Hvordan skape leseglede?

Jeg har snakket med Maria Sannes Undheim og Rebekka Hennum-Bergsagel som har innspill og tanker om tema. De er begge bibliotekarer og småbarnsmødre, og har gjort sine egne erfaringer med lesing og leseglede.

Hør podcasten "Skap et lesehjem", hvor Sølvbergets Åsmund Ådnøy snakker med Maria og Rebekka om å skape leseglede.

10 tips til voksne for å skape leseglede.

Maria og Rebekka har mange betraktninger om hvordan man skaper leseglede, og noe av det viktigste er å ha lesende voksne, enkel tilgang på interessante bøker og en god porsjon med tålmodighet.

- Jeg tenker jo at det handler mye om sette i gang med å lese en bok, ha tålmodighet til å lete etter en bok som du kan bli hekta på, og ikke gi opp ved første forsøk! Alle som leser bøker vil før eller senere starte på bøker de ikke liker så godt, sier Maria.

Rebekka mener også at verdien ved å å komme seg over "lese-kneika" er stor. Hun tror og det handler om å være tålmodig og villig til å prøve litt forskjellige bøker.

- Oppsøker du biblioteket kan du låne med seg et variert utvalg av bøker. Hvis barna sier nei til noen av de bøkene du har plukket ut, så er det jo mulig å snike med seg noen og håpe på at de faller i smak når dere kommer hjem, sier Rebekka.

Både Rebekka og Maria er opptatt av at de voksne tar med seg barna på biblioteket.

- Hvis du trenger hjelp til å finne bøker som du blir hekta på, så gå til biblioteket og få hjelp fra oss profesjonelle detektiver, sier Rebekka, som oppfordrer både voksne og barn til å gå på biblioteket.

Det å finne bøker utfra barnas interesser er også en bra strategi for å gjøre det lettere å lese mer, mener Rebekka og Maria. Og hvis det er bøker og/eller sjangre som har falt i smak tidligere så er det veldig nyttig for oss bibliotekarer å få vite dette.

- Da kan vi finne bøker som likner på bøker som du og barna dine allerede liker, sier Maria og Rebekka.

Lesekultur og felleskap

Rebekka fremhever viktigheten av å ha lesende voksne og et felleskap for å fremme leseglede.

- Et lesefelleskap finner en jo selvfølgelig på skolene, men det kan også finnes i vennegjengen, fotballklubben, i familien og ikke minst på Instagram og TikTok, sier Rebekka.

Det å prate om bøker er viktig, så hvis en gjør det som en vane å prate om bøker en har lest f. eks. rundt middagsbordet, så fremmer dette en lesekultur i familien.

- Lesing er noe vi bare gjør, og for min del er det et mål å ha en god lesekultur i familien, sier Maria, som mener at det er mye positivt som kommer ut av å ha en sterkere lesekultur i hele samfunnet.

Det å ha gode leseferdigheter er helt grunnlegge for å kunne delta aktivt i samfunnet. Evnen til å lese er viktig for å kunne delta som samfunnsborger. For barn og unge er lesing avgjørende for å kunne tilegne seg kunnskap.

Lesing som hverdagsaktivitet

Hvis du tenker igjennom hvilken tid på døgnet eller i løpet av uka det passer å lese, så er det enklere å lage seg gode lesevaner i hverdagen. Det kan både være høytlesning og egen lesning, hvis barnet er stort nok til å lese selv. Hva slags type bøker som leses spiller ikke så stor rolle for å skape gode vaner.

- Det er lov å lese tegneserier for voksne, fagbøker, kokebøker o.l. Det er ikke begrensninger på hvilken type bok du velger, og det er viktig å ikke være kresen på det, sier Maria, og legger til at det viktigste er at du finner glede i å lese jevnlig.

Maria er opptatt av å skape gode lesevaner i sin egen familie, og tror at hvis hun skal lykkes med dette så må det leses jevnlig og gjerne litt hver dag.

- Hjemme har vi mye bøker liggende i alle rom i huset, både egne bøker og bibliotekbøker, slik at det er enkelt for barn og voksne å velge en bok, sier Maria.

Rebekka og Maria får ofte spørsmål fra foreldre og andre voksne som skal låne bøker til barn om hvor mange de kan låne om gangen.

- Når vi sier at det ikke er tak på antall bøker blir de positivt overraska, sier Rebekka og Maria i kor.

Begge er opptatt av å ha mange bøker hjemme hos seg selv! Et råd som kommer fra forskere ved Lesesenteret ved UiS er å ha ha bøker tilgjengelig for småbarn i deres øyehøyde. Da vil barna plukke opp disse bøkene og gå til sine foreldrene og be om å få de lest høyt.

Når passer det best å lese?

For mange er det mest vanlig å lese i forbindelse med leggetid. Det å lese på sengekanten eller i sofakroken er veldig hyggelig, men det går også an å prøve andre tidspunkt på dagen. Kanskje det passer bedre om morgenen rundt frokostbordet, eller mens du venter på noe eller noen og har litt dødtid?

Maria mener det er viktig å la lesingen være en naturlig og positiv del av hverdagen.

- Når mannen min og jeg kommer hjem samtidig etter jobb, så er det ofte at han begynner på middagen. Da går jeg på stua og leser bok for barnehagebarnet som er sliten etter en dag i barnehagen. Det er en ypperlig fortsettelse av ettermiddagen for begge to, og en god pause etter en aktiv barnehagedag, sier Maria.

