Fordypningsoppgave om lyrikk
Sofie B. Andersen
13.07.2020
Ordet lyrikk kommer av lyre, som er et strengeinstrument. Lyrikken var egentlig ment for å bli sunget, og du kjenner kanskje det engelske ordet lyrics om sangtekster.
Dette er ikke en artikkel om hvordan du kan tolke et enkeltdikt. Her lærer du heller om lyrikksjangeren generelt. Hvis du ønsker tips om diktanalyse finner du det her.
Nederst på denne siden finner du mer nyttig stoff om fordypningsoppgaven.
Lyriske begreper
Det er tre begreper som ofte brukes om hverandre, spesielt i hverdagen, når vi snakker om lyrikk. Begrepene er lyrikk, poesi og dikt. Hva er forskjellene mellom dem? Selv om disse ordene gjerne brukes som om de er synonymer, har de litt ulike betydninger:
Ordet lyrikk er hentet fra gresk. I det antikke Hellas ble nemlig lyrikken satt til lyremusikk, sjangeren er med andre ord kalt opp etter et instrument. (Janss og Refsum, 2010, s. 18). Hvis du ikke kan høre ordet lyrikk uten å tenke på den engelske lyrics er det altså ikke helt feil. Ordet lyrikk brukes om selve sjangeren.
Poesi kommer fra det greske ordet poiein som er ordet for å skape eller å lage. Poesi er egentlig ikke et ord vi bruker om sjangeren, men om en type språk, en måte å bruke språket på. Denne måten å bruke språket på skiller seg fra prosa, som er rett frem og naturlig språk. Poesien er et mer kunstnerisk språk. I lyrikken vil språket nesten alltid være poetisk, men poetisk språk kan gjerne brukes i dramaer og i romaner, og alle andre former for litteratur. Dikt, det tredje begrepet vi bruker, refererer til endeproduktet, til selve diktet. Det kommer fra tysk dicht som betyr tett, og refererer i stor grad til formen. Du kan se på noe at det er et dikt, og det er nettopp dette ordet dikt refererer til.
Hva er lyrikk?
Det er faktisk et ganske vanskelig spørsmål! Bare tenk på det klassiske spørsmålet "Hva er kunst?" Svaret på det er utrolig vidt, og det finnes mange forskjellige svar. Noen former for kunst består av detaljerte, teknisk utfordrende, vakre bilder. Men kunst kan også ligne mer på en påstand. Et godt eksempel på det er René Magrittes bilde av en pipe der det står på fransk "dette er ikke en pipe".
På lignende måte kan dikt være alt fra den strenge sonetteformen, med tydelige regler og et fast mønster, til Jan Erik Volds lek med språk i diktet Kulturuke.
Lyrikk var egentlig sangtekster
For mange er sangteksten det første møtet med lyrikk, sangtekster er nemlig lyrikk satt til musikk. Lyrikk satt til musikk inkluderer et spekter som strekker seg fra barneregler som Bro bro brille, til store klassiske dikt som Nordahl Griegs Til ungdommen. Det kan også være en del av en lek. For eksempel husker du kanskje klappeleker fra da du var liten? De har alltid rim og regler. Hvis du ikke kan høre ordet lyrikk uten å tenke på den engelske lyrics på engelsk er du altså ikke helt på jordet. Lyrikk er dessuten en form for brukstekst.
Før skrivekunsten, da litteraturen fortsatt var muntlig, kunne rim og rytme brukes for å gjøre det lettere å huske en tekst. På denne tiden var rim og rytme ikke bare et utbredt virkemiddel i lyrikksjangeren, men også i epikk og dramatikk. Rim og rytme som memoreringsteknikk hører imidlertid ikke fortiden til. Det er lettere å huske noe hvis det rimer. Kanskje har du til og med lagd en sang for å huske detaljer til historieprøven?
