Dwight Twilley
Olav Nilsen
28.01.2015
Dwight Twilley og Phil Seymour fra Tulsa, Oklahoma møttes etter å ha sett "A Hard Days Night" sammen med sine yngre brødre.
De var begge Beatles-fans og fant fort kjemien, derfra var veien kort til Dwights kjeller, der de sammen lagde demoer og hundrevis av sanger under navnet Oister.
De hadde det samme magiske "det" som Phil & Don Everly, Paul Simon & Art Garfunkel og de som de beundret mest John Lennon & Paul McCartney.
Men Dwight og Phil utviklet sin helt særegne stil. Etter en tur innom platestudioet Sun fikk de tips om å bli litt røffere i kantene, sangen fikk mer ekko, rytmene ble mer rockabilly, men musikken var fortsatt pop. De tok med seg erfaringen fra Memphis og et lass med sexy, sjelfull powerpop til Los Angeles for å søke lykken. Det varte ikke lenge før de hadde kontrakt med Shelter records, og debutsingelen "I'm On Fire" kom sommeren 1975 og havnet på Billboards top 20.
Det meste luktet suksess når debut platen Sincerely kom i 1976. Dwight Twilley Bands miks av Merseyside-pop og Sun-rockabilly var snadder for kritikerne, og havnet på mange årsbestelister. Det var likevel vennen Tom Petty på samme selskap, som skulle bli tilgodesett med promotering og markedsføringsbudsjetter og som gjorde karriere.
Like fullt er "Sincerely" et av 1970-tallets aller beste album.
Andreutgivelsen "Twilley Don't Mind" er en perle, som har en røffere livefeeling.
Solo- platen "Twilley" fra 1979 er kanskje like bra som debuten, men mangler Phil som nå sto på egne bein. Har du Carl Perkins, Raspberries, Big Star eller Beatles blant dine favoritter, vil du ikke bli skuffet av Dwight Twilley.
De rocka bra live også:
Lån eller reserver Dwight Twilley.
Dwight Twilley
Dwight Twilley (fødd 6. juni 1951) er en USA-amerikansk sanger og låteskrivar, mest bekjent for singlene «I'm on Fire» (1975) og «Girls» (1984). Twilley og Phil Seymour spilte sammen som Dwight Twilley Bånd frem til 1978, og Twilley har gått solo siden den gang.
Twilley og Phil Seymor skapte en power pop som blandet Beatles-aktig pop og rockabilly. Dwight Twilley skal ha møtt Phil Seymour i 1967 i en kinosal, da de så The Beatles-filmen A Hard Days Night. Etter filmen drog de hjem til Twilley for å skrive og spille inn sanger. De to fortsatte å spille i lag i gjentatte år og kalle seg selv Oister. De fikk med seg deltidsmedlemmet Bill Pitcock IV på sologitar. Etter å ha prøvd seg hjemme en stund, drog de til Nashville for å prøve å slå igjennom. Det første stoppet gjorde dem i det legendariske Sun Studios. Jerry Phillips, sønnen til Sam Phillips, var imponert nok til at han satte dem sammen med den tidligere Sun-artisten Ray Harris, som introduserte dem for «the Sun sound», og gjorde Beatles-stilen deres litt røffere, og skapte en unik stil.
De to fikk kontrakt med Shelter Records i 1974 . Den første singelen deres, «I'm on Fire», ble en nasjonal hit i 1975 og nådde 16. plassen i USA, uten særlig marknadsføring. De fikk spille på American Båndstender, hvor de spilte den neste singelen sin, «Shark». I anledning av suksessen til filmen Haisommer, ønsket ikke selskapet å utgi denne singelen fordi de ikke ville at båndet skulle se ut til å bare utnytte populariteten til filmen. Dette var starten på en rekke uhell som skulle plage gruppen. Oppfølgersingelen deres og debutalbumet ble ikke utgitt på 18 måneder i anledning av problem i plateselskapet. Et nytt album ble spilt inn i England, men ble heller ikke utgitt, og ålmenta mistede interessen. Da oppfølgersingelen omsider kom ut, «You Were Så Warm», solgte han dårlig i anledning av distribusjonsproblem. Da albumet Sincerely omsider kom ut, solgte det heller ikke særlig bra. Seymour og Twilley ble vakker med Tom Petty og sang korvokal på gjentatte av sangene hans. Petty betalte de tilbake for det andre albumet deres, Twilley Don't Mind, for Arista i 1977 . Albumet solgte heller dårlig. Seymour forlet båndet året etter for å gå solo, men døde av lymfekreft i 1993 .
Twilley fortsatte som soloartist og utgav Twilley for Arista i 1979 og Scuba Divers for EMI America i 1982, og fant suksess igjen med albumet Jungle i 1984, da han fikk en ny hit med sangen «Girls». Wild Dogs solgte dårlig i 1986 . I tillegg spilte Twilley inn et album i 1980, Blueprint, som ikke ble utgitt, og spilte inn en sang for filmmusikken til Waynes World i 1992, «Why You Want to Break Mugg Heart». I 1999 kom det første albumet hans på 13 år, Tulsa. I 2001 gav Twilley ut The Luck, et album han hadde spilt inn i 1994 . Jule-EPen Have a Twilley Christmas kom ut i 2004, etterfulgt av det niende studioalbumet, 47 Moons, i 2005 .
I 2007 signerte han kontrakt med Gigatone Records og en rekke utgivelser følge, hovedsakelig samleplater av forskjellige studioinnspillinger som ikke var utgitt før. I 2009 gav han ut et album med Beatles-sanger, som bare ble kalt The Beatles, og i 2010 kom Green Blimp. Etter Twilley bevegelsene til Varèse Sarabande-etiketten gav ham ut det 11. studioalbumet sitt, Soundtrack, i 2011
Kilde: Wikipedia
