Alternativ julemusikk

Svigers

Lah-Di-Dah av Jake Thackray
Julen er like kompleks som en thailandsk curry. De som har forsøkt å lage en thailandsk curry fra bunnen, uten ferdiglagde pastaer osv., vet at balansering av de mange og ofte motstridene smakene er alfa og omega. For en stor del av befolkningen er svigerforeldre en av julens ingredienser. Selv om vi selvfølgelig elsker dem, er det fort gjort å helle for mye fiskesaus i curryen. Lah-Di-Dah (1967) av Jake Thackray er i utgangspunktet ikke en julesang, men uten tvil tidenes beste sang om svigers.

Tradisjonelt på en utradisjonell måte

John Jacob Niles
I løpet av de siste årene har de spirituelle sangene til John Jacob Niles blitt klare julefavoritter. De minner om den mer tradisjonelle julemusikken, men Niles' uimotståelig rare stemme gjør sangene til noe jeg forundret kan høre igjen og igjen. David Bowie var inspirert av Niles, noe man tydelig kan høre i Bowies måte å synge. Bob Dylan er også fan, og skriver følgende i Chronicles: Volume One:

"Niles was nontraditional, but he sang traditional songs. A Mephistophelean character out of Carolina, he hammered away at some harplike instrument and sang in a bone chilling soprano voice. Niles was eerie and illogical, terrifically intense and gave you goosebumps. Definitely a switched-on character, almost like a sorcerer. Niles was otherworldly and his voice raged with strange incantations."

Barndom og store forventninger

When I'm Five av David Bowie
Julen er jo først og fremst barnas høytid. Og de teller ned - ikke bare med tall, men med gaver og sjokolader. Adventstiden var en magisk periode proppfull av forventninger, og sangen som for meg best klarer å fange denne følelsen og særlig disse forventningene er ikke en julesang, men en sang om å snart bli 5 år.

Barndommen var en tid da hvert leveår var tydelig atskilte verdener med egne atmosfærer og muligheter. For en 3-åring kan det være science fiction å befinne seg i samme rom som en som er ett år eldre, og han kan ikke annet enn å storøyd beundre hvordan 4-åringen lar fantasien folde seg ut i ord og handlinger. I 1. klasse hadde vi ærefrykt for de som gikk i 2., til tider frykt for de i 3., mens 5.- og 6.-klassinger var som ubegripelige guder man så vidt ante som fysiske størrelser i andre enden av skolegården. David Bowie har alltid hatt en fantastisk evne til å gå inn i de utroligste roller: androgynt, frelseraktig romvesen (Ziggy Stardust), kokainsniffende jappe-vampyr (The Thin White Duke), men er minst like overbevisende som vanlig 4-åring i sangen When I’m Five som passende nok var en av hans første innspillinger (1967), og i mine ører en av hans beste og uten tvil mest rørende og sjarmerende:

When I’m five / I will catch a butterfly and eat it / and I won’t be sick. / When I‘m five / I will jump in puddles, laugh in church and marry my mum / and I‘ll let my daddy do the washing-up [Utdrag]

When I’m five / I will walk behind the soldiers in the May Day parade / ‘cause I’m only four and grown-ups walk too fast. [Utdrag]

I saw a photograph of Jesus and I asked him if he’d make me five. [Utdrag]

Profetiene er sprell levende, og Bowies stemme er, som profetenes, ekstatisk og melankolsk. Den er barnlig ladet i to retninger, + og – : nedslått fordi han kun er 4, men samtidig – ettersom han tross alt én dag skal bli 5! – fylt til randen av stotrende forventninger og stolthet som liksom nettopp har lært å springe og springer bare av gleden over å springe (samt med et lite håp om at han kanskje kan nå raskere frem til 5).

Selv om sangen ble spilt inn i 1967, ble den ikke utgitt før i 1984, på Love You Till Tuesday (singler og rariteter fra ’66 – ’69), men er nok enklest å få tak i på Deluxe-utgaven av debutalbumet David Bowie.

Ironisk distanse eller høytidsstemning på et nytt nivå?

The Little Drummer Boy av Christopher Lee
Christopher Lees heavy metal-versjon av Little Drummer Boy, en av våre kjæreste julesanger, har for meg blitt en ironisk julefavoritt. Lee, kanskje bedre kjent som Sarumann fra Ringenes herre, var 90 år da han spilte den inn! Det er en latterlig versjon som er vanskelig å ta seriøst. Samtidig er den så pompøs at det er like vanskelig å ikke bli revet med av den ampliferte stemningen som kaster meg brutalt inn i en voldsom og gjenkjennelig høytidsstemning.