Lyrikk, epikk og dramatikk er de tre hovedsjangerne innenfor skjønnlitteraturen. I den vestlige kulturen kan vi spore alle disse tilbake til det antikke Hellas. Mens handling alltid står i sentrum for epikk og dramatikk, er det ofte følelsene, øyeblikket, som står i sentrum i lyrikken (Garthus, m.fl., 2020, s. 7).
I lyrikken skiller vi dessuten mellom motivet og temaet. Motivet er det diktet handler om på overflaten, mens tema er den dype meningen som du må lete litt mer etter. Motivet kan for eksempel være et veikryss, mens det egentlige temaet er et vanskelig valg. Dette kjenner du helt sikkert igjen fra både novelle- og dikttolkning på skolen. Å avdekke temaet, og å skille motiv og tema fra hverandre, er ofte det første steget i en diktanalyse.
I Lyrikkens liv av Christian Janss og Christian Refsum (2010, s.7) kan vi lese at "Som all annen kunst er lyrikk et arbeid med form". Dette arbeidet kan både handle om å eksperimentere med og å akseptere, og dermed benytte seg av, vedtatte former. Det er ganske typisk for moderne lyrikk å bryte med formen, mens den tradisjonelle ofte forholder seg strengt til en fastere og mer bundet form.
Hvis du ser for deg et dikt, ser du sikkert den tradisjonelle formen. Typisk for denne er jevn venstre marg, ujevn høyre marg, hyppig bruk av linjeskift og korte setninger. Noe annet typisk for den fysiske utformingen til diktet er at det består av strofer. Strofe betyr noe litt annet når vi snakker om lyrikksjangeren enn det gjør i musikk. I lyrikksjangeren er det snakk om noe som ligner mer på et avsnitt, og ikke en linje som i musikken. En strofe kan dermed bestå av flere linjer.
Seks kjennetegn på lyrikk
I Lyrikkens liv (Janss og Refsum, 2010, s.16-33) presenteres fem kjennetegn på et dikt. For at kjennetegnene skal bli litt lettere å forstå velger jeg å omtale det første kjennetegnet i to deler. I listen nedenfor er det noen ord du kanskje ikke har hørt før, men de vil bli forklart i den grundigere gjennomgangen av kjennetegnene.
Kjennetegnene på lyrikk er:
musikalitet visualitet korthet nærhet mellom den talende og det omtalte betydningstetthet selvrefleksivitet
Musikalitet
Det første kjennetegnet er musikalitet, og dette er noe som er veldig typisk for lyrikken, som tross alt skulle være sangbare tekster i begynnelsen.
Musikalitet dreier seg nemlig om rim og rytme, og det finnes forskjellige former for rim, og forskjellige former for rytme (Janss og Refsum, s. 18). Send oss beskjed hvis du ønsker deg en gjennomgang av disse, så kan vi kanskje lage en sak om dem. I norsktimen har du kanskje sett det mest typiske, nemlig bokstavrim og enderim. Hvis et dikt har en tydelig eller fast rytme, tillegg til et fast mønster for rimene, vil det ofte være et tegn på at det er skrevet på bunden form.
Visualitet
Det andre kjennetegnet er visualitet. Kanskje går tankene dine straks til diktets form, måten diktet ser ut på. Kanskje ser du for deg en tradisjonell form, som beskrevet tidligere, men det finnes flere måter å sette opp et dikt på. E.E. Cummings er en av dikterne som er spesielt kjent for å eksperimentere med form. Du kan se eksempler på hvordan han setter opp sine dikt, gjerne med både ujevn høyre- og venstremarg, i filmen ovenfor. Visualiteten dreier seg imidlertid ikke bare om det grafiske oppsettet til diktet.
Den inkluderer nemlig bildespråk, metaforer (Janss og Refsum, 2010, s.18). Dette er noe alle har hørt om i norsktimen og noe som er typisk for lyrikken. Forfatter Merete Morken Andersen (2008, s. 144) påstår at bildespråket er selve kjernen i lyrikken. Hun mener at bildet er broen inn til noe vi ellers bare kan ane, mellom følelsene, erfaringene og det abstrakte (Andersen, 2006, s. 146).