En god vane for oss voksne kan være å ha med en bok som kan leses når vi har litt dødtid i løpet av dagen. Det kan være lurt å tenke igjennom ulike situasjoner hvor du griper etter mobilen og scroller på den. Kunne du ha byttet ut noe av denne tiden med lesing i en bok? Hvis svaret er ja, så er løsningen enkel. Lån eller kjøp en bok som du kan ha med deg å lese i når du har tid.

Høytlesning for eldre barn

Når barnet har lært å lese selv så er det mange voksne som slutter med høytlesning. Dette mener Rebekka og Maria er synd for både for barna og de voksne.

- Jeg tror at hvis de voksne fortsetter med høytlesning når barna har lært å lese selv, så gjør de barnas lesing mer robust. Lesingen blir ikke avhengig av barnets dagsform og interesse, men det er fortsatt en hyggelig ting en kan gjøre sammen, sier Maria.

Maria og mannen har tre barn og de har laget seg en hverdags rutine hvor en av dem legger den minste barnet først, før de legger hvert sitt barn.

- Vi bytter på, og vi har en bok som jeg leser med datteren min, og mannen min har en annen bok som han leser med vårt andre barn. Da får vi på en måte to bøker annenhver dag. Det er en fast ting vi gjør før de legger seg, og de største får lese litt på senga selv etter høytlesningen, sier Maria, og legger til at de store barna liker godt å bli lest høyt for og det er en hyggelig avslutning på dagen både for de voksne og barna.

Digitale bøker og lydbøker

Men hva gjør du når barnet ikke vil lese selv, eller har sluttet å lese pga. konkurranse fra skjerm?

- Da kan det å bruke digitale bøker være et godt alternativ, sier Rebekka.

Det går også an å bruke lydbøker som et supplement til bøkene. For noen så kan det være bra å både høre og lese samme bok, og hvis det også er en bok som er filmatisert går det an å se filmen sammen.

I følge Rebekka og Maria så kan ikke lydbøker eller filmer erstatte bøker og lesing, men hvis barna har utfordringer med å lese så kan det å høre historien og/eller se film være til stor hjelp.

De mener også at det å lokke med at vi ser filmen når du har lest boka, kan fungere når barna er umotiverte og kanskje trenger litt hjelp til å komme i gang med lesningen.

Belønning kan fungere veldig bra for mange, og føre til at at barnet leser mer og får gode vaner.

- Hvis en bruker belønning som virkemiddel er det viktig at hele familien deltar, og at en velger å plukke opp en bok i stedet for en skjerm, sier Maria.

Hjemme hos Maria har de også en boks hvor de legger bort mobiler og Ipad med kode, slik at barna har begrenset med skjermtid hver dag. Hun mener det er lettere for både store og små å ta fram boka når mobilen ikke er i nærheten.

10 tips til voksne for å skape leseglede:

1. Vær selv et godt leseforbilde. Finn en bok du blir hekta på og les denne når du er i samme rom som barna. Leseglede er smittsomt!

2. Gjør bøker lett tilgjengelige. Legg bøker i alle rom barna oppholder seg i, for eksempel i stua, på kjøkkenbordet og på soverommet. Du kan låne så mange bøker du vil på biblioteket.

3. Gjør skjermer mindre tilgjengelige. Ha en hemmelig kode på nettbrett, begrenset skjermtid på mobiltelefoner og legg skjermene ute av syne, utenom til avtalt skjermtid. Og ikke minst vær et godt skjermforbilde selv.

4. Les høyt for barna hver dag. Høytlesning er verdifullt helt fra barna er baby og inn i ungdomsårene, og det er aldri for sent å starte. Gjør høytlesning til en rutine, og la det bli en positiv del av hverdagen som 20 minutter på sengekanten, ved kveldsmat, inni mellom andre aktiviteter eller før dere skal avgårde om morgenen. Hvis du leser med innlevelse og ulike stemmer, blir lesingen ekstra engasjerende. 

5. Hvis en bok ikke faller i smak: Ikke gi opp lesingen. Prøving og feiling hører med. Hvis dere finner en bok dere liker, kan dere spørre bibliotekarene om tips til liknende bøker.

6. Ikke vær redd for slitasje på bøkene! Bøker vi eier selv er bruksgjenstander og slitasje er forventet. Jo tidligere barna kan ha fri tilgang til bøker, jo bedre, også bibliotekbøker.

7. Ikke vær snobbete på barnas vegne, når de skal velge hva de skal lese selv. Leseglede er viktigst, om de så leser mest Donald-blader eller bøker som vi syns er for enkle. Når det gjelder høytlesning, bør man prøve å finne kvalitetsbøker som både engasjerer voksne og barn, så lesingen blir lystbetont for alle.

8. Liker barnet lydbok? Da har dere et godt grunnlag å bygge videre på for å få lest mer. Du kan låne den fysiske utgaven av bøkene barna liker å høre på biblioteket, eller spørre bibliotekarene om tips til noe som likner.

9. Gjør biblioteksbesøk til en vanlig og hyggelig aktivitet, f. eks. en helg i måneden. La barnet velge en god slump bøker, i tillegg til en høytlesingsbok eller to.

10. Gjør lesing til en naturlig del av hverdagen. Ikke vis for tydelig at du syns bøker er viktig og sunt, da er det fare for økt motstand – særlig hvis det settes opp mot skjerm. Prøv heller å gjøre bøker og lesing til en naturlig del av hjemmet og hverdagen, gjennom tipsene i denne listen.