Tidsånden som går

Du trenger to ting:

1. Torgrim Eggens nye artikkelsamling Bredt fokus.

2. En kafé.

Slik gjør du det:

1. Ha boka liggende på jobb.

2. Ta med deg boka til din favoritt-jobbnabolagskafé og les ett kapittel hver dag, samtidig som du inntar din favorittdrikk.

Jeg har testet konseptet de siste ukene. Hvis du har passert en middelaldrende, fnisende mann ved Helmer Te & Kaffe i siste halvdel av mai, var det meg. (Beklager hvis jeg har vært dårlig for businessen, Helmer. Jeg skal lese noe trist og holde maska neste gang.)

Tidsånden som går

Fantomet er muligens «ånden som går», men hvis du vil fange den norske tidsånden fra 1983 til i dag, gjør du lurt i å lese Torgrim Eggens romaner.

Debuten Gjeld kom ut akkurat i det bakrusen etter jappetiden var på sitt mest bankende. Den neste, Hilal, var langt forut for sin tid i sin skildring av et flerkulturelt Norge. Rett før den norske kjøpefesten på 2000-tallet kom Eggens roman Pynt. Og så videre.

Rock, mat, arkitektur og politikk

Artikkelsamlingen Bredt fokus kompletterer bildet som Eggens romaner gir. Bredt fokus er ei sånn bok som du gleder deg til å lese videre i. Den bør angripes som en konfekteske; ta så lite om gangen at du rekker å glede deg til neste bit. Med over 700 sider har du nok å mumse på sommeren gjennom.

Torgrim Eggen kan gjøre det meste interessant, fra rock til arkitektur og politikk, alltid med en smittende selvsikkerhet. Mange unge skrivende norske menn har prøvd å etterligne Eggen, men originalen er alltid best. Det sier litt om Torgrim Eggens kvalitet at mine favorittekster i boka handler om det av bokas temaer som jeg er minst opptatt av (mat). Hvis du klarer å lese Eggens gjennomgang av kokebokåret 2008 uten å le høyt, skal jeg spandere en kaffe.

Boka er for lite inviterende

Boka favner utvalgte Eggen-tekster fra begynnelsen av 1980-tallet til i dag, men er ikke kronologisk inndelt. På et vis er det forståelig. Samtidig mister leseren da det store overblikket over Eggens utvikling, muligheten til å se hvordan nedslagsfeltet hans har skiftet opp gjennom årene.

Boka er i det hele tatt lite inviterende. Den er seksjonert etter ikoner (!) for å vise hva kapittelet handler om. En bokstavenes mann som Torgrim Eggen hadde vel fortjent noen ORD som tittel på kapitlene i stedet for figurer, Cappelen?

«Bredt fokus»?

Og coveret! Og tittelen! Her snakker vi årets arbeidsuhell i norsk forlagsbransje. «Bredt fokus»? Seriøst? Det høres ut som tittelen på neste bind av tegneserien Lunch, den som parodierer arbeidslivets mumbo-jumbo.

Portrettbildet av forfatteren på forsiden speiler dessverre 0 prosent av hans ekstremt vitale og morsomme penn, og den brune bakgrunnen forsterker den feilkommunikasjonen. Boka er en fest å lese!

Ikke la deg lure av coveret, skaff deg boka og ha en fortreffelig jobbsommer på nærmeste kafé.