Verden er en toneverden. Obstfelder og musikken. Konsert med NyNorsk Messingkvintett 2. desember

Verkene er skrevet av Eric Skytterholm Egan og Arnt Håkon Ånesen, begge unge og anerkjente norske komponister, og framføres av NyNorsk messingkvintett. NyNorsk Messingkvintett ble stiftet i 2015 og består av musikere fra Oslo-filharmonien og frilansere. I tillegg spiller ensemblet stykker av Claude Debussy, Frederic Chopin og Olivier Messiaen. Hør smakebiter fra Debussys "Prelude" fra Suite Bergamasque og Brokker av Ene av Arnt Håkon Ånesen da NyNorsk Messingkvintett spilte på Nasjonalbiblioteket 21. november.

Del 1:
Olivier Messiaen: "Les Anges" fra La Nativite du Seigneur, arr. Daniel Kjellesvik
Erik Skytterholm Egan: stille*

Del 2:
Claude Debussy: "Prelude" fra Suite Bergamasque, arr. E. Smedvig
Frederic Chopin: Cello etude opus 25, nr 7, arr. D. Marlatt
Arnt Håkon Ånesen: Brokker av Ene*

*Verket er bestilt av NyNorsk Messingkvintett og finansiert gjennom støtte fra Det Norske Komponistfond.

Egans verk stille har hentet inspirasjon i sitat fra Obstfelders novellette "Liv", som ble utgitt i 1895. Obstfelder skrev to novelletter, "Liv" og "Sletten", som begge er fortellinger om et jeg i møte med en kvinne.

Verket stille utforsker identitetsbegrepet og ensomheten i Obstfelders arbeid. Det å leve et liv i samme tid som menneskene rundt en, men i en annen fase. Det å følge sin egen sti i et uforsonlig landskap av unåelige og uforståelige menneskesinn. Håpløsheten i det å se det som ingen andre ser ut til å se, og å føle det som ingen andre føler.

Jeg tror som oftest tænker jeg ikke en gang.. jeg ånder stille... mennesker går omkring mig og steller og lever så lydløst...
...sammenhengen. Jeg forstår ikke længer det, der tales om...
For mig er det en koncert af menneskestemmer... jeg hører deres røster hæve sig og sænke sig...
Jeg sidder om kveldene og lytter efter al slags lyd, som ikke er der. (Fra "Liv" av Obstfelder)

Ånesens verk Brokker av Ene har hentet inspirasjon i Obstfelders posthumt utgitte samling Brokker og stubber og diktet "Ene" fra Digte (1893). Verket er en reise inn i mørket. Gjennom depressive tekster og arkaiske dødshymner går verket lengre og lengre mot en sikker slutt, og man forsoner seg med sin skjebne. Men idet alt avsluttes spør man seg om det kanskje ikke var så farlig allikevel? Hele diktet "Ene" kan du lese nedenfor.

Komponistene

Arnt Håkon Ånesen (1977) underviser i komposisjon ved Edvard Munch VGS og Barratt Due Musikkinstitutt i Oslo. Han har hatt 32 bestillinger av kunstmusikk siden 2005. Fremføringene har foregått i Australia, Japan, Russland, Kazhakhstan, Ukraina, Italia, Hellas, Spania, England, Frankrike, Østerrike og Canada, i tillegg til Norden. Ånesen har i tillegg til kunstmusikk også komponert flere populærmusikalske verk, blant annet basert på Arbeidsstipend fra Statens Kunstnerstipend og Fordypningsstipend fra Komponistenes Vederlagsfond.

Eric Skytterholm Egan (1983) underviser i komposisjon ved Durham University i England. Som komponist liker han å utfordre lytterens oppfattelse av form, ofte i musikalske verdener konstruert fra skjøre men detaljerte klangfarger. Egan har jobbet med blant andre RTE National Symphony Orchestra (Irland), Telemark kammerorkester, London Contemporary Orchestra, SISU, Ives Ensemble, Arditti Quartet, Curious Chamber Players, Trondheim Sinfonietta og Cikada, og musikken hans har vært fremført på festivaler som Ultima, Darmstadt Ferienkurse für Neue Musik og Glastonbury.

NyNorsk Messingkvintett

NyNorsk Messingkvintett har som formål å formidle norsk musikk, samt å bidra til at det blir skrevet ny musikk for besetningen. Gjennom samarbeid med komponister og kunstnere ønsker ensemblet å skape egenartede produksjoner som går på tvers av de etablerte sjangergrensene. Medvirkende:

Brynjar Kolbergsrud, trompet
Jørgen Arnesen, trompet
Daniel Kjellesvik, horn
Ingebjørg Bruket, trombone
Berger Færder, tuba

NyNorsk Messingkvintett mottar støtte fra MFOs vederlagsfond til konserten.

ENE - Sigbjørn Obstfelder

Jeg havde ild nok, da jeg var ung,
- ild nok, -

et blåtoppet luehav,
 ideer, ideer,
 gjæring og fødsel,
brusen og smelten!

Da jeg var ung!

- Noget, som tabtes,
 noget, som ei fandtes,
 håb, som brast,
ild, som sluktes . . .

Der arbeider sig frem her inat
hos en forpint mand,
i en jaget sjæl,
ord.

Ord . . .

Mit liv er ord.
(Og det er skade.)
Visne ord.
Stivnede hjerteslag.

Hjerteslag!

Gud!
Du, som er jeget i livsfylden!

Gud,
 du, som skaber!
 - smerter!
 kimer,
ord -

du -
 hvem jeg tænker mig lig os,
 men dit ansigt klart,
din pande lys -

du -
 hvis menneskenavn
 ensomheden
 atter og atter
 om mig hvisker,
 vifter og hvisker,
 med ukjendte stemmer nynner,
 - dette forpinte menneske,
 som blot, blot, blot
 har ord -
husker du det da?

*

Nu brænder lyset ned i stagen,
 nu vandrer mørkets ånder
 på spidse tær
ind i mit rum.

Lysner der linjer
der borte i krogen?

Var det mørket, som hvisked
 om kvindelinjer,
hvide og runde?

Hulker der hjerter
der borte i krogen?

Er det ånder, som sukker?
om død, og om nat?

Hjerteslag . . . .

Den,
 hvem dødsdronningen
 har udkåret,
 den,
 hvem dødsdronningen
 elsker,
 han
er ene.

Den,
 hvem dødsdronningen,
 når på jord
 er nat,
 men det i himlens lydfyldte hvælving
 er dag,
er blændende, himmelsk dag,

den,
 hvem dødsdronningen
 har da betegnet,
 dødsdronningen, dødsdronningen,
 han
er ved jorddag ene.