Korthet
Det tredje kjennetegnet er kravet om korthet. Vi er vant til at dikt er ganske korte, men slik har det ikke alltid vært.
Kravet om korthet kan spores tilbake til den gotiske poeten Edgar Allan Poe, han mente at et dikt skulle være kort for at det skulle leses i en sitting, og for at det skulle kunne sees på som en helhet. Det er noen problemer med dette kravet, for hvordan vet vi når et dikt slutter å være kort og blir langt? Dessuten er dette et krav som alltid har blitt brutt.
I tillegg til at eldre dikt nesten alltid var lange, er det i moderne tid ganske vanlig å skrive hele diktsamlinger uten mellomoverskrifter, da er det jo egentlig bare et langt dikt. (Janss og Refsum, 2010, s. 29-31). Dessuten finnes det langdikt, et godt eksempel på det finner du i den poetiske monologen Grønlandsutraen, som du finner i lista over lesetips nedenfor.
Nærhet
Det fjerde kjennetegnet er kravet om nærhet. Det handler om nærhet mellom den som taler, forfatteren, og det som blir omtalt. (Janss og Refsum, 2010, s. 22). Det som blir omtalt kan være hva som helst. Et eksempel på dette finner vi i William Carlos Williams dikt "The Red Wheelbarrow".
Ofte handler dette kravet og om at det er et jeg som ser på det omtalte, men dette jeget trenger ikke å bety at diktet er skrevet i 1. person entall, men at vi forstår at det er noen som forteller i diktet (Janss og Refsum, 2010, s.23-24). Tradisjonelt knyttes denne nærheten også til en slags inderlighet, eller til og med ærlighet. Derfor har ikke ironi som virkemiddel blitt brukt mye i tradisjonelle dikt, men dette er jo selvfølgelig en av de mange reglene som poeter nå har bestemt seg for å bryte. Det finnes flere ironiske og sarkastiske dikt.
Betydningstetthet
Det femte kjennetegnet er betydningstetthet, og dreier seg om diktets kapasitet til å handle om mye samtidig, å si mye med få ord og det skal kunne tolkes på flere måter. Det er nesten aldri en fasit på hvordan et dikt skal tolkes. (Janss og Refsum, 2010, s. 31-33). Johan Sebastian Welhaven, som du definitivt har hørt om i norsktimen, sa at diktet skal kunne si det uutsigelige, altså det som ikke er mulig å si med naturlig språk (Janss og Refsum, 2010, s. 32).
Refleksivitet
Det siste kjennetegnet, kravet om selvrefleksivitet kan kanskje være litt utfordrende å forstå, men det er likevel viktig.
Det handler nemlig om at all diktning, på en eller annen måte, er en kommentar til hvordan lyrikken skal være. Noen ganger kan dette komme tydelig frem, et dikt kan faktisk handle om hva et dikt bør være, men enda oftere handler et dikt om noe helt annet. (Janss og Refsum, 2010, s. 31-34).
Hvis diktet forholder seg tydelig til bunden form, blir kommentaren at diktning bør foregå i nettopp bunden form. Et dikt som bryter alle forventninger til lyrikksjangeren vil også indirekte kommentere den. Kommentaren må, imidlertid, ikke bare dreie seg om formen diktet er skrevet på. Å skrive om et fenomen som ikke er vanlig å skrive om i lyrikken, vil også indirekte være en kommentar til hvordan lyrikken bør være.
Lyrikkens historie
Lyrikken er en våre eldste sjangere, og det gjør at derfor er det ikke mulig å gi en komplett oversikt her. Jeg kommer til å nevne noen, men ikke alle, perioder, og kommer ikke grundig inn på de ulike periodene. Hvis du ønsker deg en sak med oversikt med de litterære periodene, kontakt oss. Vi setter pris på tilbakemeldinger og forslag!
