastiske restaurantbesøk der nede – men i rettferdighetens navn, det har jeg i Norge også, vi har i løpet av de siste tiårene fått et høyt hopp i kvaliteten. Og jeg har selvfølgelig vært i en drøss med hyggelige middager i Norge også - men det er noe helt eget å spise hos og med franskmenn.

Til og med enkle hverdagsmåltider får litt preg av søndagsmiddag eller julaften. Og selv med nære venner blir det langt mer formelt enn hva vi er vant med. Det finnes flere uskrevne regler og skikker som det forventes at man følger.

Men selve maten er bare halve moroa - den andre halvparten er når du mestrer det franskmenn har gjort til en nøye innstudert kunst: Å kunne konversere, diskutere, og til og med kverulere, mens du hele tiden passer på å hverken sjokkere eller kjede de du snakker med. Mens du konstant forholder deg til de stadig skiftende samtaleemnene. Konversasjon og diskusjon er en veldig viktig del av fransk samvær, og det gir en god mestringsfølelse når man klarer å delta på likefot – det krever langt mer enn bare gode franskkunnskaper.

Middagsinvitasjon

Blir du invitert hjem på middag til noen franskmenn, er sjansen stor for at du kan se på det som en ære. Franskmenn er ofte litt mer private enn oss, og det er nok noe vanligere å sosialiseres ute, spesielt i større byer hvor folk bor trangt. De setter også gjerne høye krav til seg selv som verter, og alle franskmenn er faktisk ikke mesterkokker – mange svetter av tanken på å stelle istand et velsmakende måltid.

Men her er det selvsagt store individuelle forskjeller; veldig mange franskmenn er glade i å være verter, elsker å lage mat, og vil gjerne benytte sjansen til å bli kjent med noen utlendinger og presentere dem for fransk cuisine, så du trenger ikke gråte av glede og forberede takketale heller.

Du kan også regne med at det er fra litt til mye mer formelt enn hva du er vant med. Her er det selvsagt også individuelle forskjeller, men høflighet og etikette ER bare viktigere for de aller, aller fleste franskmenn. Her er noen kjøreregler som kan være greie å kunne:

Stell og kle deg

Mange franskmenn er generelt opptatte av å ta seg godt ut, spesielt når de spiser med andre. De vil gjøre en innsats foran speilet før en middag, så dersom du kommer rett fra stranden kan de ta det som at du demonstrerer at du egentlig ikke ville komme. De vil ikke nødvendigvis finne frem dressen eller finkjolen hvis det ikke er et bryllup eller lignende - men de fleste sørger alltid for å se mest mulig velkledde og velstelte ut. «Smart casual» er alltid trygt, men det viktigste er at klærne passer sammen og er rene og strøkne - og at du selv er ren og strøken. Bruk gjerne litt mer tid foran speilet enn du kanskje pleier, det gjør de, og de går ut fra at du gjør det samme.

Bruk gjerne jeans, det er like vanlig der som her, men kanskje ikke de mest utvaskede og hullete. Og for guds skyld - sky shorts og grilldresser som pesten!

Franskmenn bruker sko inne, og de forventer at du beholder dem på når du kommer. Så bruk gjerne sko av den litt finere typen, i hvert fall ikke møkkete tursko.

Dette har ikke noe med at franskmenn er vanskelige å gjøre. En middag er alltid et «événement», noe man skal glede seg og ha forventninger til, verten(e) har garantert brukt mye tid på å gjøre klart, og hvis du ser ut som om du nettopp har stått opp og slengt på deg noen tilfeldige klær vil de sannsynligvis ta det som at du driter i innsatsen deres.

Mangler du litt finere klær så er Frankrike fullt av kleskjeder med billige og stilige klær, og de færreste franskmenn bryr seg om klesmerker så lenge du ser velstelt ut.

Om du helst vil gå rocka kledd så sørg i hvert fall for at det ser gjennomført ut. Mange franskmenn, spesielt de mer urbane, er raske med å anerkjenne personlig stil – de er som regel mer opptatt av om du har stil enn hvilken stil du har.

