Litteraturen i klassisismen/opplysningstiden
Stine Honoré
27.03.2023
Åsmund Ådnøy
27.03.2023
I opplysningstida på 1700-tallet syntes forfatterne at barokken på 1600-tallet var overdreven og ekstrem. I klassisismen dyrket forfatterne i stedet en likevekt mellom fornuften og lidenskapen.
Klassisisme og opplysningstid er ord som brukes litt om hverandre, men innholdet er nokså likt.
Klassisismens begynnelse
Klassisismen begynte i Frankrike i siste halvdel av 1600-tallet, og i England og Tyskland på begynnelsen av 1700-tallet. De andre europeiske landene kom etter litt seinere.
Rokokko er en stilart som vokste fram fra midten av 1720-tallet og varer til ca. 1770. Ordet rokokko kommer av det franske ordet «rocaille» som betyr «dekorasjon av muslinger, steiner, skjell og lignende».
De ulike begrepene griper over i hverandre, men man kan si at opplysningstida, klassisismen og rokokko har til felles at de var en reaksjon på barokken.
Verden i opplysningstida
I opplysningstida ble troen på fornuften og rasjonaliteten viktig. Mennesket skulle bli opplyst. Kirka fikk mindre makt. Empiri, det vil si kunnskap som er bygd på erfaring, ble sett på som den eneste veien til sikker viten. De tre f-ene; fornuft, frihet og framskritt sto sentralt.
Idéene om at kirken og statsmakten trengte fornyelse vokste fram sammen med forståelsen av at økt kunnskap gir framskritt.
Frelse fra jordiske synder og evig liv var ikke lenger målet, men lykken på jorden og et godt liv.
Klassisismen som reaksjon på barokken
Opplysningstida var en reaksjon på den foregående barokkens idealer om det pompøse og overdrevne og Gud i sentrum.
I opplysningstida ble enkeltindividet og de estetiske idealene enkelhet og klarhet viktige, sammen med frihet, likhet, toleranse, framskritt og trykkefrihet:
Nye tanker som maktfordelingsprinsippet ble introdusert av Montesquieu. Voltaire mente mennesket var et fornuftig vesen, og var talsmann for menneskerettighetene. Rousseau satte religion og utdanning på dagsorden sammen med tanken om at «mennesket er født fritt, men lever overalt i lenker». Alle mennesker er like fra naturens side, og måtte derfor ha like rettigheter.
Frihets- og likhetstankene var revolusjonære på 1700-tallet, for det eksisterte store klasseforskjeller i Europa.
Mot slutten av århundret ble disse filosofenes tanker viktige for den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776 og den franske menneskerettighetserklæringen av 1789.
Begynnelsen på moderniteten
Modernitet er et begrep vi må ha med oss, og en generell oppfatning er at det betyr «det nye». Du har kanskje hørt om «det moderne prosjektet»?
Det er IKKE det samme som litteratur- og kulturperioden vi kaller for modernisme, men knyttes til tankene om at mennesket kan skape sin egen verden og påvirke egen framtid, og at alle mennesker var like verdifulle.
Begrepet er en betegnelse vi i ettertid har gitt prosessen som startet med tankene og idéene som på alvor utviklet seg i opplysningstida.
Vi kan si at det moderne prosjektet fremdeles ikke er avsluttet.
Norsk litteratur i klassisismen
Ludvig Holberg ble født i Bergen, men levde størsteparten av sitt liv i København, der han var professor i metafysikk, latin og historie. I sine unge år reiste han mye i Europa, og ble en kunnskapsrik mann på mange områder.
Holberg skrev i mange sjangre, blant annet drama, fabler, romaner, essay og fagbøker. I all hovedsak skrev han på dansk, og på den måten var han med på å utvikle det danske språket i takt med tidens tanker og idéer. Blant annet kritiserte han samtidas kvinnesyn.
Fantasyromanen Niels Klims underjordiske rejse skrev Holberg derimot på latin, og den blir dermed mer tilgjengelig for folk rundt om i Europa, ettersom latin var det språket de lærde brukte.
Dette er også den eneste romanen han skrev, og det er mye skjult samfunnskritikk i den. Blant annet har de et mer rettferdig rettssystem, religionsfrihet og mer likestilling mellom kjønnene i den utopiske staten Nazar.
Grunnen til at forfattere skulte samfunnskritikken, var sensuren. Det å kritisere et styresett eller en religion åpent, kunne være farlig. Holberg er i dag mest kjent for sine mange komedier, og et av hans forbilder var den franske dramatikeren Molière.