Vi vet at lyrikken oppstod i det som kaltes Mesopotamia (Federl, m.fl., 2018) som var en stor del av det vi i dag kaller Midtøsten. Iran, Irak, Tyrkia og Syria er noen av landene som inngikk i Mesopotamia. Den vestlige lyrikken spores tilbake til det antikke Hellas. Antikkens Hellas gis æren for store deler av vestlig kultur. Både demokrati, teater, filosofi og historie har røtter her.
Det som kanskje kommer som en større overraskelse, er at den første store kjente lyrikeren i antikke Hellas var en kvinne. Hun het Sapfo, og virket rundt ca. 600 år før vår tid. Sapfo skrev lyrikk som var litt utypisk for tiden. I hennes samtid ble det nemlig skrevet mye såkalt kordiktning, og den var preget av distanse og lite personlig involvering. (Skei, 2018). Diktningen hadde, med andre ord, ikke mye med kjennetegnet om nærhet å gjøre. Sapfo skrev, derimot, kjærlighetsdikt. Ofte skrev hun om kvinners skjønnhet, og mange har tolket diktene hennes dithen at de handler om lesbisk kjærlighet (Janss og Refsum, 2010, s. 12-13).
Lyrikksjangeren var populær i middelalderen. Det ble vanligere å skrive mer personlige dikt, i tillegg til at man skrev både på latin og folkespråkene (Skei, 2018). Folkespråkene vil si de språkene som folk snakket, for eksempel norrøn og fransk. Dessuten utviklet sjangeren seg, og fikk flere undersjangre. Vagantviser ble en vanlig uttrykksform blant studenter og akademikere. De reiste rundt og skrev dikt. (Skei, 2019). Ridderdikt og kjærlighetsdikt ble populære sjangre, særlig sistnevnte viser også at diktene ble mer personlige.
I Norden i tidlig middelalder, omtalt som norrøn tid, ble det produsert flere heltesanger, og dikt om guder og konger. Jeg skriver produsert, fordi det ikke var så mange som kunne skrive. Dermed var diktningen ofte muntlig, og gjerne satt til sang. Etter hvert som kristendommen kom til Norge førte den med seg nye temaer for diktningen. (Federl, m.fl., 2018)
I senmiddelalderen og renessansen kom de antikke idealene tilbake i diktningen. Som du sikkert vet betyr renessanse gjenfødelse. Det var nettopp antikke og idealer som skulle gjenfødes. Dessuten ble de gamle antikke idealene kombinert med at lyrikken ble skrevet på folkespråkene. Renessansebevegelsen begynte i Italia, og den mest kjente italienske renessansepoeten er Francesco Petrarca. (Federl, m.fl., 2018). Han er spesielt kjent fordi han "(...) regnes som den moderne sonettes far" (Andersen, 2008, s. 170). Sonetten skal bestå av 14 strofer som ordnes på en bestemt måte. Rimene skal også følge et bestemt mønster. Dessuten skal sonetten alltid inneholde en tematisk vending. (Andersen, 2008, s.170-171).
Romantikken (slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet) var en viktig periode for lyrikken, og omtales gjerne som lyrikkens gullalder i Europa. Det som skjedde, var at lyrikken ble stor igjen, faktisk den mest populære litterære formen i samtiden (Federl, m.fl., 2018). De store følelsene kom i sentrum (Federl, m.fl., 2018), og poetene ble genierklært. Ideen om poeten og om forfatteren som en ensom, men genial person oppsto i romantikken, og denne ideen preger fortsatt vår idé om hvordan en forfatter er.
