Konflikten på Sri Lanka?
Håkon Hestvik
05.06.2014
I mer enn 25 år var det borgerkrig mellom den etniske gruppen Tamilene, som ønsker uavhengighet eller mer innflytelse, og det singalesiske flertallet som sitter med regjeringsmakt. I 2009 ble de tamilske opprørerne nedkjempet av regjeringshæren etter en offensiv som gikk hardt utover de sivile.
Fredsforhandlinger
I mange år var det fredsforhandlinger mellom Tamilene og regjeringen. Norge sto sentralt som megler, men forhandlingene som skisserte en forbundsstat som løsning brøt sammen. De siste årene av konflikten var preget av en en borgerkrig som førte til at mange sivile mistet livet. Forhandlingene mellom partene viste seg å være svært vanskelig, og etter hvert fungerte forhandlingene mer polariserende enn samlende. Det var svært vanskelige å komme fram til enighet, mye på grunn av at de moderate kreftene på begge sider hadde en opposisjon som ikke var like interessert i kompromisser og mulige fredelige løsninger på konflikten. Forhandlingsprosessen har i ettertid også fått kritikk.
Bakgrunnen for konflikten
I likhet med mange andre koloniområder ble etnisitet brukt som et middel for å styre og administrere Sri Lanka av den britiske kolonimakten. Slik ble de etniske skillene på øya forsterket. Tamilene som utgjør omtrent 18 % av befolkningen ble i stor grad en slags lokal overklasse som fikk oppgaver i den britiske administrasjonen og tilgang til utdannelse.
Etter frigjøringen kom det singalesiske flertallet (75 %) til makten, og de gjorde mye for å endre på disse forholdene. Ledere brukte de eksisterende etniske skillelinjene til å mobilisere støtte og posisjonere seg. Dette har ført med seg mye konflikt og splid, særlig mellom de to gruppene. På 1970 tallet ble regjeringens favorisering av singalesere forsterket. Det ble ført en nasjonalistisk politikk som skulle styrke den etniske majoriteten sitt språk og kultur på Sri Lanka, og det dukket opp flere tamilske separatistgrupper som en reaksjon på dette.
I 1983 utviklet konflikten seg til borgerkrig. Når krigen varet så lenge ble fredsforhandlingene spesielt vanskelig. Volden førte til mer hat mellom gruppene, og mange ledere og soldater hadde sitt levebrød og makt basert på konflikt og våpenbruk, særlig blant de Tamilske opprørerne. På den singalesiske siden ble alle forslag fra de mer moderate om å endre grunnloven og tillate mer selvbestemmelse for Tamilene konsekvent blokkert av nasjonalistene, enten de har vært i regjering eller i opposisjon.
Krigen avsluttes
I 2008 ble en langvarig våpenhvile avtale avsluttet, og regjeringen startet en offensiv mot LTTE, eller de Tamilske Tigrene. I løpet av et drøyt år ble opprørene nedkjempet. På slutten av krigen var den tamilske geriljaen omringet i nord sammen med mange tamilske flyktninger. Tapene og lidelsen til sivilbefolkningen var ekstreme i offensiven mot opprørene sine siste kontrollerte områder nord på Sri Lanka. Det er uklart hvor mange som ble drept, men i følge FN var det kanskje 40 000.
En slutt på konflikten?
Etter krigen har regjeringen sin politikk vært mer preget av å være nasjonalistisk og sjåvinistisk en imøtekommende. Hvis de ikke endrer sin politikk vil ikke Tamilene få for stort politisk spillerom når freden skal bygges. De viktigste tamilske politiske bevegelsene har forlatt kravet om en selvstendig stat, men ønsker en egen delstat. Det er lite som tyder på at dette er aktuell politikk for regjeringen i Colombo.
