Slavenka Drakulic: Ikke en flue fortred

"That's our job, but we're not mean" synger to kreative Halloween byråkrater i Tim Burton`s animasjonsfilm The Nightmare Before Christmas.

Det er den samme leksen Slavenka Drakulic får høre når hun følger rettsakene i Haag etter de verste krigsforbrytelsen i Europa etter 2.verdenskrig

Hannah Arendt

Boken er i stor grad inspirert av den anerkjente politiske filosofen Hannah Arendt. Hun fulgte rettssaken mot Adolf Eichmann, et av de mest effektive tannhjulene i Nazi-Tysklands folkedraps-maskineri, og boken innledes med et Hannah Arendt-sitat: "....Når yrket tvinger ham til å myrde mennesker anser han seg ikke som morder, for han har ikke gjort det av lyst eller tilbøyelighet, men i embets medfør. I affekt ville han aldri gjøre en flue fortred".

Krigsforbrytere på Balkan

Den prisbelønnet kroatiske journalisten og forfatteren Slavenka Drakulic gir oss en meget levende og interessant beretningen om mennesker som i større eller mindre grad sto bak krigsforbrytelsene på Balkan på 90-tallet.

Vi kjenner til krigsforbrytere på Balkan, Slobodan & Mira Milosovic, Mladic og Karadic er velkjente navn. Men hvem var egentlig de og bødlene deres? Psykopater med en anledning, eller vanlige mennesker under spesielle omstendigheter.

Drakulic prøver å komme under huden på krigsforbryterne, og hun forteller om både store og små. Politikere, yrkesmilitære, akademikere, servitører og hobbyfiskere. Vi blir presentert for strategen som organiserer massakrer, og den unge soldaten som i frykt for eget liv, motvillig og med spy-pauser, ender opp med å slakte 72 mennesker på en dag i Srebrenica. Oppløsningen av Jugoslavia førte med seg en brutalitet mot mennesker i en skala en aldri trodde en ville få se i Europa igjen. Hvordan ble det slik?

Jugoslavia

Boken forsøker å finne en forklaring på den ekstreme volden i Jugoslavia sin historie og kultur. Hun beskriver hvordan Jugoslavia aldri har tatt et oppgjør med sin voldelige historie. Overgrep, massedrap og andre ubehageligheter blir fortiet og skjøvet under teppe. Andre deler av historien blir glorifisert og idealisert.

Hun nærmer seg en psykoanalytisk fremstilling av samfunnet. Jugoslavia har et skremmende kollektivt id som røres opp av maktpolitikere når den sosialistiske ideologien og jugoslaviske identiteten faller bort. Slik blir marerittet til virkelighet.

Skremmende normale monstre

Det er menneskene sin tilsynelatende normalitet som gjør historiene så sjokkerende. Nærheten i tid og kultur gjør dem gjenkjennelige og hverdagslige. Handlingene er monstrøse, men aktørene er ikke sadister eller psykopater, de er bare skremmende normale. Hannah Arendt argumenterer for at de som deltar i institusjonalisert vold er mer preget av tankeløshet enn ondskap.

I boken gjør Drakulic krigsforbryterne levende for leserne. Hun spekulerer i tanker og motivasjon. Det går ut over presisjonen i boken, men samtidig gjør det fortellingen drivende god. Det gir nesten boken mer karakter av å være en spenstig novellesamling enn en historisk dokumentar.

Det er en velskrevet , spennende, og ikke minst tankevekkende bok, og den forteller om en viktig del av Europas nyere historie som vi allerede er i ferd med å glemme.