Menneskerettigheter i Kina
Håkon Hestvik
13.09.2022
Kritikk av Kina for brudd på menneskerettigheter
Kina har fått mye kritikk for brudd på menneskerettighetene fra Vesten og FN. For Norge toppet det seg med utdelingen av Nobels fredspris til opponenten Liu Xiaobo i 2010. Han er blitt fengslet i Kina etter å ha kjempet for større politisk frihet og demokratisering av Kina etter en vestlig modell, og illustrerer kjernen i konflikten rundt menneskerettigheter mellom Kina og Vesten. Kina reagerte sterk på utdelingen av prisen og innførte sanksjoner ovenfor Norge, men i desember 2016 ble forholdet normalisert etter at det ble inngått en avtale. Det siste året har de spesielt fått kritikk for sin behandling av den muslimske minoritetsgruppen uhigurer, og leirene de har opprettet for dem. Norge har fått kritikk for ikke å ta opp dette med kinesiske myndigheter. Etter at Hong Kong formelt ble en del av Kina i 1997 har de demokratiske rettighetene til innbyggerne blitt begrenset de siste årene. Det har ført til protester fra opposisjonen og demokratibevegelsen i Hong Kong. Det har blitt slått ned med hard hånd. Sytemet med ett land, to systemer ser ut til å være under sterkt press.
Hvor hender det? Norge-Kina: Fra isfront til tøvær Internasjonal politikk - Norden og Kina Aftenposten: Nye demonstrasjoner - er Hong Kong en del av Kina nå?
Menneskerettighetsbrudd i Kina - individuelle og politiske rettigheter
Kina kommer svært dårlig ut på rangeringer av politiske og sivile rettigheter, som noen menneskerettighetsorganisasjoner opererer med. Blant annet på listene til Freedomhouse, som er oppdelt i politiske og sivile rettigheter. Slike rangeringer vektlegger ulike mål knyttet til det vi forbinder med demokrati og et fritt samfunn. Rettigheter som å organisere seg fritt, ytringsfrihet, det juridiske systemet og rettspraksis både for opposisjonelle og kriminelle. Den meget utstrakte bruken av dødsstraff står også sentralt i kritikken Kina.
Det er ikke bare på det nasjonale nivået, som Liu Xiaobo opererer, protester mot myndigheter kan føre til problemer med "loven", også på et mer lokalt nivå kan protester føre til vanskeligheter. Mange som har prøvd å kjempe mot korrupte lokalpolitikere har blitt møtt av politimakt. Mange blir fengslet, ofte under vage tiltaler som å ha ”skapt uro” eller ”avslørt statshemmeligheter”, mens andre blir overvåket av politiet til den grad at de føler seg som fanger i sine egne hjem. Mennesker som har begått ulovlige handlinger, som ikke er alvorlige nok til å bli forfulgt under straffeloven, kan interneres i straffearbeidsleirer til ”omskolering gjennom arbeid” i inntil fire år.
Fattigdomsbekjempelse og det kollektive
Kina forsvarer seg gjerne med at menneskerettigheter også er relaterte til økonomiske og sosiale forhold. På dette området har Kina et bedre rulleblad. De har løftet store deler av befolkningen ut av fattigdom de siste 10 årene. Kina legger vekt på at også bedre økonomi og helse gir større frihet og er sentrale menneskerettigheter. (Se svar på Hva er de viktigste bruddene på menneskerettighetene?)
Både i samfunnet og politikken spiller tankegods fra marxisme og konfutsianisme en stor rolle Kina. Det er større fokus på det kollektive i forhold til individet enn det en finner i Vesten. Det gir en annen moralsk og etisk tradisjon for å bedømme rettigheter.
Lederne i Kina er nok også veldig redde for å miste kontrollen med utviklingen. Det er vanskelig å si hva som kan skje i et demokratisk Kina med flerpartisystem. Vil de klare å beholde makten og landet sammen, eller vil det bli etniske og regionale uroligheter? Det er heller ikke gitt at et mer demokratisk Kina vil bety at landet bli mindre nasjonalistisk, mer pro-vestlig og omfavner liberale verdier.
Internasjonale konvensjoner
Det finnes en rekke internasjonale avtaler knyttet til menneskerettigheter. Kina har ikke ratifisert konvensjonen om politiske og sivile rettigheter, men de har ratifisert konvensjonen om økonomiske og sosiale rettigheter. I motsetning til USA som har ratifisert førstnevnte, men ikke den siste.