Går du ut og spiser, spesielt på litt finere steder, og generelt når du går ut på kvelden kan det være en god ide å følge rådene oppover her. Enkelte steder kan finne på å nekte deg adgang dersom du er slaskete kledd.

Besøker du kirker og katedraler vil ansatte, «stamgjester» og troende katolikker sette pris på at du ikke kommer inn med shorts, bare skuldre eller bar mage. Men med mindre du går inn med bar overkropp er sjansen liten for at du får noe annet enn noen stygge blikk, og kanskje kjenner en svak eim av svovel?

Tid og gaver

Blir du invitert til klokken 19:00, så er det ingen franskmenn som blir sure dersom du kommer kl. 19:15. Hvis du derimot kommer kl. 18:59 vil de bli litt overrasket, og kommer du 18:45 vil de synes du er plagsom og rar. Kom heller litt for sent enn litt for tidlig, de forventer ikke at noen kommer på slaget.

Det er vanlig – eller egentlig forventet – at du tar med en gave til vertskapet. Det vanligste er blomster, vin eller sjokolade, men det er lov å være litt original – de aller fleste setter pris på at det ligger litt omtanke bak gaven.

Sjokolade eller vin er veldig trygt - men da gjerne av den litt finere typen - dvs. ikke noe billig du har grabbet med deg fra et supermarked. Vinen bør være fransk, og ikke vin de table/ France, selv om det ikke trenger å være en spinndyr luksusvin heller. Kjøp gjerne evt. sjolokade hos en Chocolatier. Det er viktigere at du har brukt tid og omtanke enn mange penger.

Blomster er også trygt - franskmenn generelt er glade i blomster. Det finnes noen regler om hvilken og hvor mange. Jeg er ikke den rette til å si for mye om dette, men jeg vet i hvert fall at det tradisjonelt skal være oddetall (men ikke 13), at krysantemum bare brukes når noen har dødd, og at røde roser KAN tolkes som at du er ute etter en fransk åpning.

Hvis du får invitasjonen før du reiser kan du trygt kjøpe med noe godt fra Norge. Det vil de fleste synes er spennende, omtenksomt og eksotisk. En finere boks med norsk sjokolade, spekemat av reinsdyr, en flaske akvavit, en frossen Grandiosa – bestem selv.

Men vær obs på at franskmenn sjeldent liker brunost (de synes ikke det er VONDT, men at det ikke smaker som ost «skal», og de vil følgelig ikke helt vite hva de skal bruke den til), og fenalår vil mange sannsynligvis synes er for salt og smaker for mye sau. Noen franskmenn vil garantert sette pris på det, men jeg ville ikke gamblet på det hvis du vil de skal sette pris på gaven.

Det å ha med egen drikke til eget forbruk er så lite fransk som det går an. Vinen du evt. tar med går oftest til vertens vinkjeller – verten skal holde deg med mat og drikke med mindre dere har avtalt noe annet, men verten kan finne på å servere den hvis den virker spennende, passer bedre til maten, eller hvis den planlagte vinen får ben å gå på.

Spleisekvelder forekommer, spesielt blant studenter og yngre franskmenn, men da deler alle på alt, de vil ta det for gitt at hva du enn tar med, så er det til alle. Da kalles det en soirée, og det minner mer om en lang apéritif hvor man ikke nødvendigvis setter seg ned ved bordet og spiser.

Starten av kvelden

Hils høflig når du kommer – det vanligste er at menn håndhilser på menn, mens damer gir «la bise» til både menn og andre damer, mens man sier «bonsoir» fulgt av navnet til den du hilser på. Litt mer om det senere. De forventer som sagt at du beholder skoene på, men tilbyr seg gjerne å ta jakken din.

