Nord-Korea og atomvåpen

De fleste eksperter tror ikke det bli krig mellom Nord-Korea og USA/Sør-Korea, men med våpentestingen og framferden til lederne for USA og Nord-Korea i 2017 har situasjonen sjelden vært mer truende. Det er likevel vanskelig å tro at de tar skrittet som fører til væpnet konflikt og en mulig kjernefysisk krig.

Det er vanskelig å vite hvordan Nord-Korea forholder seg til presidenten i USA sine, i diplomatisk sammenheng meget uvanlige, utspill og meldinger. De sier de har oppfattet det som en krigserklæring, og det demper helt sikkert ikke motivasjonen deres for å utvikle atomvåpen. Samtidig må vi huske på at Trump blant annet også har sagt at Hillary Clinton skal settes i fengsel, at han skulle bygge en mur på grensen til Mexico og at Obamacare skulle skrotes, men han får det ikke til. Så det er liten grunn til å tro at han skal gjennomføre utslettelsen av Nord-Korea.

I USA må nok flere ta det siste skrittet mot krig, selv om det er vanskelig å stoppe presidenten på veien mot kanten. I Nord-Korea vet vi lite om aktører og beslutningsprosesser involvert i avgjørelser som kan føre til en krig.

En kan tenke seg noen handlingsforløp som kan lede til krig:

• De ulike sidene kan bli satt i en situasjon hvor det blir vanskelig å ikke slå tilbake. Det blir en eskalering av konflikten.
• Det er mulig at sentrale beslutningstakere i USA mener at Nord-Korea sitt våpenprogram må stoppes med et omfattende angrep hvis Nord-Korea er i ferd med å utvikle raketter som kan nå fastlands USA med atomstridshoder.
• Hvis regimet Nord-Korea føler seg sikre på at de kommer til å bli angrepet på et eller annet vis kan det være viktig for dem å slå til først. Før våpensystemene deres kan bli satt ut av spill med amerikanske flyangrep, eller andre målrettede angrep mot regimet.

Bakgrunnen for konflikten på Korea-halvøya

Årsakene til den anspente situasjonen på Korea halvøya går langt tilbake i tid. Korea ble, som Tyskland, delt i en kommunistisk og en vestlig orientert del etter 2. verdenskrig. Når Japan kapitulerte var Sovjetunionen i ferd med å overta store deler av det Japansk kontrollerte territorium i Nord-øst-Asia. USA og Sovjet ble enige om å dele Korea-halvøya. USA tok kontroll over den sørlige og Sovjet den nordlige delen av halvøya som hadde vært japansk kontrollert territorium helt siden 1910.

• BBC: Why was Korea divided
• Wikipedia: Delingen av Korea
• SNL: Delingen av Korea

I 1950 brøt det ut krig mellom Nord og Sør-Korea, hvor USA og allierte aktivt støttet Sør-Korea, Kina og Sovjet støttet Nord-Korea. Koreakrigen varte fra 1950 - 1953 og er formelt ikke avsluttet. Det er ikke inngått en fredsavtale, men kun en våpenhvileavtale.
Mer informasjon og lenker til e-bøker om Koreakrigen finner du i svaret på dette spørsmålet om Koreakrigen.

Selv om delingen av Korea er den bakenforliggende årsaken til konflikten, er det nå Nord-Korea sitt atomvåpenprogram som er kjernen i konflikten. Nord-Korea på sin side vil nok si at det er USA og Sør-Korea sitt strategiske mål om regime endring i Nord- Korea som er den grunnleggende årsaken til konflikt.

BBC: Lasting impact of the Korean war

Nord-Korea sitt atomvåpenprogram

Lederne, eller lederen i Nord-Korea, ser på atomvåpen og utviklingen av ballistiske raketter som sitt viktigste kort for at regimet i Nord-Korea skal overleve. Eller for å si det slik, nøkkelen til å unngå samme skjebne som Gaddafi i Libya og Saddam Hussein i Irak.

Paradokset er at det sterkeste motivet for å ønske regime endring i Nord-Korea er at de utvikler atomvåpen. Et slagkraftig kjernefysisk Nord-Korea framstår som et mareritt for landene i regionen, og etter hvert også USA. Mye tyder på at det allerede kan være for sent å stoppe den situasjonene. Problemet til land som Japan og Sør-Korea er at USA kanskje setter grensen med at et truende Nord-Korea kan nå mål i USA med sine raketter. Atomvåpen som kan nå¨USA vil gjøre Nord-Korea mer selvsikker. De kan være mer offensive i sin utenrikspolitikk og mot Sør-Korea uten at USA våger å slå tilbake.

Våpenprogrammet startet på 50- og 60-tallet. Motivasjonen har vært det Nord-Korea ser som eksistensielle trusler, og det ble av enda større betydning etter alliansepartner Sovjetunionen sitt fall 1991.

I 1994 ble det inngått en avtale med Nord-Korea, lignende den avtalen vi nå ser med Iran. Nord-Korea tøyde stadig grensene for avtalen, og i 2002 etter at George Bush kaller Nord-Korea som en del av ondskapens akse og angriper Irak blir forholdet stadig dårligere. Nord-Korea trapper opp sitt program og sanksjonene mot Nord-Korea blir styrket. Nord-Korea påstår at de har utviklet atomvåpen i 2002. Antageligvis for å virke mer truende enn de var etter at de ser at USA er villige til angripe land i den såkalte "ondskapens akse".

Et Nord Korea med atomvåpen fremstår som meget truende for naboland og USA. At USA skal leve med et svært uforutsigbart lederskap som potensielt kan true dem og deres allierte med atomvåpen er en vanskelig situasjon for stormakten. Det er også liten tillit til at Nord-Korea ikke selger teknologi og våpen til land ikke statlige aktører som kan true USA.