Obstfelder i norsktimene - mer enn "Jeg ser" og fremmedgjøring

Norske ungdommer møter nok i stor grad på Obstfelders diktning takket være gode norsklærere. Med fremmedgjøring som det sentrale stikkordet hektet ved diktet "Jeg ser", og som representant for den modernistiske tradisjonen i norsk litteratur, er Obstfelder en del av utallige norsktimer. I tillegg til dette diktet er nok også "Byen" og "Kan speilet tale?" noen av de mest brukte tekstene, men i løpet av Obstfelders jubileumsår håper vi også andre Obstfelder-tekster kan finne veien til klasserommene.

9. mars 2016 var det foredrag for norsklærere i Stavanger, der John Brumo, litteraturprofessor ved NTNU og Marius Wulfsberg, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket tok for seg Obstfelders øyne og ører med blikket og hørselen som et overordnet tema. Brumo snakket om både modernisme, Obstfelders plass i litteraturhistorien og diktet "Jeg ser" lest i et mediehistorisk lys.

Wulfsberg gikk mer inn på Obstfelders tid i Amerika, innleggelsen på asyl og hvordan Obstfelders varhet for hørselsinntrykk vokser fram i denne tiden. Obstfelders nedtegnelser og tekstene han skriver i Amerika, kan godt egne seg som et utgangspunkt for en norsktime om Obstfelder.

Obstfelder i Amerika og på asylet

Sigbjørn Obstfelder reiste til USA i 1890 for å arbeide som teknisk tegner, først til Milwaukee, deretter til Chicago og så tilbake til Milwaukee. Lillebroren Herman hadde reist i forveien noen år tidligere og arbeidet i et firma som drev med landbruksmaskiner.

Men året i Amerika ble ikke slik Obstfelder hadde forestilt seg; det var lange arbeidsdager, han likte seg ikke, og han viet etter hvert mer og mer tid til musikken. Både Sigbjørn og Herman hadde en stor musikkinteresse og spilte fiolin sammen. Dette kommer særlig til uttrykk i dagbøkene til Obstfelder fra dette året, og som habil fiolinist ble komponistdrømmen stadig sterkere. "Verden er ny for mig, verden er en toneverden for mig" skrev han i dagboken fra Milwaukee 1891.

Da Obstfelder vendte tilbake til Norge i august 1891, var han sterkt redusert, og ble etter hvert innlagt på Kristiania Sindsygeasyl med diagnosen "hallusinatorisk psykose". Hvordan dette oppholdet artet seg, kan du lese mer om i artikkelen "Obstfelder og asylet" av Hanne Lillebo. 

Obstfelder ble ikke innlagt flere ganger, og det var først etter dette sammenbruddet at forfatterkarrieren for alvor tok til. Inn i den tok han med blikket og hørselen og en helt spesiell evne til å sanse inn detaljer i tilværelsen og naturen. Han forlot komponistdrømmen, men det musikalske er sterkt til stede i forfatterskapet, både i rytme, klang, ord og bildespråk. En gjennomgående jeg-form i alle sjangre, dikt med frie vers og nyskapende prosadikt gjorde han til en pioner innen norsk og nordisk modernisme.

I forordet til Samlede skrifter (2000) har Tore Renberg et godt forord for den som vil lese mer om Obstfelders liv og forfatterskap.

Forslag til tekster

Under finner du noen av tekstene Brumo og Wulfsberg snakket om i foredragene sine. Alle Obstfelders tekster er digitalisert og finnes på bokhylla.no. En del av tekstene finner du også digitalisert via dokumentasjonsprosjektet til uio. Ellers anbefales Samlede skrifter (2000), disse inneholder både hele det skjønnlitterære forfatterskapet, men også brev, dagbøker og andre typer tekster.

• "Piger" fra Digte: Et dikt skrevet i 1890 der det lyriske jeg-et er lagt til unge pikesinn. Se Samlede skrifter I (2000).
• "Julaften" fra Digte: Et dikt skrevet da Obstfelder var i Amerika. Obstfelders egen mor døde da han var 14 år, og det er nok noen minner fra det som dukker opp her. Se Samlede skrifter I (2000)
• "Skovhuset" fra Dikt i prosa: Et prosadikt som Obstfelder skrev i Kragerø i 1893. Det viser bl.a. Obstfelders varhet for alt han hører, og hvordan han bruker hørselssansen. Nydelig prosadikt. Se Samlede skrifter II (2000).
• "Folkevise" fra Dikt i prosa: Et prosadikt med eventyrelement med rom for ulike tolkninger. Se Samlede skrifter II (2000).
• "Ræven. Et eventyr" fra Mindre fortellinger og skisser": En lengre prosatekst om reven som ikke er som alle andre rever. Kan leses som en allegori for Obstfelders eget liv, og om hvordan han nok selv opplevde at han ikke var som alle andre. Dette kommer også til uttrykk i flere dagbøker og brev til broren. Se Samlede skrifter II (2000).
• "Amerikansk julekveld": Fra Obstfelders dagbok om tiden i Amerika og om hvordan hans bevissthet rundt hørselen blir stadig sterkere. Se Samlede skrifter III (2000).
  

"Jeg ser" - det perfekte dikt

Er det et dikt som har overlevd, og som litt klisjefylt er, alltid aktuelt og gjenkjennbart, så er det "Jeg ser". Obstfelder er kalt både blikkets og øyets poet, kanskje ikke så rart når dette er hans mest kjente dikt. John Brumo skriver mer om dette og om hvordan "Jeg ser" kan leses i et mediehistorisk lys i artikkelen "Obstfelders blikk".

Diktets slutt er en utfordring, for som litteraturviter Tone Selboe skriver i Den norske litterære kanon 1700-1900, uttrykker den i dag "fleip snarere enn eksistensielt alvor. "Jeg ser" er like fullt noe i nærheten av et perfekt dikt, både i oppsett, komposisjon, ordvalg og erfaringsfylde".

Som en detalj kan nevnes at den berømte slutten ikke så slik ut i førsteutkastet. I den andre korrekturen var Obstfelders tekst "Her er så rart, så fremmed." Jan Erik Vold har kalt diktet "De hjemløse nordbyboeres alternative nasjonalsang", det er jo tross alt Norge i rødt, hvitt og blått som møter oss i innledningen:

Jeg ser på den hvide himmel

jeg ser på de gråblå skyer,

jeg ser på den blodige sol.

Obstfelder-allusjoner

"Jeg ser" er alludert en rekke ganger. Steffen Kvernelands satiriske samnorskvariant "Jeg glor" finnes i Amputerte klassikere III (1999).

En av de mer humoristiske variantene må vel sies å være Arild Nyquists dikt "Flukt", mens det er en mer alvorlig variant som møter leseren i Anne Helene Guddals diktsamling Også det uforsonlige finnes (2015), forøvrig en diktsamling vel verdt å lese og som bør være egnet også for klasserommet. 

Undervisningsopplegg om Obstfelder

Dersom du sitter på gode undervisningsopplegg du har laget, eller vil lage, med utgangspunkt i Obstfelders liv og tekster, så ta gjerne kontakt med Sølvberget eller legg igjen en kommentar.

På NDLAs norsksider finner du ulike undervisningsopplegg om Obstfelder og modernisme:

• Sigbjørn Obstfelder: "Jeg ser" - oppgaver til diktet
• Les mer om Obstfelder, kortprosateksten "Byen" og andre deler ved forfatterskapet hans
• Lyrikkhistorisk tidslinje - tidlig modernisme

Kilde: "Sigbjørn Obstfelder" av Tone Selboe i Den norske litterære kanon 1700-1900.