Med mindre du blir invitert til noe annet, så vil du sannsynligvis bare se gangen, stuen/ spisestuen og toalettet i løpet av kvelden. Ikke alle setter pris på at gjester går uinvitert inn på kjøkkenet, og gå i hvert fall ikke inn på soverom! Selvsagt med mindre du blir invitert inn…

Kvelden begynner garantert med en apéritif, som vanligvis skjer i salongen. Man begynner når alle gjestene har kommet. Verten tar «bestillinger» på drinker, passer på at alle har fått det de vil ha, og det settes vanligvis fingermat/ snacks på stuebordet. Ikke begynn med hverken vått eller tørt før verten har skålt og ønsket velkommen. Om du diskret smaker på en oliven er det ingen som dør av sjokk, men franskmenn venter generelt til alle er på plass og har fått det de skal ha når de spiser og drikker sammen, selv med varm mat. Franskmenn skåler individuelt, og ser inn i øynene på den de skåler med.

Middagen

Når verten sier à table (til bords), eventuelt on mange (vi spiser) trekker alle bort til spisebordet. Den prosessen kan gå overraskende tregt, så hvis du er vert bør du ta med det i beregningen av maten. Ingen franskmenn liker å bli skyndet på, og det forventes at maten venter på gjestene.

Noen ganger blir du tilvist en plass, hvis ikke tar du en, men spør gjerne om de ønsker du skal sitte et sted. Ikke sett deg først hvis du er mann, med mindre du bruker rullator eller krykker eller får seniorrabatt på bussen. Skikken er at annenhver plass er til damer, annenhver til menn, og at par sitter ovenfor hverandre – men spiser du hos noen som tar dette særlig på alvor så har de sannsynligvis allerede laget en plan. Bordplaner er vanligvis forbeholdt brylluper og lignende, ikke en vanlig middag.

Fransk bordskikk er ikke rakettforskning. Ved bordet skal man sitte lenge og hygge seg, og det skal mye til for å sjokkere eller fornærme. Det holder vanligvis fint med vanlig folkeskikk og oppmerksomhet.

Men her er allikevel noen tips – og noe av dette er jo egentlig vanlig høflighet i Norge også:

Fransk bordskikk

• Verter serverer, gjester blir servert. Forsyn deg hvis du blir oppfordret til det, og vær gjerne behjelpelig med å sende fat rundt bordet, men det forventes slettes ikke at du hjelper til utover dette, som å hente ting på kjøkkenet– det kan faktisk gjøre dem ille berørt, som at du demonstrerer at de er dårlige verter som ikke har kontroll.
• Ikke begynn å spise før alle er servert og verten har sagt «bon appétit».
• Vanlig fransk bordskikk er å ha hendene på bordet, ikke i fanget. I uformelle settinger har de gjerne albuene på bordet, men aldri hendene i fanget. De færreste vil nok reagere nevneverdig om du har hendene i fanget, dette kan bare være greit å vite.
• Om du forsyner deg med noe på bordet, tilby gjerne til de rundt deg først. Franskmenn flest setter stor pris på oppmerksom og galant oppførsel.
• Er det flere sett bestikk, begynn ytterst og jobb deg innover. Er du i tvil, gjør enkelt og greit som de andre.
• Om du virkelig ikke liker noe, prøv å holde det for deg selv. De fleste franskmenn vil ha forståelse for at utlendinger sliter med å spise eksempelvis snegler, men de blir fort skuffet og såret hvis du tydelig ikke liker det som du blir servert.
• Vann kan du forsyne deg med og drikke når som helst, vin bør du la verten skjenke til deg.
• Du får ikke alltid et vannglass. Da bruker du bare vinglasset til vann «mellom slagene». Franskmenn drikker vin av vinglass, å servere hvitvin i champagneglass (flûte) er en norsk skikk. Står det to vinglass foran deg så er det minste til hvitvin.
• Unngå å strekke deg over eller komme borti de andre ved bordet. Franskmenn unngår å dulte borti hverandre – både ved bordet og andre steder. Om de dulter borti noen sier de alltid «pardon» eller «excusez-moi», og de forventer det samme fra deg.
• Brød kan du forsyne deg med når som helst, og på restauranter er det helt innafor å be om mer. Sannsynligvis får du ikke en brødtallerken, men legg i så fall bare brødbiten på kanten av tallerkenen – eller på duken ved siden av, som de fleste franskmenn vil gjøre. Bruk gjerne brød til saus og stekesjy, og til ost.
• Når du er ferdig med en rett, er skikken å krysse bestikket på tallerkenen for å vise at man er forsynt. Men ha gjerne i bakhodet at om du spiser hjemme hos noen så har de ikke nødvendigvis planlagt å gi deg et nytt bestikk for hver rett; i så fall ligger det allerede flere sett bestikk når du setter deg.
• Som i flere andre land så er det å bruke tannpirker (cure-dent) ved bordet kun marginalt bedre enn å sitte og klø seg i skrittet eller pelle seg i nesen. Evt. tannpirkere på franske bord er til oliven og lignende. Unnskyld deg og gå på badet hvis du må bruke tannpirker og ikke liker at folk ser på deg med vemmelse.