Sangen handler om en fattig gutt som ankommer stallen uten gave:

"I have no gift to bring / Pa rum pum pum pum / That's fit to give our king / Pa rum pum pum pum,/".

Men som teksten antyder er gutten en ivrig trommeslager. Og Jesusbarnet vet, i likhet med oss på Sølvberget, at musikk (ved siden av tro, håp og kjærlighet) er langt bedre enn gull, røkelse og myrra:

"I played my drum for him / Pa rum pum pum pum / I played my best for him / Pa rum pum pum pum, / (...) Then he smiled at me / Pa rum pum pum pum / Me and my drum".

Belysning

Neon Lights av Kraftwerk
Jeg vet ikke hvor mange kilo stearin vi smelter i løpet av desember, men jeg tør påstå at det er mer enn andre måneder. Allikevel må vi nok innrømme at julen i enda større grad er kunstig lys. Med sine elektroniske, futuristiske og mystiske melodilinjer, samt enkle og til tider romantiske vers, er det ingen tvil om at Neon Lights av Kraftwerk er tidenes beste sang om kunstig lys.

Himmelsk ro

Arvo Pärt
Begynner julestresset å kicke inn? Får du ikke lenger tid til yoga eller meditasjon etter jobben? Eller føler du plutselig at du bare må ha en reseptbelagt medisin for å slappe av? Da er Arvo Pärt akkurat det du trenger, og bare et tastetrykk unna. På musikkbiblioteket har vi både notene og musikken.

Misunnelse og mimetisk begjær

Philosophy of the World av The Shaggs
Vi er der vel allerede, og snart kommer selve dagen da vi vil ha alt, eller i hvert fall mye, og særlig alt det andre har som ikke vi har osv. osv. The Shaggs var aldri i nærheten av å spille samstemt (eller var det slik at de fant opp skrangle-indie allerede i 1969? - teoriene er mange og de lærde strides...) Uansett har de med Philosophy of the World lagd en udødelig, kanonisk sang om misunnelse og mimetisk begjær, og tatt menneskehetens kjerne på kornet omtrent like vist og kolombuseggete som Aristoteles' lære om den gylne middelvei. Grusomt og disharmonisk for mange, men for meg blir denne bare bedre og bedre. Et unikt mesterverk!

Barnekor (Wes Anderson-style)

Ding, Dong av Carl Orff, Margaret Murray m.fl.
Barnekor er en av julens kjæreste ingredienser, og en av mine favoritter er Music for Children (Schulwerk) av Carl Orff (mannen bak Carmina Burana) og Margaret Murray. Det er kanskje vanskelig å overgå Sølvguttene, men dette er et sjarmerende uskolert alternativ som hadde passet perfekt i en Wes Anderson-film.

Sært, kaldt, mørkt og ikke-menneskelig

December av BBC Radiophonic Workshop
Dette er julen, eller desember, fra et helt annet perspektiv. The Seasons (1969) er et lyrisk forsøk på å fangen essensen av årstidene og månedene fra et mer meteorologisk og ikke-kulturelt perspektiv. Albumet var et samarbeidsprosjekt mellom David Cain (en av musikerne i BBC Radiophonic Workshop) og poetene Ronald Duncan og Derek Bowskill. Albumet har 17 spor - ett for hver måned, ett for hver årstid, og ett for hele året - hvor noe som ligner dikt akkompagneres av lydeffekter som danner lydbilder til den enkelte måned eller årstid. I December er det så lite julestemning at musikerne ikke kan ha tatt hensyn til at julen er en del av desember. Allikevel er den et interessant og svært sært forsøk på å fange essensen av årets siste måned. [Les mer om BBCs legendariske Radiophonic Workshop her]

Jul i økonomiske krisetider

If We Make it Through December av Merle Haggard
Sølvbergets countryguru Olav Nilsen mener Merle Haggards If We Make it Through December fra 1973 er like aktuell i dag, enten du sliter med økte levekostnader eller om du kommer fra et krigsherja land:

"Sangen handler om en familiefar som nylig har mistet jobben og som går med bekymring inn i juletiden: "...the coldest time of winter / And I shiver when I see the falling snow". Selv om det er ekstra vanskelig i en tid som normalt skal være en gledens tid med pakker til barna og feiring med sine nærmeste, finnes det et lite håp. "If we make it through December / Everything's gonna be alright, I know". Sangen var aktuell i 1973 - en tid med høy arbeidsledighet og inflasjon."

