"Vi er røde, vi er hvide..." forener fotball og H.C. Andersens eventyr

Sangen ble skrevet til fotball-VM i 1986, og heter egentlig "Re-Sepp-Ten", et ordspill på resepten (det som trengs (for å vinne fotballkamper?)) og Sepp Piontek, som var lagets trener den gangen.

Som de hvite svaner

"Vi er røde, vi er hvide" har blitt sunget av danske fans i hver eneste landskamp siden den gang, men visste du at sangen låner tungt fra eventyrene til H.C. Andersen?

Som den lille grimme ælling
Bli'r man rød og hvid på tælling
Svæver som de hvide svaner
På alverdens udebaner

Teksten har enderim. Rimmønsteret er i begynnelsen AABB (ælling-tælling og svaner-udebaner). I første og andre strofe har rimene trykklett utgang (ÆLL-ing, TÆLL-ing, SVA-ner, ude-BA-ner). Det spiller opp mot tekstens overordnede tema, som er eleganse.

"Den grimme ælling" er en referanse til H.C. Andersens eventyr om den stygge andungen. Slik den stygge fugleungen til slutt ble en vakker svane, skal det danske fotballaget bre sine vinger i majestetisk prakt. (Akkurat som det danske fotballandslaget i 1986-VM. I alle fall fram til åttendelsfinalen mot Spania.)

Den edle underdog

Vi går frem mod fodboldstater
Som de tapre tinsoldater

"Den standhaftige tinnsoldat" er nok et eventyr av H.C. Andersen, som smelter sammen med bildet av det danske fotballandslaget.

Tinnsoldaten var en uheldig fyr, støpt med bare ett ben fordi det ikke var mer tinn igjen. Gav han opp av den grunn? Selvsagt ikke! Ved å trekke inn eventyret om tinnsoldaten gjør sangteksten det danske fotballandslaget til klassiske underdogs - de som går i kampen mot "fotballstater" (de store og mektige!) til tross for et dårlig utgangspunkt.

Som den lille store Klavs
Klapper vi med hatten - davs

"Lille Klaus og store Klaus" er et eventyr av - selvfølgelig - H.C. Andersen. Store Klaus er brutal og urettferdig, men lille Klaus får til slutt sin hevn. Klappehattene, den mest 1980-tallske av alle supportereffekter, er med på å gi teksten tidskoloritt.

Vi er røde, vi er hvide

Det danske flagget er rødt og hvitt. Enkelt og greit!

Selv Olé må luk' sit øje
Når han ser en rød-hvid trøje

Her blir det litt mer kronglete. Ole Lukkøye er enda en eventyrfigur av H.C. Andersen. Her får navnet en aksent over e-en (Olé), slik at det det danske navnet høres spansk ut (for å treffe rytmen i sangen, muligens?).

Gitt at Danmark tapte 1-5 i åttendelsfinalen mot Spania i 1986-VM, treffer ikke denne formuleringen helt blink. Hva er det som får Olé til å lukke øyet? Hvis han sovner av å se den danske landslagsdrakten, betyr vel det at de spiller kjedelig fotball? Og det var neppe meningen.

Den myke kampen

Vi må kæmpe for det land
Der er boldens H.C. And

Enda et kampmotiv, men det er en myk variant: Danskene skal kjempe for landet som er fotballens H.C. Andersen - landet som spiller magisk, eventyrlig fotball. Etter alle H.C. Andersen-referansene legges alle forsiktige hentydninger bort i disse linjene: Danmark er rett og slett fotballens eventyrland! Ah.

Verselinjene her i slutten (Vi må kæmpe for det land) har sju stavelser i stedet for åtte i begynnelsen av sangen (Som den lille grimme ælling). Det kortere preget øker intensiteten. Ut i fotballkrigen (på en elegant måte, mind you) for H. C. Andersens land!

Ballen blir en attraksjon etter møtet med danske bein

Moder Danmark elsker alle
Danske drenge, der kan knalde
Bolden ud til verdens skue
Som en lille ny havfru'

"Mor Danmark" er et klassisk dansk nasjonalsymbol, som elsker sine drænge.

I disse linjene kombineres kampmotivet med tekstens underdog-motiv enda en gang: Det danske laget skal spille fotball på en måte som får verden til å tenke på elegansen av typen som statuen "Den lille havfrue" representerer. Ja, selv ballen blir et kunstverk på høyde med "Den lille havfrue" når den har vært i kontakt med danske fotballbein.

Bronseskulpturen "Den lille havfrue" er en av Københavns største turistattraksjoner, og er (selvfølgelig!) også et eventyr av H.C. Andersen.

Oppsummert: "Vi er røde, vi er hvide" bygger bro mellom Danmarks største forfatter og landets mest elskede landslagsgenerasjon, med en selvtillit som får selv den norske "Alt for Norge" til å virke nøktern og saklig.