Ellers er det bare å observere de andre, og bare spørre hvis du lurer på noe. Ved bordet skal man hygge seg, spise og prate, ingen franskmenn sitter egentlig og passer på gjestenes bordskikk, de har vanligvis mer enn nok med å konversere, de kan ha litt ymse bordskikk selv – du vil fort merke hvor opptatte de er av etikette, og de aller fleste forstår uansett at utlendinger kan ha andre skikker og vaner.

Franskmenn har ikke noe utrykk for «takk for maten». De vil selvsagt sette pris på det dersom du sier du har spist godt, men det er ikke forventet – og det beste komplimentet du kan gi er å faktisk spise godt og å ha det hyggelig.

Etter måltidet

Du vil nær sagt alltid bli tilbudt kaffe (café) etter måltider i Frankrike, både på spisesteder og hjemme hos folk, men du kan fint be om te (thé) eller urtete (tisane). Da får du en kopp varmt vann og blir presentert et utvalg teposer. Du kan bli tilbudt en digéstif, men ikke nødvendigvis. Har du veldig lyst på en så kan du ta sjansen på å spørre. Noen vil bare fortsette med det som evt. er igjen av vin, andre vil ikke ønske mer alkohol. Verten bestemmer om dere blir sittende ved middagsbordet eller trekker bort i salongen. Ingen forventer at du hjelper til med å rydde bordet. Noen vil selvsagt sette pris på det, men enkelte kan tenke at du går over streken.

Ingen verter jager gjestene ut etter at måltidet er slutt, men om det varer og rekker og verten plutselig og uoppfordret gir alle et glass appelsinjuice, så er nok det et vennlig og diskret hint om at det er på tide å tenke på hjemturen. Tanken er at C-vitaminet løser opp alkoholen. Det gjør den neppe, men det er nå en høflig og diskret måte å si «pell dere hjem, klokka er mye» i Frankrike.

Lunch og søndagsmiddag

De fleste franskmenn gjør sannsynligvis mer utav lunch enn den jevne nordmann, men gjester inviteres vanligvis til middag om kvelden, lunch er vanligere å spise med kollegaer i uken, og med familien i helgene. Om du inviteres til lunch så gjelder vanligvis akkurat det samme – du kan regne med et komplett måltid inkludert aperitiff, du bør ikke ha noen ambisiøse planer for ettermiddagen, og du bør ha i mente at du kanskje ikke rekker å bli spesielt sulten til kvelden. Men de senker kanskje litt standarden for hvor velkledd man skal være. Med trykk på litt.

Søndag er familiedag i Frankrike. Da samles familier ofte til lange måltider som begynner rundt kl. 12 og gjerne varer til nærmere kvelden. Blir du invitert til en søndagsmiddag så bør du i hvert fall se på det som en ære, og du bør regne med at det blir sent og at du fortsatt er mett når kvelden kommer.

