Hva leter du etter?

Valgordning - forholdstallsvalg og flertallsvalg

Hva er forskjellen på valgsystem basert på flertallsprinsippet og forholdstallsprinsippet? Hvilket valgsystem har Norge, og hva er de positive og negative sidene med disse systemene.

Flertallsprinsippet, eller flertallsvalg, er et valgsystem hvor kandidaten eller partiet som får flest stemmer i en valgkrets får mandatet, eller alle representantene. Slike valgsystemer har gjerne det vi kaller enmannskretser.

I et forholdstallsvalg får partiene flere mandater eller representanter fra valgkretsen proporsjonalt med antall stemmer partiet får. Det er svært få land som har hele landet som én valgkrets, men i Nederland og Israel finner en slike valgsystemer. I Norge har vi forholdstallsvalg med 19 valgkretser, i tillegg har vi 19 utjevningsmandater.

Dette er to ulike prinsipper som først og fremst blir brukt ved valg til ulike former for nasjonalforsamlinger.

Flertallsvalg

Et valgsystem med flertallsvalg vil være en fordel for de største partiene, og partier med sterk regional forankring. Normalt har dette bidratt til at nasjonalforsamlingen blir dominert av to partier, og at ett parti ofte får flertall i nasjonalforsamlingen. I et parlamentarisk system kan det føre til en styringsdyktig regjering som effektivt kan få gjennom budsjetter og lovforslag. Til gjengjeld blir nasjonalsamlingen lite representativt i forhold til folkets stemmer. Et parti kan få mange stemmer, men likevel ikke vinne noen enkeltkretser.

I Storbritannia har de et slikt system. Det betyr at det i Storbritannia stort sett har hatt en majoritetsregjering. Det har også gitt utslag som at etter valget i 2015 fikk UKIP 12,5 % av stemmene, men bare en representant i underhuset. Det regionale skotske nasjonalistpartiet fikk 4,7 % av stemmene, men 56 representanter. De konservative fikk 37 % av stemmene, men over 50 % av representantene.

En finner forskjellige versjoner av dette systemet i mange av Storbritannias tidligere kolonier, blant annet i verdens største demokrati, India. USA er et annet land med et lignende system, men der velger de også en president i hovedsak basert på flertall i ulike valgkretser. Systemet bidro til at president Trump ble valgt til president av valgmennene, selv om han fikk færre stemmer nasjonalt enn Hillary Clinton. Han vant ikke "the popular vote". I Frankrike har de også flertallsvalg, men der må vinneren ha absolutt flertall, og Det betyr at at det blir omvalg mellom de to kandidatene med flest stemmer hvis ingen fikk over 50 % av stemmene i første valgomgang. Når de velger sin president er hele landet en valgkrets. Presidenten vil alltid være den kandidaten som får flest stemmer nasjonalt, i motsetning til USA.

Resultatet av et system med flertallsvalg til nasjonalforsamlinger kan bli langt fra idealet "en velger en stemme".

Forholdstallsvalg

Det blir ikke resultatet i Nederland eller Israel, som har hele landet som en valgkrets med forholdstallsvalg. Til gjengjeld blir det alltid koalisjonsregjeringer i et slikt system. Det skal mye til at et parti får mer enn 50 % av representantene i nasjonalforsamlingen når valgsystemet legger til rette for en rik partiflora. I Israel har de en sperregrense på 3,25 %, som forhindrer at de aller minste partiene blir representert i nasjonalforsamlingen, men i Nederland er det ingen sperregrense og systemet ansees som det mest representative i verden. I mange land er det mulighet for å skrive ut nyvalg, noe som gjerne blir brukt hvis det blir vanskelig å forme en regjering. I Israel har det vært 4 slike valg fra 2019 til 2021. De har hatt store problemer i nasjonalforsamlingen, Knesset, med å bli enige om hvem skal sitte i regjering.

De fleste land prøver å vekte disse positive og negative sidene ved å finne en mellomvei. I Norge har vi forholdstallsvalg, hvor hvert av de tidligere fylkene er en valgkrets. I tillegg har vi utjevningsmandater som bidrar til at antall representanter i nasjonalforsamlingen står i forhold til partiets oppslutning nasjonalt. På den andre siden har vi også en sperregrense på 4 % for å få ta del i fordelingen av de 19 utjevningsmandatene. I Norge er det heller ikke bare folketallet til en valgkrets, eller fylke, som avgjør hvor mange representanter kretsen får, men også areal. Det betyr at det blir flere stemmer bak en representant fra Oslo enn i Finnmark.

I valgkretsene blir mandatene fordelt ganske relativt i forhold til stemmetallet. Måten det blir regnet ut gir en liten fordel til de større partiene. Det er veldig viktig for de mindre partiene å komme over sperregrensen, de vil ofte kunne få en god del av utjevningsmandatene. Det kan en tydelig se fra valgresultatet i 2017.

I mange demokratier representerer kandidatene ikke bare partiet, men også regionen eller valgkretsen de er valgt fra. Det kan være viktig at nasjonalforsamlingen har representerer hele landet for å ha tillit fra hele befolkningen. Den regionale tilhørigheten var ofte av enda større betydning når demokratiet ble etablert, og er bakgrunnen for mange av valgsystemene vi finner i dag.

Valgordninger i ulike land

Det finnes et rikt mangfold av ulike valgordninger i verden. Om de har flertallsvalg eller forholdstallsvalg er et viktig skille. I Wikipedia-artikkelen nedenfor finne du en oversikt med ulike land sine forskjellige valgsystemer.

Se også svar på

Beklager, nå stoppet det litt opp her på nettsiden. Last inn siden på nytt, er du grei 🗙