Utgivelser av og om Sigbjørn Obstfelder
Obstfelders forfatterskap består av både dikt, kortprosa, noveller, romaner, skuespill, brev, dagbøker, anmeldelser og andre type tekster. Det er med andre ord noe å finne innen de fleste sjangre, og selv om Obstfelder døde ung, etterlot han seg et forfatterskap som viser at Obstfelder ikke var redd for å gå sine egne veier. Han var en belest ung mann, og hadde veldig god kjennskap til både norsk og europeisk litteratur i 1890-årene.
Samlede skrifter fra 2000 eller 1950 er den beste måten å få et godt overblikk over alt det Obstfelder skrev. Her er bredden i Obstfelders forfatterskap representert, og det er også samlet tekster som ikke ble utgitt da Obstfelder levde. Av særlig interessante tekster her, må det nevnes kortprosatekstene og utdrag fra de mange brevene Obstfelder skrev. De finnes på Nasjonalbiblioteket, Det Kongelige Bibliotek i København og Kungliga Bibliotek i Stockholm. Les mer om håndskriftene her.
Skjønnlitterære utgivelser
Heimskringlam, 1889 (under navnet Sigbjørnus)
Digte, 1893
To novelletter: "Liv", "Sletten", 1895
Korset. En kjærlighedsroman, 1896
De råde dråber (drama), 1897
Om våren (drama), 1898
Esther (drama), 1899
En prests dagbog (roman), 1900
Innhold i Samlede skrifter (Gyldendal, 2000)
«Introduksjon» av Tore Renberg og «Om utgaven» av Arne Hannevik
1893: Digte
1894/1895: To novelletter, «Liv» og «Sletten»
1896: Korset (roman)
1897: De røde dråber (skuespill)
1900: En præsts dagbok (posthum)
Andre dikt
Dikt i prosa
Mindre fortellinger og skisser
Skuespill: Esther, Om våren, Den sidste konge
Dikt på fransk
Dagbok 1891
Dagbokopptegnelser
Personer og meninger
Heimskringlam (1889)
Resepsjonen (samtidens anmeldelser av Obstfelders verk)
Biografiske data og litteraturen om Obstfelder
Verk om forfatteren og forfatterskapet
Dette er en oversikt over de noen av de viktigste verkene skrevet om Obstfelder med noen kommentarer om verkenes innhold og forfattere. NB! Dette er ingen fullstendig bibliografi, og den vil suppleres fortløpende.
Aarnes, Asbjørn (red.) (1997): Obstfelder. 14 essays.
Innlegg fra Obstfelder-seminar arrangert av Humanistisk seminar i 1993. Inneholder også gjendiktning av noen av Obstfelders dikt på engelsk, tysk og fransk.
Andersen, Per Thomas (2001): "Sigbjørn Obstfelder" i Norsk litteraturhistorie
Bjørnsen, Johan Faltin (1959): Sigbjørn Obstfelder. Mennesket, poeten og grubleren.
«Men ingen har tidligere skrevet noen fullstendig monografi over dikteren slik at man kan se hans liv og verk i sammenheng. Det er mitt håp at arbeidet vil bidra til å gi et riktigere bilde av ham enn den populære oppfatning at han bare var en månesyk poet, havnet «på en feil klode»» (forord). Sterkt fokus på forholdet liv/verk – historisk-biografisk lesning/tolkning av verkene til Obstfelder. Hannevik (1960) påpeker flere feil i Bjørnsens biografi.
Brumo, John (2003): "Obstfelders blikk" i Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning.
Claussen, Christian (1924): Sigbjørn Obstfelder i hans digtning og breve. En psykologisk studie.
Ekner, Reidar (1967): En sällsam gemenskap. Baudelaire. Söderberg. Obstfelder. Rilke. Litteraturhistoriske essäer.
Viktig for forskningen på Obstfelder og betydningen av den litterære konteksten for verkene hans på slutten av 1800-tallet. Har også skrevet en del om det musikalske aspektet ved mange av diktene til Obstfelder. Ekner var en svensk forfatter, litteraturviter osv. (1929-2014) og gift med Eldrid Lunden. Oversatte Obstfelder til svensk.
Hannevik, Arne (1960): Obstfelder og mystikken. En studie i Sigbjørn Obstfelders forfatterskap.
«Denne avhandling er et forsøk på å se sammenhengen og utviklingen i Sigbjørn Obstfelders diktning ut fra den religiøse problematikk som alltid stod i sentrum i hans forfatterskap.» Sentralt verk når det gjelder både lesningen av Obstfelder, og det arbeidet Hannevik gjorde for å forske mer på Obstfelders forfatterskap. Hannevik var også med på å redigere Samlede skrifter i 2000 (han døde i 2001).
Hannevik, Arne (red.) (1973): Norsk litteraturkritikk 1890-1914. Antologi.
