Hva leter du etter?
Foto: Anne Helen Robberstad

Poesi for unge og Reidar Berge

I høst har Sølvbergets poesigruppe Poesi for unge skrevet dikt med utgangspunkt i Reidar Berge-kunstverk.

I anledning Reidar Berges 100-årsjubileum ble poetene invitert til å la seg inspirere av ulike Reidar Berge-malerier og skrive ekrfaser – dikt som går i dialog med kunstverk. Poeten Eleni Cay, som i over to år har ledet Poesi for unge, avholdt ekrfase-workshop på museet før sommeren. Diktene ble bearbeidet i møter på Kiellandsenteret i høst, og ble lest på åpningen av jubileumsuken.

Vi presenterer herved et utvalg av maleriene og diktene, skrevet av Elizabeth Parra Ganteaume, Silje Helen Heggholmen, Sara Beitz og Eleni Cay.

Jesus med kvinnelig ansikt

av Elizabeth Parra Ganteaume

Jeg fant deg!
Søstera mi
Akkurat som du er
(til og) med dine fine tre

Jeg ser at du er sliten
Jeg ser det i ditt ansikt
Kan jeg gjøre noe for deg?
Nei, sier du, det går bra!

Jeg ser at du smiler
Jeg ser det i ditt ansikt
Kan du gjøre noe for meg?
Ja, sier du, selvfølgelig!

Jeg ser at det er deg,
Mariana!
Akkurat som du er
Med sola skinnende bak

Offerkjøttet

av Silje Helen Heggholmen

Nøkken tar
Nøkken tar
Husk nå det

Nøkken gir ikke
Uten kjøtt
Uten offer

Men du glemte
Du var så ivrig
Kunne ikke vente

Du kom alene
Uten kjøtt
Uten offer

Uten frykt
Spurte du
«Lær meg å spille»

Men husk nå det
Nøkken tar
Nøkken tar

Du spilte
En vakker melodi
Og nøkken tok

Nøkken tok
Ditt hjerte
Ditt viktigste

Du kan ikke spille
Du kan ikke leve
Uten et hjerte

Du ligger der
Offerkjøttet
Uten liv

Spring, Kvinne, spring!

av Sara Beitz

For søstrenes seier

Det er aldri for sent
å hevde din rett

Sky ikke sannheten
i svikets stafett

Bøy ikke hodet
marsjer i retrett

Frykt aldri kvinne
vi løper så lett

Vinn kvinne, Vinn
i livets rulett

Skog I.

av Eleni Cay

Jeg hører hjorten i skogen.
Hver åpning av munnen
slipper ut høytlytte rop.
Litt truende, litt søkende,
litt desperat.
Et krav om å bli hørt
skjærer gjennom iskald luft.

Jeg kjenner en mystisk stank
av hjort i brunst.
Litt truende, litt søkende,
litt desperat.
En invitasjon fra de innerste
delene stråler gjennom
det ville landskapet.

Vinden skifter retning
og skogen blir stille igjen.
Eller kanskje var det aldri en lyd,
aldri en lukt, aldri en hjort.
Kanskje jeg tok feil.
Noen ganger ser vi egne tanker
i verdens speil.


Beklager, nå stoppet det litt opp her på nettsiden. Last inn siden på nytt, er du grei 🗙