Bob Dylan, Leonard Cohen og Bibelen

Om jødedommen og de to andre abrahamittiske religionene

Jødedommen, kristendommen og islam har samme utgangspunkt. Jødedommen var der først, så brøt henholdsvis kristendommen og islam seg løs fra jødedommen. Alle tre religioner hører hjemme under betegnelsen abrahamittisk religion, og alle tre ber på sett og vis til samme Gud.

Kristendommen skilte lag med jødedommen noen år ut i vestlig tidsregning, med troen på at Jesus var Guds sønn. Islam skilte videre lag med både jødedommen og kristendommen noen hundre år etter det igjen, med troen på at Muhammed var Guds viktigste og sanne profet. For muslimer er for øvrig Jesus (Isa) en viktig og respektert profet - men de ser ikke på han som Guds sønn.

De tre respektive religionene sine hellige skrifter – Toraen, Bibelen og Koranen - har dermed samme utgangspunkt.

Jødene tror hverken at Jesus var Guds sønn eller at Muhammed var Guds profet. Jødedommen skiller seg også fra kristendommen og islam med at jødedommen ikke er en misjonerende religion, slik både kristendommen og islam er.

Det er mulig å konvertere til jødedommen, men i utgangspunktet er jødedommen en etnisk religion – man blir født som jøde, og man forblir gjerne jøde i både egne og andres øyne selv om man konverterer til en annen religion – og de som konverterer til jødedommen “konverterer” også til etnisiteten. Derfor ses jøder vanligvis på som en egen etnisk gruppe vel så mye som en religiøs gruppe.

Alle disse tre religionene er semittiske, med opphav i Midtøsten. Men kristendommen ble raskt langt viktigere i Europa. Den katolske kirken overtok infrastrukturen til Vestromerriket, og romernes språk - latin – ble det viktigste språket. Den ortodokse kirken overtok det Østromerske rikets infrastruktur. Slik ble kristendommen en overveiende vestlig religion, til tross for opphavet i Midtøsten.

I det polyteistiske Europa ble den monoteistiske kristendommen innført med en del kompromisser som tydelig skiller kristendom fra både jødedom og islam, som treenigheten og helgenene. Norge ble kristnet relativt sent, fra rundt år 1000, i en prosess som ikke gikk over natten. Norge, som flere andre nordeuropeiske land, brøt med den katolske kirken under reformasjonen, og har vært overveiende protestantisk siden. Den kristne tro ble videre spredt til hele verden med europeisk kolonialisme.

Islam har også spredt seg langt ut fra opprinnelsesområdet til hele verden. Og islam og arabisk kultur har influert europeisk kultur langt mer enn vi tror. Vi i vesten forbinder ofte islam med arabere, og det klassiske arabiske språket har den samme posisjonen i islam som latin har i katolisismen.

Men dette er allikevel ikke helt riktig – det finnes veldig mange muslimer som slettes ikke er arabere, og det finnes også mange arabere som slettes ikke er muslimer. Religionen er universell og har ingenting med etnisitet å gjøre i hverken kristendommen eller islam, og det å være både kristen og muslim er – i teorien i hvert fall - et personlig, bevisst valg, ikke noe man blir født til.

Jødene spredte seg også langt ut over områdene hvor religionen oppstod, men ikke frivillig - jødene forble en forfulgt og diskriminert minoritetsgruppe hvor de enn slo seg ned, noe som oppstod allerede under romertiden. Den 17. mai 1814 ble det nedfelt i den norske grunnloven at jøder ikke hadde adgang til Norge – en av de strengeste antisemittiske lovene så langt. Jødehatet i Europa eskalerte mot slutten av 1800-tallet med pogromene i det russiske riket, før det hele kulminerte med nazistenes grusomheter under holocaust.

Den såkalte jødeparagrafen i Norge ble opphevet i 1851, og Norge fikk en relativt beskjeden jødisk befolkning i årene som fulgte, hovedsakelig fra det russiske riket hvor de ble utsatte for sterk diskriminering og vold. Utover 1900-tallet var de fleste norske jøder godt integrerte i samfunnet, men i mellomkrigstiden økte motstanden mot og diskrimineringen av jøder.

Flere norske jøder ble sendt til gasskammeret av norske politifolk i en skremmende effektivt organisert operasjon som imponerte de tyske okkupasjonsstyrkene. Mange av de okkuperte landene under 2. verdenskrig prøver å skylde hele holocaust på nazistene, men i praksis var det nok neppe så sort-hvitt.

Med den kontroversielle opprettelsen av staten Israel i 1948, ble jødene en majoritet i et landområde for første gang siden romertiden. Av verdens 18 millioner store jødiske befolkning bor nå 7,2 av dem i Israel. Men som kjent ble ikke staten Israel grunnlagt i ubebodde områder - palestinere har vært verdens største flykningegruppe helt siden 1948, de blir fortsatt jaget fra sine hjem på Vestbredden, og det er vanskelig å bestride at de blir utsatt for et rent folkemord på Gaza i kjølvannet av 7. oktober 2023.

Det finnes i dag en liten jødisk minoritet igjen i Norge. USA og Frankrike er utenom Israel de landene som har desidert størst jødisk befolkning i dag. Frankrike er for øvrig også det vestlige landet som har størst muslimsk befolkning. Mange europeiske jøder opplever å føle seg truet på bakgrunn av den betente situasjonen i Midtøsten.

Helt til slutt kan det nevnes at det finnes mange ulike retninger, og mange forskjellige måter å tolke og leve ut religionen på innen både jødedommen, kristendommen og islam. Både jøder, kristne og muslimer kan være alt fra ekstremt konservative til veldig liberale og åpne. Og av alle religioner som har vært i konflikt med hverandre i verdenshistorien, er det ingen som har hatt mer til felles enn disse tre.