Setter litteraturkritikken på 1890-tallet inn i en kontekst, og inneholder noen tekster av Obstfelder, som engasjerte seg i debatten om «kunsten og moralen», blant annet om jeg-formen i litteraturen.
Kress, Helga og Idar Stegane: «Obstfelder på Island»
Artikkel om Obstfelders betydning på Island, om hvordan noen av diktene hans ble oversatt til Island, og hvordan Obstfelder var inspirert av den islandske naturen i noen av tekstene sine. Viser også hvordan folkediktningen har betydning for flere av tekstene hans (titler som Tornerose osv.)
Lillebo, Hanne (2003): “Obstfelder og de gode hjelperne”, i T. Rem (red.) Bokhistorie
Lillebo, Hanne (2005): "Obstfelder og asylet" i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 42, nummer 1, 2005, side 40-41
Nag, Martin (1982): Sigbjørn Obstfelder. Øyeblikksbilder fra Hjelmeland, Strand og Stavanger.
Nag, Martin (1993): Merkesteiner! Essays under kveldsbleika
Obstfelder på Jørpeland, Obstfelder og Munch.
Nag, Martin (1994): «Her er saa underligt». Tidemand, Hertervig og Obstfelder i Strand i Ryfylke. Munch og Obstfelder.
Rekonstruksjon av Obstfelders tekster med tilknytning til Jørpeland, og forteller om forholdet mellom Munch og Obstfelder.
Nag, Martin (1996): Sigbjørn Obstfelder. Uro og skaperkraft. En biografi.
Nylander, Lars (1990): Prosadikt och modernitet. Prosadikt som gränsföreteelse i europeisk litteratur, med särskild inriktning på Skandinavien 1880-1910.
Kress og Stegane skriver om Nylanders avhandling at «Obstfelder framstår som et skandinavisk toppunkt».
Obstfelder, Sigbjørn (1998): Sjalusi! Brev til Ingeborg (45 brev 1897-1900)
Obstfelders brev til Ingeborg, om trekantdramaet med L. C. Nielsen, som Einar O. Risa sin roman handler om. Innledning og kommentarer av Martin Nag
Refsum, Christian (1992): Diktets sannhet
Magisteravhandling om blant annet symbolisme og Obstfelder. Refsum har også skrevet flere lærebøker i lyrikk/tolkning av lyrikk, og er også forfatter selv. Han er førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved UiO.
Renberg, Tore: "Meddelelsesfeber"
Tore Renbergs forord til Samlede skrifter (2000). En veldig god introduksjon til Obstfelders forfatterskap.
Theodor, Dahl (2003): Byen og menneskene.
Inneholder en kort tekst om Obstfelders liv i Stavanger.
Sølvberget magasin 1993: Nordens første modernist - en samling artikler om Obstfelder
Steinar Sivertsen: «En modernistisk klassiker» Andreas Lombnæs: «Sigbjørn Obstfelder. Toneovergangens dikter» Helge Torvund: «Den ser , din arm!»Tor Ulven: «En rotte foran universet» Jan Inge Sørbø: «De røde dråber – modernistisk drama?» Christian Refsum: «Skisser og musikk – noen dykk i Obstfelders poetikk» Trond Borgen: «Modernismens perspektiv» Trond Borgen: «Det mentale rom»
Kunstneriske portretter
Obstfelder er portrettert av flere kunstnere, og har også blitt utformet som relieff og en byste.
Tegning av Christian Krohg, 1895; gjengitt i C. Krohg: Kampen for tilværelsen, bd. 2, København 1921 Portrett i relieff (gips) av Gustav Vigeland, 1895; Vigeland-museet, Oslo; bronseutførelse, 1963; Stavanger bibliotek To litografier av Edvard Munch, 1896; Munch-museet, Oslo Radering av Edvard Munch, 1897; Munch-museet, Oslo Maleri av Oda Krohg (u.å.); RKM Tegninger av Gustav Vigeland; skisser og utkast til portrett og minnesmerke, de eldste fra 1895; Vigeland-museet, Oslo Karikaturtegning av Ragnvald Blix (u.å.); Billedsamlingen, NBO Byste i granitt av Gustav Vigeland, 1917; Frederiksberg kirkegård, København (se bilde), og i Byparken i Stavanger (kopi) Byste av Per Palle Storm, 1970; NTNU, hovedbiblioteket, Trondheim
Fotografiske portretter
Foto av C. L. Jacobsen, ca. 1883; Billedsamlingen, NBO; gjengitt i Bjørnsen 1974 Foto av Nyblinn, Kristiania, 1889; p.e., gjengitt i Nag 1996 Foto av ukjent fotograf, 1893; p.e., gjengitt i Nag 1996 Foto av ukjent fotograf, ca. 1898; Billedsamlingen, NBO, gjengitt i Bjørnsen 1974
Kilde: Store norske leksikon "Sigbjørn Obstfelder"