Ung tids tale
For det finnes faktisk ti forfattere under 35 år som er bedre enn Flatland, skal vi tro Morgenbladets kåring fra i vår. Jeg skal ikke krangle på det, men Vingebelastning er enda en solid roman fra hennes hånd.
Tette portretter
Flatland debuterte med en romantrilogi om hvordan en bygd reagerer etter at tre av stedets unge dør på oppdrag i Afghanistan. Trilogien etablerte Flatland som en personskildrer av de helt store. Hun kom langt under huden på to generasjoner, av begge kjønn, og skrev til overmål like elegant nynorsk som bokmål.
I årets Vingebelastning følger hun én person fra innsiden, 30 år gamle Andreas. Utdannet medieviter, men ikke sikker på om det er det han skal jobbe med. Historien følger Andreas gjennom en periode hvor han er sykmeldt på grunn av depresjon. Gjennom tilbakeblikk på ungdomstid og voksenliv rulles årsakene til sykdommen hans opp.
Unge Andreas' lidelser
Eller, "rulles opp" blir feil uttrykk, for dette er ingen kriminalhistorie hvor alle puslespillbitene passer sammen. Flatland er en forfatter som aldri tyr til enkle løsninger eller karikerte personportretter for å hamre inn poengene sine.
Hvorfor blir Andreas deprimert? Det er lett å få forstå handlingene til alle Flatlands skikkelser. Som forteller har hun ingen trang til å sette opp et ironisk slør for å dytte leserens sympatier i en bestemt retning. Verken psykiateren, kjæresten, foreldre eller søsken pekes ut som syndebukker, og selv om ikke alle Andreas' handlinger og tankerekker er logiske for leseren, blir han aldri en pasientkarikatur.
Friskt om velkjent tema
Helga Flatland skriver fram personer du bryr deg om, for mange av tankene deres ligner på dem du har selv. Som i Afghanistan-trilogien er det meste av Vingebelastning indre monolog. Språket har få metaforer og overdrivelser. Det er økonomisk uten å bli jålete minimalistisk.
Det snakkes mye om hvor vanskelig det er å være ung i 2015, hvor mange forventninger som skal innfris, hvor store valgmulighetene er og hvor viktig det er å bli sett og likt. Vingebelastning handler om alt dette, uten at den føles overflødig eller klisjéfylt.