Borgerkrig i Irak

Etter USA sin okkupasjon av Irak i 2003 har landet vært preget av interne stridigheter og vold. I periodene  2006-2007 og 2014-2018 var voldshandlingene så omfattende at situasjonen kunne betegnes som borgerkrig.

Det kan være mange årsaker til at oppstår væpnet opprør som kanskje utvikler seg til borgerkrig i et land, ofte er det flere betingelser som er til stede og som opererer i kombinasjon med hverandre. Etter USA sin invasjon har Irak vært en stat med svake statlige- og demokratiske institusjoner og en sentralmakt som har vært lite inkluderende. Landet er preget av religiøse, etniske og regionale skillelinjer, mye våpen og høy arbeidsledighet. Krigen i nabolandet Syria har også vært en medvirkende faktor til opptrappingen av krigshandlingene i Irak.

Etter at IS ble nedkjempet har det vært roligere i Irak, men det er fremdeles ustabilt. Den Irakiske staten er svak og det er mange ulike militsgrupper i landet. Nedenfor kan du lese litt om grunnen til at det har vært interne- uroligheter og konflikter i landet de siste årene.

• Les mer om årsaker til borgerkrig i svaret på spørsmålet Hvorfor bli det krig.

Opprør i Irak

For noen år siden mente mange at Irak var i ferd med å gå i oppløsning. I det sunni dominerte nordvest Irak hadde opprørsgrupper anført av gruppen ISIS erklært en ny stat, eller kalifat. I nordøst var det kurdiske milits og ikke den irakiske hæren som hadde stoppet ISIS. Nå er ISIS i ferd med bli nedkjempet av en usannsynlig koalisjon mellom hæren, sunni- og sjia-militser og kurdere. Av de internasjonale aktørene var det også en stilltiende allianse mellom rivaliserende land som USA og Iran, og til og med Saudi Arabia for å nedkjempe ISIS.

Det er vanskelig å forutsi hva som skjer med disse væpnede grupperingene og ulike interessene når ISIS ikke lenger utgjør en trussel. Vil det oppstå nye væpnede konflikter? Saddam Hussein pleide å skryte av at hæren hans var den 4. mektigste i verden. Nå mener mange, spøkefult, at statens hær knapt er den 4. mektigste i Irak.

• Aftenposten: Isil har erklært egen stat
• Aftenposten: Nå går kurderne også inn for å dele opp Irak
• Carnegie endowment: The Popular Mobilization Forces and and Iraq`s future.
• Carnegie endowment: The rise of iSIS, a Golden oppertunity for Iraqs Kurds

Bakgrunnen - Iraks historie og statsdannelse

Fra 16-1700 tallet ble det som nå er Irak gradvis en del av det Ottomanske rike fram til slutten av første verdenskrig. Området bestod av mange lokale maktsentre, men ble delt opp i tre regioner Basra, Bagdad og Mosul. Det var ingen entydige grenser mellom disse regionene. De inneholdt en svært sammensatt befolkning i forhold til både religion, etnisitet og stammer. Stort sett var lojaliteten sterkere til shaikhs (stammer) en det administrative senteret, men generelt kan en si at Basra var en Sjia-region, Bagdad var sunni og Mosul dominert av kurdere.

Etter 1. verdenskrig og oppløsningen av Det osmanske rike ble grensene dratt på nytt i Midtøsten. De tre regionen ble et mandatområde (Irak) styrt av Storbritannia. I 1932 ble Irak en uavhengig stat. Det har vært spe forsøk på å skape nasjonal enhet i løpet av disse 100 årene, men den politiske lojaliteten i Irak har stort sett hvert basert på klientelisme. Bakgrunnen for disse lojalitetsbåndene har variert og vært en kombinasjon mellom stammer, religion, partier, økonomi og andre faktorer. Middelet for å skape lojalitet har vært materielle goder og fordeling av makt og status.

• Store norske leksikon: Den Irakske statsdannelsen
• Google books: Charles Tripp - A History of Iraq
• Country Studies: Iraq

Grensene til Irak slik vi har kjent landet i nesten 100 år ble trukket av franskmannen Picot og engelskmannen Sykes etter første verdenskrig. Noen tror de er i ferd med å bli tegnet på nytt (Carnegie endowment).

Sjia - sunni - kurdere

De tre viktigste skillene vi ser i dag er mellom kurderne (ca. 15 %) i nordøst, sunnimuslimske arabere (ca. 20 %) utgjør flertall i regioner nordvest og vest for Bagdad, og sjiamuslimer (ca. 60 %) dominerer fra Bagdad og sørover. ISIS og opprørsgruppene som har overtatt kontrollen over vestlige deler av Irak er sunnimuslimer. Sentralmakten i Bagdad har vært dominert av sjiamuslimer etter Saddam Hussein, som var sunnimuslim. Statsminister al-Maliki ble beskyldt for føre en sekterisk politikk til fordel for sjiagrupper. Han gikk av i juni 2014 etter press fra både USA og Iran og erstattet med en annen men mer inkluderende sjiamuslim, al-Abadi.

• Se svar og finn informasjon om sunni og sjia relasjoner i Irak her.

Amerikansk okkupasjon

• Her finner du svar på spørsmålet: Hvorfor angrep USA Irak?

Konflikten mellom sunni og sjia befolkningen ble ikke mindre som et resultat av den amerikanske invasjonen. Den avsatte presidenten Hussain var sunni, og sunnimuslimer dominerte i statsapparatet og ledende roller. Alle offiserer og andre statsansatte var medlem av Baath-partiet. Etter USA sin invasjon ble partiet forbudt, og alle medlemmene mistet jobbene sine.

Resultatet av valgene i ettertid har ført til en sjia dominerte regjeringen, som har vært svært lite inkluderende ovenfor sunnier og kurdere. Forsøkene på å styrke sentralmakten og Bagdad har ført til misnøye i regionene. Det er blitt gjort for lite for å stabilisere et land fylt av våpen og høy arbeidsledighet, blant annet hos mange tidligere soldater i Saddam Husseins hær. Noe som har bidratt til rikelig med rekrutter og gode vekstvilkår for opprørsgrupper som ISIS.

• Les mer om den Islamske staten her