Restaurantbesøk med franskmenn

Dette skiller seg egentlig ikke mye fra å gå på restaurant med nordmenn. Franskmenn har lav terskel for å gå ut og spise, og vil ofte foretrekke å bli kjent med deg på et spisested fremfor hjemme.

Før var det vanlig at den som tok initiativet spanderte, noe som selvsagt fortsatt kan skje, men nå forventes det vanligvis at alle betaler for seg selv. Derimot er det vanlig at regningen deles likt, det å finregne hvor mye hver og enkel har konsumert for blir sett på som litt smålig. Sannsynligvis koster restaurantbesøket en god del mindre enn det ville kostet i Norge – men de fineste restaurantene kan være minst like dyre som her.

På finere steder, eller dersom dere bestiller en dyrere vin, vil kelneren la en person i følget prøvesmake vinen. Er det deg får du en liten skvett som du snuser på og sipper til, før du godkjenner vinen med et nikk. Kelneren har vanligvis allerede sjekket for eventuelle feil, så du skal ha gode grunner dersom du ikke godkjenner vinen – helst bedre enn «jeg visste ikke hva jeg bestilte og likte det bare ikke». Hvis du kun bryr deg om fargen på vinen så er ofte det greieste å bare bestille husets vin (vin de la maison), som alltid er den billigste og som kan være helt grei, om enn helt forglemmelig. Mange av de dyrere vinene kan smake alt for kraftig alene uten mat, så om du ikke er en vinkjenner kan du bli negativt overrasket når du prøvesmaker.

Før gikk vinkelnere automatisk bort til den eldste personen med utovertiss for prøvesmaking, men nå spør de som oftest hvem som vil smake. Blir vinen godkjent skjenker kelneren normalt etter kjønn og alder etterpå. På enkelte restauranter kan de finne på å sette vinflasken på en skjenk i nærheten, og de kommer bort og skjenker mer vin etter hvert som glassene blir tomme, men det vanligste er at de setter flasken på bordet – men det er allikevel ikke uvanlig at de kommer bortom og skjenker tomme glass.

På de billigste stedene kan husets vin, spesielt dersom den kommer i en mugge (pichet), smake kun bittelitt bedre enn tepperens. Hvor stolte franskmenn enn er av fransk vin, så er det overraskende enkelt å finne nær udrikkelig vin. Men igjen: I Frankrike får man oftest det man betaler for.

Vær obs på at det forventes litt mer av franske barn ved bordet enn hva vi er vant til. Lar du barna dine gå på selvstyr, lage mye lyd og springe omkring risikerer både du og de bryskt tilsnakk, eller i verste fall å bli sendt på dør. Spesielt på finere, dyrere steder, men du ville nok neppe tatt med småbarn på et tilsvarende sted i Norge? Mange utlendinger misunner franskmennene velopdratte barn som sitter stille ved bordet i timevis. Men hvis du stirrer beundrende på noen veloppdratte smårollinger som sitter musestille gjennom alle rettene, ha gjerne i bakhodet at de sitter slik i frykt av å få une gifle – en ørefik - i lynets hastighet dersom de blir utålmodige. Det er ikke forbudt å fike til barn i Frankrike. Det er omdiskutert, og de fleste gjør det sjeldent eller aldri – men ikke bli (synlig) sjokkert om du ser det. Som regel er det en symbolsk klaps som er mer ydmykende enn vond, det er på ingen måte lov å skade barn fysisk i Frankrike. Franskmenn flest er like glade i barna sine som nordmenn flest er, men de har bare andre forventninger, skikker og uvaner.

Tips – pourboire (drikkepenger) er mindre forventet i Frankrike enn hva vi er vant til. De fleste servitører vil selvsagt sette pris på tips, og franskmenn tipser vanligvis når de er fornøyde med serveringen på et spisested, men om du bare slenger igjen litt lommerusk kan de ta det som nedlatende – ser du på tipsing som en gyllen mulighet til å bli kvitt noen cents bør du heller bare la vær.

Neste artikkel: Frankrike 8: Kultur, høflighet og væremåte