Scener fra et fornuftsekteskap

A-ha er et merkelig band. De har alltid vært vanskelig å få tak på, selv for norsk musikkpresse. De debuterte med sitt beste og mestselgende album, og ble nummer én på singellisten i USA helt i starten av karrieren.

A-ha reiste til London for å bli popstjerner i første halvdel av 1980-årene. Ørjan Nilssons bok om Paul Waaktaar Savoy skildrer Norge for 40 år siden som en populærkulturell bakgård. Ønsket om å bli popstjerne er ingen uvanlig ambisjon i Norge i 2018. At a-ha klarte det i 1985, var en sensasjon. Denne biografien om Paul Waaktaar Savoy skildrer et band som var målbevisst helt fra begynnelsen.

Introvert superstjerne

A-ha ble store på en tid hvor vi hadde én TV-kanal, og når de først kom på skjermen, hadde de ikke så mye å si. Aller minst snakket Paul Waaktaar Savoy, som skrev brorparten av sangene og startet a-ha sammen med Magne Furuholmen. I boken snakkes det mye om hvordan han skriver musikk, men også om hvordan det er å kombinere ekstrem introverthet med et liv i rampelyset.

Tårer fra en stein er en a-ha-bok for viderekomne, og handler om låtskriveren Pål Waaktaar Savoys arbeidsmetoder og verk. Boken er blitt til gjennom flere lange intervjuer.

Her graves det dypt i låtkatalogen, og hvis du har et overfladisk forhold til a-ha og/eller Savoy (bandet han startet sammen med kona Lauren), kommer du til å bla forbi atskillige sider. Samtidig skal forfatteren ha kred for å grave seg ned i bittesmå detaljer som hvilke skrifttyper a-ha har brukt opp gjennom årene, og hvordan hovedpersonen har stavet navnet sitt - musikknerder elsker sånt.

Ikke så mange tårer

Så veldig mange tårer faller det ikke i løpet av denne boka. Ikke fordi Paul Waaktaar Savoy er en stein, men en systematisk, smart fyr med et realistisk, usentimentalt blikk på verden.

Man kan ikke unngå å beundre/forundres over at a-ha holder sammen etter å ha lest denne boka. Bandet framstår som en enhet hvor historien deres holder dem sammen mer enn relasjonene mellom bandmedlemmene. Det faller få spontane, hjertelige replikker om Magne Furuholmen og Morten Harket i denne biografien, for å si det sånn.

A-ha er en forretningsidé som er for innbringende til å legges ned. De har tatt farvel, gjort comeback og spiller nå inn plater hvor de aldri er i samme rom. A-ha framstår som et fornuftsekteskap hvor trioen hvitknoklende holder seg fast, på grunn av fans, penger og troen på at de en gang skal spille inn et ultimat album igjen.