Imperialisme i dag

Svaret på det er litt avhengig av hvordan en forstår og definerer imperialisme. I definisjonen på SNL kan du lese at imperialisme er en stat som underlegger seg en annen stat eller samfunn.

En tenker gjerne at imperialisme innebærer at en fremmed stat underlegger seg et område ved å ta fysisk kontroll med tvang og militærmakt. Det var vanlig under det vi ser på imperialismen som tidsepoke, men det er få eksempler av dette nå. Les svaret på spørsmål om kolonier i dag: Spørsmål og svar: Kolonier i dag

Med en slik forståelse av imperialisme er det få eksempler, om noen, på imperialisme i dag. I svaret over kan du lese at okkuperte områder som Palestina, Vest-Sahara og Tibet kanskje er det som ligner mest på det som var kolonier tidligere, men årsakene til at de er okkuperte er mer lokale og kan vanskelig sammenlignes med det vi i historien har kalt for imperialisme og imperier.

Imperialisme i vår tid

Men det finnes andre måter å bruke begrepet imperialisme på. Stormakter kan bruke sin innflytelse til å påvirke andre nasjoner. Det kan benyttes økonomiske midler, fysisk makt eller trussel om fysisk makt, teknologi og kommunikasjon for å oppnå denne innflytelsen på andre stater uten at en tar kontroll over området. En form for imperialisme kan også bli utøvet av store internasjonale selskaper. Det er ikke noe nytt, store handelsselskaper var en viktig drivkraft for koloniseringen under imperialismen.

Les mer om det i Hvor Hender det?:  Hvor hender det? Er imperiealderen forbi?

Neo-kolonialisme

Neo-kolonialisme, eller etter-kolonialisme, er et begrep som er brukt om det sterke båndet, innflytelsen, makten og de økonomiske relasjonene kolonimaktene har hatt til sine kolonier etter at de ble frigjorte.

Dette båndet ble utfordret og svekket av de nye supermaktene USA, Sovjet og nå også Kina. Noen historikere mener at USA og Sovjet førte det de kalte en indirekte imperialistisk politikk under den kalde krigen, som særlig USA har fortsatt med. Krigen i Irak er kanskje et eksempel hvor USA sin nyimperialisme har fått et militært utrykk. Det er uklart hva årsaken til krigen var, men at kontroll over ressurser, strategiske interesser og ideologiske og nasjonalistiske motiver var inne i bildet er ganske klart. Mye av det samme som vi kjenner fra imperialismen sin tidsalder.

• Spørsmål og svar: Hvorfor gikk USA til angrep på Irak
• SNL: Indirekte kontroll - imperialisme?
• SNL: Neo-kolonialisme

Kulturimperialisme

Et annet begrep som blir brukt flittig er kulturimperialisme. Det er et litt vagt begrep som blir brukt i mange sammenhenger, men ofte har en spesielt tenkt på spredningen av amerikansk underholdningskultur, varemerker og forbruksmønster i verden.

• Wikipedia: Kulturimperialisme
• Leksikon.org: Kulturimperialisme
• Wikipedia: Americanization
• Wikipedia: Amerikanisering

Kinesisk imperialisme?

Noen peker også på at Kina viser tegn på imperialisme i sin utenrikspolitikk. Det være seg territorial ekspansjon i Sør-Kinahavet, eller store økonomiske og teknologiske investeringer, særlig i Afrika. Investeringer som har ført til at de har fått sterk innflytelse i regionen.

• Slettgjelda: Ny imperialisme eller ansvarlig økonomisk vekst
• Aftenposten: Kinas imperialisme i Afrika
• Spørsmål og svar: Konflikten i Sør-Kinahavet

Hegemoni

Et annet begrep er hegemoni. Isteden for flere imperier er det en makt som dominerer en region, eller i hele verden. Mange mener at USA har hatt et globalt hegemoni etter den kalde krigen, men at de nå blir utfordret av Kina.

• SNL: Hegemoni

Det er altså ikke så lett å svar på spørsmålet om imperialisme i dag, det kommer an på hvordan en forstår begrepet imperialisme.

Selv om imperialismen som en historisk epoke er over, betyr det på ingen måte at stormakter har sluttet å utøve makt for å oppnå innflytelse og påvirke svakere stater, eller å forme dem i sitt eget bilde. Ordet imperium stammer fra det latinske ordet for å befale. Så ordet er knyttet det til å ha makt, og da utover sitt eget territorium. I hvilke sammenhenger imperialisme blir det rett ordet å bruke eller om det gir bedre mening å snakke om ulike grader av og former for påvirkning, innflytelse, hegemoni, interessesfærer, press, maktutøvelse eller lignende kan diskuteres.