Konflikten i Somalia
I Somalia har det vært mer eller mindre voldelig konflikt og borgerkrig siden 1980-tallet. Det har vært perioder med krig, men siden 2011 har landet vært mest preget av sporadiske krigshandlinger og terroraksjoner, og langs kysten har pirater herjet.
Bakgrunnen for situasjonen i Somalia
I 1991 ble president Siad Barre styrtet etter mange år med autoritært styre. Både regime og opprørsgruppene baserte seg i stor grad på støtte fra ulike klaner. Det var ikke en samlet opposisjon som stod klar til å ta makten i 1991. Dette førte til at brøt ut en blodig borgerkrig, hvor ulike klanbaserte militser kjempet om makt. I mangel av en sterk sentralregjering oppsto kaos, og deler av landet ble kontrollert av krigsherrer og lokale klanledere.
Senere har klansystemet kommet i bakgrunnen, og nasjonalisme, religion og særlig islamisme har blitt en viktig mobiliserende faktor i kampen om statsmakt. I en periode var Somalia styrt av ICU, en politisk og militær enhet etablert av lokale islamske domstoler. I 2006 gikk tropper fra nabolandet Etiopia inn i Somalia og drev ICU fra makten i samarbeid med krigsherrer i Somalia.
Tilstedeværelsen av etiopiske tropper, som også stod bak overgrep mot sivilbefolkningen, var svært upopulært. Det var ikke vanskelig for utbrytere fra ICU å mobilisere til støtte mot den Etiopisk støttede regjeringen . Det førte til at Al-Shabaab, en islamistisk militant gruppe med bånd til Al-Qaida, oppstår som en maktfaktor. De kontrollerer i en periode store områder av Somalia.
Den somaliske regjeringen, nå med støtte av styrker fra Den afrikanske union og det internasjonale samfunnet, har gjort fremgang med å gjenerobre territorium fra Al-Shabaab, men manglende ressurser og korrupsjonsproblemer gjør kampen utfordrende.
Al-Shabaab kontrollerer fortsatt deler av det sørlige Somalia og utfører hyppige angrep. Antall terrorhandlinger toppet seg i 2014 (Global Terrorism Database). Al-Shabaab står bak en rekke terrorangrep ikke bare i Somalia, men også andre steder i Afrika, særlig Kenya. De har utført flere brutale aksjoner også i 2024.
Utover Al-Shabaab har IS også etablert seg i Somalia. Landet har også vært preget av piratvirksomhet langs kysten, men internasjonale innsats har redusert trusselen fra piratene de siste årene.
Samtidig er også situasjonen mellom utbryter republikken Somaliland, den uavhengige regionen Puntland og den Somaliske regjeringen anspent. Det samme gjelder forholdet til nabolandet Etiopia.
Den utfordrende sikkerhetssituasjonen i Somalia har medført omfattende humanitære kriser, og perioder med sultkatastrofer og masseflukt.
Hva handler konflikten om?
Det har vært konflikt og krig i Somalia lenge, og hva det har handlet om har vært forskjellig i ulike epoker. En fellesnevner hele veien er kampen om statsmakt og de verdier det fører med seg. I de første årene var det klanene og klansystemet som sto sentralt for å skille mellom de ulike partene. Nå er det i større grad religion som blir brukt for å skille mellom partene og som motiverende retorikk for de som kjemper. Nasjonalisme og fiendtlighet mot nabolandet Etiopia og andre internasjonale aktører har også vært en viktig faktor i opprørsgruppene sin legitimering av krigføring eller voldsbruk.
Hvilken type konflikt?
Krigen i Somalia er i utgangspunktet en borgerkrig, men det er også flere internasjonale aktører involvert. I svaret på spørsmålet hvorfor blir det krig? kan du lese mer om borgerkriger. Svært mange av de punktene du finner der er aktuelle for å forstå krigen i Somalia. Særlig det som angår svake stater. Somalia er ofte det første eksempelet enn tenker på når en snakker om sårbare stater, eller ”failed states”. Det har knapt eksistert en fungerende sentral statsmakt i Somalia siden 1991. Det har vært vanskelig å gjøre beregninger for økonomien i landet, men ifølge tall fra FN er Somalia er et av verdens fattigste land.
At konflikten er institusjonalisert er også et viktig poeng, det er mange soldater og ledere som har, eller har hatt ,våpen og vold som karriere og levebrød i Somalia.
Hvordan kan konflikten løses?
Det har vist seg å være svært vanskelig å få fred i Somalia. Selv om en nesten har kommet i land med avtaler når en har forsøkt å forhandle med de mer forsonlige delene på de ulike sidene, har disse ofte strandet på grunn av motstand fra mer militante fraksjoner. På UNSOM sine sider finner du informasjon om FN sitt arbeid rundt fredsprosessen i Somalia.
Det kan nå se ut som den nåværende regjeringen med internasjonal støtte har klart å få et militært overtak på de islamistiske opprørsgruppene og Al-Shabaab. De ikke er i stand å utkjempe noe annet enn en lavintensitet geriljakrig og utføre sporadiske terrorhandlinger.
Det er viktig at de statlige funksjonene begynner å fungere bedre. Det kan føre til at regimets legitimitet hos befolkningen blir større, og støtten til Al-Shabaab og andre militante opposisjonsgrupper mindre. Sikkerhetsforholdene i Somalia har vært være, men det fortsatt en lang vei å gå for at staten får kontroll på territoriet og nedkjempet mer eller mindre organiserte voldelige militser og bander.
(første versjon 01.01.2010, sist oppdatert 17.10.2024)