Ingen jul uten Lucia

Santa Lucia av Mario Lanza
Det er naturligvis ingenting som kan måle seg med Lucia-sangen fremført med ufullstendig tekst av ditt eget barn, i disharmonisk kor med de andre barna i barnehagen, mens du tvinger i deg en tørr lussekatt!

Samtidig kan det, den 13. desember, være artig å dra frem flere versjoner av sangen, og da f.eks. den stivpynta, feite, oljete og deilig pompøse versjonen av den italienske tenoren Mario Lanza.

Bakgrunnsmusikk

The New Possibility: John Fahey's Guitar Soli Christmas Album av John Fahey
Kjente og kjære julesanger klimpret frem av virtuosen John Fahey. Sangene senker pulsen og er perfekt bakgrunnsmusikk enten dere pynter treet, baker julekaker, pakker inn gaver eller skriver julekort.

Den alternative klassikeren. Sorg med jul som bakteppe

River av Joni Mitchell
Blant sanger som tradisjonelt sett ikke vil anses som julesanger, men som likevel forholder seg til julen både lyrisk og musikalsk, må vel Joni Mitchells River være en del av kanon, om ikke sentrum i kanon. Sangen er fra Mitchells beste album, Blue, og handler om et samlivsbrudd. Det nærmer seg jul, og sorgen blir bare enda sårere av den grunn:

It's coming on Christmas
They're cutting down trees
They're putting up reindeer
And singing songs of joy and peace
Oh, I wish I had a river I could skate away on

Sangen er melankolsk, men samtidig kan man likesom kjenne gleden og friheten over å skøyte avgårde på denne islagte elven hun synger om.

Alternativ innpakning

The Gift av Velvet Underground og Wrap Your Troubles in Dreams av Louis Armstrong
Hver jul bruker nordmenn over 60 millioner meter gavepapir! Sanger om å pakke inn gaver hadde kanskje blitt litt kjedelig. Men som kunstnerparet Christo og Jeanne-Claude har vist, kan nesten alt pakkes inn. Så her er to av mine alternative musikalske innpakkings-favoritter:

Wrap Your Troubles in Dreams av Louis Armstrong, opprinnelig skrevet av Harry Barris, Ted Koehler og Billy Moll, er en av Armstrongs fineste sanger. Å pakke problemene inn i drømmer og drømme problemene vekk, som han synger, er nok ikke en metode moderne psykologer ville anbefalt. Men i Armstrongs versjon virker det uten tvil som den beste og mest koselige løsningen.

The Gift av Velvet Underground er en novelle akkompagnert av et blytungt og groovy bassriff. Vi møter en sjalu mann som savner kjæresten. Han har hverken penger til flybillett eller fancy gaver. Tanken på å være vekke fra kjæresten blir mer og mer uutholdelig, noe som fører til at han i desperasjon pakker seg selv inn og sender seg i posten til kjæresten. Jeg skal ikke røpe hva som skjer.

God jul! fra et pakistansk Lollywood-soundtrack fra 70-tallet

Happy Christmas av Nahid Akhtar
Denne er hentet fra soundtracket Society Girl. Jeg hørte det først på platen Life is Dance, en samleplate med psykedelisk filmmusikk fra Lollywood – Pakistans svar på Bollywood – fra 1973-80. Flere av sangene er noe så sjeldent som lystig og luftig psykedelia. En av årsakene til denne uvanlige kombinasjonen kan være at låtskriverne og musikerne ”eksperimenterte” med alkohol – et rusmiddel de muslimske overhodene i Pakistan lenge hadde stilt seg negative til. Og lettere bedugget lot de fingrene frike ut på space-ekko-maskiner, trekkspill, synthesizere og fuzzgitarer, som utrolig nok alltid resulterte i svært gode poplåter.

Det er vanskelig å beskrive akkurat hvordan det lyder, men dersom du hører for deg at Monty Python var fra Pakistan og hadde innstillingene og de musikalske ferdighetene til The Residents, samt at dette bandet hadde fått i oppgave å lage latterlig gode popsanger til en Bollywood-inspirert tolkning av James Bond, begynner en å nærme seg.

Jul i en annen dimensjon

Seasoned Greetings av The Residents
Seasoned Greetings fra debutalbumet til The Residents er tilørelatende et slags julekort fra en annen dimensjon. Den begynner relativt julete og avslutter med ordene "Merry Christmas Mum / Merry Christmas Dad / and Merry Christmas Sis / I love you". Men mellom disse punktene beveger sangen seg ut i desembernattens mulm og mørke - utstyrt med fuzz- og wah-wah-pedaler - og tilørelatende i ledtog med den demonlignende vetten Lussi.