Utfordringer for FNs fredsarbeid?

FNs fredsarbeid

Arbeidet for fred er den grunnleggende virksomheten til FN, og mye av virksomheten til FN kan knyttes til å legge rammene for en verden med færrest mulig voldelige konflikter. Utfordringer knyttet til den globale klimakrisen, menneskerettigheter og sosial og økonomisk utvikling kan også knyttes til FN sitt fredsarbeid, men for å gjøre det litt enklere skal vi først og fremst se på FNs utfordringer i forhold til pågående væpnede konflikter.

• Du kan lese om FNs rolle i væpnede konflikter her: FN-sambandet: FN, fred og sikkerhet

Noen av utfordringene for FN er uenighet i FNs sikkerhetsråd om hvordan og hva FN kan gjøre i konflikter, særlig fordi de fleste av dagens konflikter er interne og ikke internasjonale konflikter. Listen ligger høyt for når en kan gripe inn i en stats interne anliggende. Det kan bli vanskelig å finne det juridiske grunnlaget og å oppnå internasjonal enighet om å gripe inn.

På 1990-tallet oppstod det flere humanitære kriser som kom som en følge av interne konflikter. Folkemordet i Rwanda var kanskje det verste eksempelet på humanitære forbrytelser uten at det internasjonale samfunnet og FN grep inn.

Det førte til at en vedtok en ny betingelse for at det internasjonale samfunnet kan gripe inn overfor en stat.

Ansvar for å beskytte

Reason to Protect ble vedtatt i 2005, blant annet som en følge av folkemordet i Rwanda. Den gir alle stater et ansvar for å beskytte sin sivilbefolkning mot alvorlige overgrep, som etnisk rensning, og åpner muligheten for internasjonal intervensjon om staten ikke følger opp sine forpliktelser.

Å beskytte sivilbefolkningen med makt mot en suveren stat er ikke uproblematisk folkerettslig og politisk. En stat kjennetegnes nettopp ved å ha et legitimt voldsmonopol innenfor et visst territorium. Ved å gripe inn med makt bestrider FN dette prinsippet. Samtidig trer en også inn i ofte kompliserte og vanskelige konflikter. Resultatene kan være uoversiktlige.

Etter at NATO med FN i ryggen sørget for at regimet til diktatoren Gaddafi ble kastet i Libya av opprørsstyrker, har det vært en svært ustabil situasjon i landet. Nye krigshandlinger har blusset opp mellom rivaliserende grupper.

Det er også konflikter internt i FNs sikkerhetsråd rundt det å gripe inn mot suverene stater, av de faste medlemmene er typisk Russland og Kina skeptisk til slike tiltak. De mener at R2P har blitt brukt selektivt og politisk av de vestlige landene med USA i spissen. Det kom for eksempel sterk kritikk for FN og Frankrike sin opptreden i Elfenbenskysten fra land som Sør-Afrika og Russland.

Erfaringene og resultatet av aksjonen i Libya har også ført til at en igjen er blitt mer tilbakeholden og reservert i forhold til å gripe inn i suverene staters anliggende, og har vært et viktig argument mot internasjonal intervensjon mot Assad regimet i Syria. 

En kritisk artikkel om intervensjonen i Libya kan du lese her:

• Global policy: Outside the law.