Atomvåpen og sikkerhetspolitikk

Årboken til The Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) rapporterer om at risikoen for bruk av atomvåpen øker. Ifølge SIPRI har vi nå en situasjon der atommakten for første gang siden den kalde krigen forventes å styrke sine arsenaler.

I 2025 ble Dommedagsklokken stilt til 89 sekunder før midnatt. Det nærmeste denne symbolske klokken har vært en global katastrofe siden den ble opprettet av Bulletin for Atomic Scientists i 1947. Den gang skal det ha vært syv minutter til midnatt, og i 1991 ga atom-forskerne oss hele 17 minutter å boltre oss på. Men i 2025, med klimaendringer og kunstig intelligens inkludert i beregningene, har menneskeheten aldri vært nærmere en global katastrofe.

De siste årene, og særlig i 2025, har atomvåpen på ulike måter og områder vært en sentral faktor i internasjonal sikkerhetspolitikk.

• Sipri: Nuclear risks grow as new arms race looms
• Bulletin of the Atomic Scientist: 2025 Doomsday Clock Statement

Ukraina og MAD

Krigen i Ukraina har aktualisert terrorbalansen og trusselen om fullstendig utslettelse ved bruk av atomvåpen mellom stormaktene. Denne doktrinen har blitt kalt Mutually Assured Destruction (MAD).

Frykten for tredje verdenskrig og en kjernefysisk konflikt har vært en viktig faktor for å legge rammene rundt konflikten. En undersøkelse Aftenposten utførte fant 82 eksplisitte trusler om bruk av atomvåpen mellom februar 2022 og september 2024. Men har det virket? Har Russland og USA påvirket den andre til å ikke gjøre noe uønsket.

Begge parter har vært opptatt av å ikke krysse grenser som kan provosere fram en katastrofal aggresjon fra motpart. Disse grensen er bevisst uklare – kalkulert tvetydighet er en del av spillet. Hvor stor er evnen og viljen hos Russland til å bruke kjernefysiske våpen? Vesten har utviklet seg fra en forsiktig holdning i 2022 til mer tydelig militær støtte til Ukraina i senere faser.

• NRK: Bør vi være mer bekymret for atomkrig?
• Aftenposten: Putin vil endre statens atomdoktrine. Hvor alvorlig er det?
• Atlanterhavskomiteen: Atomvåpen og europeisk sikkerhet

India og Pakistan: Atomvåpen og regionale atommakter

I 2025 blusset konflikten mellom India og Pakistan opp, begge atommakter. Terrorangrep, angrep på kjernefysisk relatert infrastruktur og desinformasjons kampanjer fra aktører som ønsket å eskalere konflikten bidro til å øke risikoen for bruk av atomvåpen. I to land hvor konfliktnivået er høyt, terrorangrep skjer hyppig og hvor falske nyheter trives både i sosiale medier og mer tradisjonelle nyhetskanaler kan det fort bli eksplosivt.

Spredning og maktbalanse

Land som Nord-Korea og Iran har angivelig aktive atomvåpenprogram. Nord-Korea har allerede utviklet atomvåpen og jobber med å utvikle og modernisere sitt kjernefysiske arsenal. Gjennom politisk press og boikott prøver det internasjonale samfunn å hindre at Nord-Korea fortsetter utviklingen, men med liten suksess.

Atommaktene Israel og USA arbeider aktivt for å hindre at Iran utvikler operative atomvåpen, noe som har ført til militære angrep. Israel ser det som eksistensiell trussel hvis det nåværende regime i Iran utvikler atomvåpen. Er de villige til å ta i bruk sine egne atomvåpen som en siste utvei hvis de tror at Iran er på terskelen til å få operative atomvåpen?

Når klokken har vært få sekunder fra 12

Skremmende ofte ser det ut som klokken bokstavelig talt har vært et sekund fra 12. Ofte har årsaken vært misforståelser, manglende kommunikasjon og tekniske feil.

Cuba-krisen i 1962 blir ofte trukket frem som det mest kritiske øyeblikket. Under krisen var det flere situasjoner hvor misforståelser, teknologiske feil og manglende kommunikasjon gjorde at en bare var individuelle beslutninger fra bruk av kjernefysiske våpen.

Mindre kjent er enkelte hendelser i løpet av 1983, da spenningen under den kalde krigen var ekstrem. En sovjetisk offiser trosset sine ordrer og fulgte ikke opp en alarm om rakettangrep, som viste seg å være falsk. Samme år var Sovjet overbevist om at en NATO-øvelse var forberedelsen til et førsteslag med atomvåpen. Sovjetunionens leder skal ha sittet en hel natt og vurdert om han skulle trykke på den røde knappen.

Norge har også vært involvert i en slik hendelse. I 1995 førte oppskytingen av en forskningsrakett fra Andøya til at Russland vurderte kjernefysisk motangrep.

• Taylor Downing: 1983 The World at the Brink
• NRK: Aldri vært nærmere atomkrig
• Wikipedia: Nuclear close calls

Nedrustning og internasjonalt samarbeid

I følge Sipri har det sjelden vært potensial for at flere stater blir atommakter. Mye tyder på et nytt atomvåpenkappløp er i ferd med å ta form, nå først og fremst med vekt på modernisering og ny teknologi, inkludert bruk av KI. Med flere aktører øker mulighetene for at misforståelser og tekniske feil kan føre til den store katastrofene.

Samtidig ser en et sammenbrudd i internasjonale nedrustningsavtaler, svekket støtte til multilaterale fora og kontrollorganer. I en slik situasjon blir det stadig vanskeligere å sikre oversikt, kontroll og tillit.