Pagliaro

Michel Armand Guy Pagliaro "Peg" er en av poppens aller best bevarte hemmeligheter utenfor ishockeyens arnested.

I Canada hadde Pagliaro både franske og engelske hitlåter på radioen, noe som ellers ikke var så vanlig. Han startet som de fleste av Québecs håpefulle musikere i små kjellerband som lagde franske coverversjoner av poplåtene som ble spilt på radio.

I 1967 står Michael Pagliaro frem som soloartist og kommer med sitt første album i 1968, men det skulle ta enda to album før han kom med klassikeren Pagliaro i 1971. Den første singelen fra denne platen, «Lovin’ You Ain’t Easy», som ble spilt inn i legendariske Abbey Road studios samtidig som Badfinger gjorde opptak til sin Straight Up-plate, er MAGISK!

Powerpop-guruen Greg Shaw er i ekstase når han hører singelen og beskriver den som: «a breathtaking performance, brilliant production, and an unforgettable melody suppoerted by crashing open chords worthy of The Who».

Neste singel fra platen er «Some Sing, Some Dance» er utrolig nok like bra. Alle tror at Pagliaro vil få et internasjonalt gjennombrudd, men disse to fantastiske sangene får minimal oppmerksomhet utenfor Canada. Han fortsetter å lage plater både på fransk og engelsk, for så å bli mer opptatt av ting som ikke medfører endeløse turneer og press for å lage ting i studio som skal få han på toppen av hitlistene. Han kommenterer dette slik: “I’m just happy that I keep doing what I love to do, and I try to do it as much as I can,”

Han ble ingen internasjonal stjerne som Céline Dion, men sangen «J’entends frapper» ble den mestselgende singelen i Québecs historie, han ble innlemmet i Canadas Songwriters Hall of Fame i 2010, og nylig ble hele hans arkiv av både publiserte og ikke-publiserte tekster, plakater, fotos, musikk og film fra en karriere som startet i 1961, donert og innlemmet i Canadas nasjonalbibliotek.

“Music must be lived, played, felt.
It’s not just a packet of notes, but rather a series of sounds and rhythms that give life to ideas.”
~Michel Pagliaro