Lyden av Libanon
Libanon ligger vakkert til i et område preget av konflikter og motsetninger. Landet har sin kystlinje i vest mot Middelhavet og grenser til Syria i nord og øst og mot Israel i sør.
Tidligere var Beirut kjent som Midtøstens Paris, et sted preget av intellektuell og kunstnerisk frihet, spesielt i perioden etter andre verdenskrig. Du bør ikke være spesielt interessert i musikk for å ha fått med deg navnet Fairuz som er Libanon og Midtøstens største sangerinne sammen med Egypts Umm Kulthum.
En nedtur var borgerkrigen som startet i 1975, krigen gikk også hardt utover landets musikkliv da de mest toneangivende musikere flyttet til byer som Paris og Kairo. Det var først på 90-tallet som Beirut igjen begynte å få feste som et musikalsk knutepunkt i Midtøsten.
Den tradisjonelle musikken i Libanon er sterkt preget av den arabiske lutten, Oud (som du også kan låne på biblå) Om den arabiske ouden kanskje har rollen som vår gitar og piano er blåseinstrumentet Mijwiz ikke mindre viktig som en arabisk klarinett. Håndtrommen Tablah strukket med geit eller fiskeskinn også kalt Durbakke sammen med tamburinen Daff danner det rytmiske bakteppet for mye av den musikken du hører i Libanon.
Hva skal du lytte til for å få et begrep om musikken i Libanon? Som nevnt tidligere kommer du ikke forbi «dronningen» Fairuz, sammen med Sabah, Wadih al-Safi og George Wassouf.
Jeg vil her under linke opp til plater du kan låne på biblå og spillelister som jeg synes inneholder den viktigste musikken.
FAIRUZ
نهاد رزق وديع حداد (Nuhad Rizq Wadīʿ Ḥaddad)
Libanesisk funk og disco fra 70-tallet som oser av James Brown og Fela Kuti:
NOE NYTT ER PÅ GANG I LIBANON