Konflikten mellom sunni- og sjiamuslimer i Irak?

Sunnimuslimer og sjiamuslimer

Konflikten mellom sunni- og sjiamuslimer er mye eldre enn staten Irak sin historie. Skillet mellom de to retningene oppstod i år 632. Splittelsen skyldes uenighet rundt etterfølgeren til profeten Muhammed, prinsippet rundt hvordan en skulle velge ut en etterfølger og hvor hellig og hvilken rolle de religiøse lederne skulle ha. Den største retningen er sunni, og ca 80-90 % av verdens muslimer tilhører denne hovedretningen, sjiamuslimer utgjør ca. 5 -20 %. Land med flertall av sjiamuslimer er Iran, Irak, Bahrain og Aserbajdsjan.

Forholdet mellom de to retningene har variert mellom konflikt og fredelig sameksistens. Religiøse konflikter mellom de to gruppene dukker ofte opp i forbindelse med andre konflikter og fremveksten av mer ekstreme retninger, slik som Wahhabismen i Saudi Arabia og revolusjonen i Iran. Situasjonen i Midtøsten nå er preget av konflikter i Syria, Jemen, Irak og det dårlige forholdet mellom Iran og Saudi Arabia. Sunni- og sjia-skillet spiller en viktig rolle i dette konfliktbildet.Religion DK: Hva er forskjellen på sunni og shiaislam?

• Religion DK: Hovedretninger inden for Islam?
• SNL: Sunni- og Sjiaislam
• Dagbladet: Sunnier masse-omvendes til sjia-islam
• Aftenposten: Hva er egentlig forskjellen mellom sunnier og sjiaer?
• Wikipedia: Shi´a-Sunni relations
• BBC: Quick guide: Sunnis and Shias

Sunni- og sjiamuslimer i Irak

I staten Irak har skillet mellom sunni og sjia alltid eksistert, både sosialt og politisk. Stort sett har det i liten grad ført til voldelig konflikter, og ikke truet med å bryte ut som en borgerkrig. Den britiske kolonimakten brukte i stor grad sunnimuslimene som en styrende elite. Under Baath-partiet og Saddam Hussein sitt regime var det også mindretallet sunniene som satte i sentrale posisjoner, og utgjorde Saddam Hussein sin maktbase. Men det var en ikke religiøs stat, og det ble lagt vekt på nasjonal enhet.

Hussein spilte på nasjonalisme, og arabisk identitet, en av grunnene var at han tilhørte minoriteten, og at Irak var i konflikt med Iran (Sjia). På den andre siden førte denne konflikten til at Saddam Hussein slo hardt ned på alle tegn fra sjiaer som kunne sette deres lojalitet til regimet i Irak i tvil. Selv om Saddam Hussein favoriserte sunnier og de som var fra hans eget område var alltid det viktigste lojalitet til Saddam og hans regime, ikke om en var sunni eller sjia.

Etter USA sin invasjon og fallet av det sekulære Baath regimet har det kommet mange politiske aktører på banen i Irak som søker støtte ved å mobilisere langs religiøs og etnisk identitet. Konflikten mellom sunni- og sjiamuslimer ble snart sentral. Situasjonen lignet litt på det en så i Øst-Europa og Jugoslavia etter kommunistregimene sitt fall. Det oppstår et maktvakuum. De religiøse og etniske skillene er blitt viktigere både politisk og sosialt, og daglig er det voldshandlinger fra ekstreme grupper, som kaster mer ved på bålet i konflikten. Sentralmakten i Bagdad ble etter hvert dominert av sjiamuslimer, og Iran støttet sjia-grupperinger og militser i Irak. Særlig den nå avsatte Statsminister al-Maliki ble beskyldt for føre en sekterisk politikk til fordel for sjiagrupper, som skapte stor misnøye hos sunnier og ga god grobunn for sunni-opprørsgrupper som IS.