Hva står egentlig partiene for?

Marianne Grundetjern Rykkvin

31.08.2017

Det er snart valg. Men hva er det som skiller de ulike partiene, sånn egentlig? Og hvor kan du finne informasjon om dette?

Av og til kan det være vanskelig å forstå hva politikerne egentlig mener, og hva som skiller dem fra hverandre. Det kan noen ganger se ut som om alle egentlig mener det samme. Noen ganger får én person veldig mye oppmerksomhet, men kanskje han eller hun mener noe som resten av partiet ikke står for. Kanskje debatten dreier seg om noe du ikke er interessert i? Kanskje all debatten bare dreier seg om bompenger, men du er mest interessert i kulturpolitikk. Her kommer noen tips til gode nettsider om hvor du kan finne informasjon.

Valgomater

Men først: Har du testet ut valgomatene som finnes rundt omkring på internett? Nettsider som NRK, TV2, Dagbladet og VG har tester der du svarer på spørsmål om alt fra skatter og arbeidsplasser til miljøvern og dyrevelferd. Vips, så får du vite hvem du bør stemme på. Nå som det er kommune- og fylkestingsvalg, har man mulighet til å ta valgomat som tar utgangspunkt i politikken i den kommunen og fylket du bor i.

Så får du til svar at du burde stemme Venstre, Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartet, eller et av de andre. Hva så? Burde du bare løpe og forhåndsstemme, hvis du har stemmerett? Eller vil du sette deg litt mer inn i hva stemmen din går til? Hva er det partiene står for sånn egentlig, og hvorfor gjør de det?

Røde og blå partier

Partiene i Norge er delt inn etter en venstre-høyre-dimensjon, og denne viser hvor opptatt de er av økonomisk utjevning og offentlig planlegging og kontroll. Høyre-venstre-aksen viser hvor opptatt partiene er av om staten skal styre penger og tjenester, eller om dette skal overlates til private. Jo lenger til venstre partiet er, jo «rødere» er det. Det vil si at de er svært opptatt av økonomisk utjevning, hvor det offentlige styrer tjenestene, og de ønsker ofte høye skatter og avgifter.

Partiet Rødt har kjemper for et samfunn med små forskjeller. Partiene til høyre regnes som «blå», eller borgerlige. De ønsker lavere skatter og avgifter, og er i større grad åpne for private aktører. De er også i større grad villige til å akseptere noe forskjell mellom samfunnsgruppene.

I midten av denne aksen finner vi sentrumspartiene Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. De ønsker en mellomting. Dermed kan det ved valg knytte seg spenning til hvilken type regjering et sentrumsparti kan støtte.

Miljøpartiet de Grønne plasserer ikke seg selv på denne aksen, og kaller seg selv "blokkuavhengige". De er opptatt av en grønn ideologi, og fokus på miljø foran økonomi.

Du kan lese mer om dette på Stortingets undervisningssider for ungdom, i Store norske leksikon eller på NDLA.

Nettsider

Alle partiene har beskrivelse av hva de står for, og hva som er deres hjertesaker, på sine nettsider. Her er lenker til de største partienes prinsipprogram: Rødt, SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet de Grønne, Venstre, Høyre, Fremskrittspartiet, Folkeaksjonen nei til mer bompenger.

Disse programmene blir som regel vedtatt på partienes landsmøte. Det er disse sakene partiene gjerne vil presentere for å overbevise folk om å stemme på dem. Går du i byen i ukene før valget, er sjansen stor for at du får en kortversjon i papirform.

Mediedekning

I valgtider lages det ekstra mange reportasjer om politikk, både på nett, i aviser, radio og TV. Det kan gå fort og hardt for seg i debatter, og dermed kan noen av påstandene som kommer fram være ikke helt nøyaktige eller korrekte. Nettstedet faktisk.no følger valgkampen og faktasjekker påstander som kommer fram. Blant annet fulgte de den første partilederdebatten på NRK, og faktasjekket underveis.

Videregående skoler i distriktet arrangerer skoledebatt. NRK var tilstede på Bergeland videregående skoles debatt, og den kan du se her. I denne debatten stilte ungdomspolitikere for å diskutere saker som angår ungdom, blant annet fraværsgrensa, lærlingplasser og sidemål.