Rasisme i USA og Jim Crow lovene
Håkon Hestvik
13.09.2022
Det er vanskelig å gi et enkelt svar som forklarer årsaker til rasisme. Det blir brukt mange ulike tilnærmingsmåter for å belyse rasisme.
Blant annet er det forsket på genetikk og holdninger knyttet til rasisme, men en genetisk årsaksforklaring vil neppe hjelpe oss mye. At gener som fremmet rasisme skulle være mer utbredt i sør-statene i USA en i nord-staten, og har avtatt noe de siste årene er lite sannsynlig. Eller at det var spesielt til stede i Tyskland på 30-tallet vil også framstå som ganske meningsløs forklaring på nazi-tyskland sin fremvekst.
En lignende forklaring som møter litt av det samme problemet i forhold til å forklare variasjon mellom samfunn og over korte tidsrom er sosio-biologiske evolusjonsmodeller. Men en slik forklaring kan legge grunnlaget for at slike gruppe markører som etnisitet kan være spesielt aktuelle i særskilte politiske bevegelser eller spesielle samsfunnsmessige og økonomiske situasjoner, men får kritikk for at de kan framstå som ganske historieløse.
Rasisme i USA og Jim Crow
Det er nettopp historien som gir oss best innsikt i rasismen og diskrimineringen mot den sorte befolkningen i USA. Rasisme i USA har en lang og omfattende historie. Mange etniske grupper er blitt diskriminert og utsatt for overgrep, ikke minst urbefolkningen, Indianerne. En annen gruppe som har blitt utsatt for omfattende diskriminering og overgrep er Afro-amerikanere, og det var også først og fremst dem Jim Crow lovene var rettet mot.
Sjelden har et mer rasistisk samfunnssystem eksistert enn slaveøkonomien som var sentral i særlig de sørlig delen av USA fra 1600-tallet til 1865. Rasismen tok på ingen måte slutt ved borgerkrigen og slaveriets formelle juridiske avslutning i 1865. Konstitusjonelt skulle de svarte få sin frihet i 1865, men praksis ble noe helt annet. Juridiske begreper som Jim Crow lovene, Black codes, Seperate but Equal, og Grandfather clause sørget for fortsatt diskriminering i lovverket, og en utbredt rasisme i befolkningen. Med Ku Klux Klan i spissen ble det utført en rekke overgrep og lynsjinger mot den afroamerikanske befolkningen de neste hundreårene.
Jim Crow lovene var et sett av lover på delstatsnivå i USA som sørget for segregering av svarte og hvite på offentlige steder, gjerne på tross av føderale og konstitusjonelle lover som skulle sikre alle sine borgerrettigheter. Offentlige steder som restauranter, busser, offentlige toaletter, skoler ble gjerne delt i to eller stengt for svarte slik at hvite ikke trengte å omgås fargede, og andre regler som i praksis hindret deres sivile rettigheter og deltagelse i samfunnet, valg og politikken. Disse lovene og forskriftene var utbredt i sør-statene. Det var ikke uvanlig at det fantes slik praksis også i nord-statene, men der var segregeringen stort sett ikke støttet av lovverket.
I praksis fikk ikke svarte stemmerett før i 1965 i mange stater, og også etter det har det vært restriksjoner som har gjort det spesielt vanskelig for mange fargede å stemme.
Rasisme i USA i dag
Et utslag av den strukturelle rasismen i USA er at afroamerikanere er overrepresentert i statistikken som offer for politiskytinger. I 2020 har det vært flere tilfeller hvor politidrap på afroamerikanere har vært unødvendige og grunnløse. Dette har ført til store protester, og noen trekker linjene til tidligere rasistisk motiverte lynsjinger. Samtidig har de en president som har kommet med rasistiske ytringer og vist støtte rasistiske bevegelser og organisasjoner. Bak alt dette er det en strukturelle rasismen som gjør seg sterkt gjeldene i det amerikanske samfunn. Det gjenspeiler seg med store forskjeller i levekårene til de ulike gruppene, med afroamerikanere som den mest marginaliserte gruppen.
