Lyden av Serbia

Serbia har en rik og egenartet musikktradisjon med lange tradisjoner, der ulike stiler og sjangere blandes. Den langvarige kontakten med bysantinsk og tyrkisk kultur har også i stor grad påvirket musikken i Serbia.

Serbisk folkemusikk er preget av et bredt spekter av tradisjonelle instrumenter, inkludert tamburitza, et langhalset luttinstrument i slekt med den greske bouzouki, diple (et tradisjonelt treblåseinstrument), frula (fløyte ofte brukt av gjetere, som kan dateres tilbake til middelalderen) og gajde (tradisjonell sekkepipe hovedsakelig laget av saue- eller geiteskinn.)

Det er mange regionale varianter av serbisk folkemusikk, og mange av sangene handler om kjærlighet, sorg og livet på landsbygda.

En annen særegenhet ved serbisk folkemusikk er bruken av vokale harmonier. Sangene er ofte flerstemmige og synges i en form for tradisjonell harmonisering ofte ornamentert med fri rytme.

Til tross for påvirkninger fra andre musikktradisjoner, har serbisk folkemusikk klart å bevare sin egenart og unike stil gjennom århundrer, og det er fortsatt en viktig del av den serbiske kulturen i dag.

Når det gjelder kunstmusikken i Serbia er det kirkemusikken med sine tidlige impulser fra bysantinsk kirkesang som først skiller seg ut. Korsang med tilknytning til kirken er sentralt.

Stevan Stojanović Mokranjac, Stanojlo Rajičić, Ljubica Marić og Milan Ristić er viktige navn i den klassiske musikkhistorien.

Brass-band og orkestre er også en viktig del av serbisk musikktradisjon, spesielt i den sørlige delen av Serbia. Denne musikken er preget av blåseinstrumenter som tuba, trompet og trombone, og spilles ofte i gater og på festivaler. Guča trompetfestival er en av de mest populære og største musikkfestivalene i Serbia, det er en fem-dagers årlig festival med 300 000 besøkende.

De største stjernene er Fejat Sejdić og Boban Marković

Turbofolk er en sjanger som oppsto på 1990-tallet, og som kombinerer elementer fra serbisk folkemusikk med moderne popmusikk og elektronisk musikk. Det er en kontroversiell sjanger på grunn av tekster som ofte handler om sex og vold, men den er også svært populær i Serbia og andre Balkan-land.

Popstjerner som Ceca Ražnatović, Jelena Karleuša og Aleksandra Prijović er blant de mest populære artistene i Serbia.

Serbia har også en levende rockescene, med band som Partibrejkers, Riblja Čorba og Bajaga i Instruktori.

Ønsker du en cocktail med serbisk musikk, kan du finne stor variasjon i denne spillelisten, som inneholder 333 sanger: