Fordypningsoppgave om Mrs. Dalloway og modernismen
SVAR: Hei og takk for spørsmål! Så spennende, Mrs. Dalloway, Woolf og modernismen er vel verdt å se nærmere på.
Vi tenker imidlertid ikke på «modernismen som tema»; du mener antakelig at du vil fokusere på modernistiske trekk i analysen av romanen, den særegne fortellermåten; «stream of consciousness» osv. Noe som er naturlig og viktig i en analyse av Mrs. Dalloway. Men den generelle historiske konteksten er også veldig viktig for boken. I denne artikkelen: https://www.xn--slvberget-l8a.no/Anbefalinger/Lesetips/Broelende-20-tall-eller-fortapt-generasjon/(language)/nor-NO kan du lese om 1920-tallet, og hvordan kulturen og litteraturen, også Mrs. Dalloway, preges av tiden etter 1. verdenskrig – av det traumet som rådet i lang tid etterpå.
Jeg har lyst til å foreslå en sammenlikning av Mrs. Dalloway og Kunsten å myrde (1935) av Cora Sandel. Denne novellen har ved første øyekast ikke så mye med 1. verdenskrig å gjøre, men hvis vi undersøker situasjonen den ble skrevet i, og ser på detaljer som navnene på karakterene i novellen – Germaine og Francine – ser vi at den kan dreie seg om nettopp dette. Her er en forskningsartikkel: https://www.idunn.no/tfk/2020/02/_kven_drap_germaine som tolker Kunsten å myrde slik, og som kan brukes som sekundærlitteratur, eller bare som inspirasjonskilde. Du kan lese Kunsten å myrde på Nasjonalbibliotekets nettsider.
En mulig problemstilling kan være: «Hvordan reflekterer Mrs. Dalloway og Kunsten å myrde tiden etter 1. verdenskrig?». Tips: Sandels novelle har en original fortellermåte som kan være interessant å undersøke i en modernistisk kontekst, og det sentrale selvmordet i Kunsten å myrde kan leses i sammenheng med selvmordet i Mrs. Dalloway, og knyttes til større, samfunnsmessige og strukturelle utfordringer.
Det er selvsagt også en – kanskje enda mer fruktbar – mulighet å sammenlikne Mrs. Dalloway med en bok som reflekterer tiden etter 2. verdenskrig, eller et annet «kollektivt traume», som 22. juli. (Her er det en god del litteratur å velge i, og vi har flere nettsaker om bøker om 2. verdenskrig og 22. juli, som du kan finne ved å søke på nettidene våre.)
Eller du kan gå nærmere inn på selvmordtemaet og velge en ny bok, som Bok om sorg (fortellingen om Nils i skogen) (2018) av Maria Navarro Skaranger. Det kan også være interessant å lese Mrs. Dalloway i lys av Mrs. Ramsay og Til fyret (1927), som viderefører mange av de samme tankene. Og The Hours (1998), eller Timene, av Michael Cunningham, som tar utgangspunkt i Mrs. Dalloway og Virginia Woolfs liv, er også en opplagt bok å sammenlikne med – men som kan hende kan bli for opplagt.