Karakterkomediene Jeppe på Bierget og Erasmus Montanus er kanskje de Holberg-dramaene flest kjenner til i dag. I en karakterkomedie har hovedpersonen en last eller en dårlig side, ofte noe publikum kjenner seg igjen i. Denne lasten blir grunnlaget for konflikten i dramaet.
Johan Herman Wessel var en norsk forfatter fra Vestby som studerte og bodde i København. Etter Holberg, er Wessel er trolig den mest kjente forfatteren i den dansk-norske felleslitteraturen i denne perioden.
I dag er han mest kjent for sine humoristiske tekster, både prosa og lyrikk. Du kjenner kanskje til uttrykket «å rette baker for smed»? Det har sitt opphav i Wessels kjente fortelling om «Smeden og Bageren». Den går på rim, og Wessel bruker humor for å få fram budskapet og moralen. Her skriver han fortelleren inn i historien, og fortelleren henvender seg også direkte til leseren. Moralen som eksplisitt uttrykkes helt til slutt, står i motsetning til den moralen fortellingen i seg selv forsøker å formidle.
Wessel, sammen flere andre norske kunstnere og studenter i København, var med i en klubb de kalte Norske Selskab. Den ble dannet i 1772, og medlemmene treftes for å diskutere politikk, kunst og andre samfunnsaktuelle saker. Etter hvert ble også danske forfattere med i Norske Selskab. Det ble besluttet opphevet i 1813, da Norge fikk sitt eget universitet i Kristiania. I 1818 ble selskapet gjenstiftet, og eksisterer i Oslo i dag.
Christian Braunmann Tullin var en kjent forretningsmann og forfatter i sin samtid, han var allsidig og gjorde seg gjeldende på mange områder i samfunnslivet i Kristiania. Han var også en representant for stilretningen rokokko I dag er det nok diktet «En majidag» som er mest kjent. Diktet er skrevet i anledning et bryllup mellom to unge mennesker fra borgerskapet, og det priser våren og naturen, og er et slags landskapsdikt. Diktet ble oversatt til mange språk.
Europeisk litteratur i klassisismen
1700-tallet er Frankrikes store århundre i verdenslitteraturen.
Franskmannen Denis Diderot ledet arbeidet med et av opplysningstidens store prosjekter; å samle all kunnskap i ett verk, Encylopédie, som kan oversettes med «opplæring som omfatter hele kretsen av vitenskaper» eller leksikon, et oppslagsverk. Utgivelsen startet i 1751, og ble avsluttet nesten 30 år seinere. Oppslagsverket bestod da av 28 bind. Tanken var å samle og formidle kunnskap på en enkel og klar måte, i tråd med opplysningstidas tenkning. Neste gang du slår opp i Wikipedia, send en takk til de franske opplysningsmenneskene!
Den franske komedieforfatteren Jean-Baptiste Molière var også skuespiller og teaterdirektør. Karakterkomedien Misantropen (1666), som betyr «menneskeforakter», er et av Molières mest kjente drama.
Hovedpersonen Alceste er en menneskeforakter som forelsker seg i kvinnen Celimène, som flørter med en rekke menn. Alceste som er en ærlig person, vil ikke være med på borgerskapets overflatiske livsførsel. Dramaet er spesielt i formen fordi det er usikkert hvor publikums sympati skal ligge.
Iren Jonathan Swift er mest kjent for sin satiriske fantasy-roman Gullivers reiser fra 1726. Hovedpersonen Gulliver reiser med båt og forliser, han havner på fire ulike steder der han møter forskjellige vesener. Romanen er en parodi på de samtidige reiseskildringene og menneskenes uforstand. Formen er allegorisk og kritiserer menneskenaturens irrasjonelle sider. (Allegori er et gresk ord som betyr «annen tale» eller «det å si noe gjennom noe annet».)
Den mest leste romanen fra opplysningstida er trolig Robinson Crusoe av Daniel Defoe. Sjømannen Robinson havner på ei øde øy etter at skipet hans forliser. Gjennom hardt arbeid, disiplin og oppfinnsomhet klarer han å få kontroll over situasjonen, og kommer seg faktisk bort fra øya til slutt.
Robinson Crusoe oppsummerer opplysningstida sin tro på at mennesket kunne skape seg en bedre framtid ved hjelp av fornuften og vitenskapen.