Typisk for tidsånden i denne perioden var lengsel (Federl, m.fl., 2018); lengsel tilbake til det ordentlige menneske, til naturen, og ikke minst til middelalderen hvor ideer og inspirasjon ble hentet fra. Nå ble ridderdiktning og kjærlighetsdiktning igjen store populære retninger innenfor lyrikken. Romantikken var en motreaksjon på opplysningstiden. Romantikerne ville ikke at lyrikken skulle styres av regler, i stedet skulle det være noe spontant og noe som oppsto her og nå. (Federl, m.fl., 2018)
På slutten av 1800-tallet kom det en ny bevegelse som er spesielt viktig for diktningen, nemlig modernismen. Modernismen preges av et brudd på tradisjonelle regler, diktene skulle ikke lenger være bundet av form. Som vi så i romantikken, var ikke det helt nytt, men det nye var at alle vanlige regler og forventninger til lyrikksjangeren brytes i modernismen. Samtidig er ikke modernismen en tydelig bevegelse, med ett mål. Faktisk er det slik at historiske perioder vanligvis består av mange ulike retninger, og måter å tenke på. Men alle perioder har sine dominerende trekk.
Et eksempel på noe typisk fra modernismen, utenom brudd, er etableringen av ulike bevegelser- såkalte ismer - med en tydelig visjon for hva litteraturen, kunsten, kulturen skulle være. Noen eksempler på slike ismer er kubisme, dadaisme, impresjonisme, surrealisme, eksistensialisme, futurisme osv. Alle disse retningene hadde en tydelig ide om hva kunsten, og ikke minst om hva poesien skulle være, og stort sett var de ganske uenige.
Så hva kan vi si var samlende for modernismen? Brudd. Brudd med tradisjonelle former for lyrikk, brudd med forventninger til lyrikken, brudd med form og enderim og andre rim. Det er det som samler disse bevegelsene.
Som vi skjønner er modernismen ganske variert. I Norge har vi to ytterpunkter i den modernistiske lyrikken. De første med Sigbjørn Obsfelder som begynte på slutten av 1800-tallet, han skrev om indre sinnsstemninger og om store følelser. På motsatt side og cirka et århundre senere har vi Olav H. Hauge, som skrev mer nøkterne observasjoner av hverdagslige ting. (Garthus, m.fl., 2020, s. 11-12).
Så, hva med idag? Hva slags epoke befinner vi oss idag?
Renessansen og de ulike -ismene var grupper av kunstnere med en visjon for hva kunsten og kulturen skulle være, men som regel er det ettertiden som snakker om at et bestemt tidsrom utgjør en periode. Periodene er et pedagogisk verktøy som hjelper oss til å forstå at kulturen, litteraturen, kunsten oppstod i en bestemt historisk kontekst. Dermed er det vanskelig å si noe om hva slags periode en selv er i. Hvem kan vite hva som vil bli de avgjørende kjennetegn ved tiden vi lever i? Kanskje teknologien?
Mange vil si at vi er i postmodernismen, andre sier at vi er i post-post modernismen, og det er sikker mange andre teorier. Typisk for postmodernismen er i hver fall at det ikke lenger er noe tydelig samlende. Alle retninger, alle ideer, alle former for lyrikk lever ved siden av hverandre samtidig.
Viktige lyrikkforfattere
Å plukke ut viktige forfattere i en så stor sjanger er egentlig umulig. I alle fall er det umulig å være sikker på at vi ar fått med alle de sentrale, det lover jeg deg at vi ikke har. Men noen har vi allerede nevn og de må nevnes igjen; Sapfo og Pertarca.
Sapfo som skrev personlig og inderlig lyrikk, i motsetning til den mer distanserte lyrikken som var vanlig i hennes tid. Og Petrarca som fant opp de populære formen sonetten. Også Shakespeare skrev vakre sonetter, og som dramatikken hans, har også sonettene satt sine spor i ettertiden.
I Norge må Petter Dass og Dorothe Engelbretsdatter nevnes spesielt, de er nemlig de første navngitte norske poetene. Begge disse skrev i barokken, en tid da lyrikken skulle hedre Gud. Vi kjenner til tidligere lyrikere, men ikke hva de heter. (Garthus, m.fl., 2020, s. 10).
Romantikken, lyrikkens gullalder i Europa, har selvfølgelig produsert mange viktige diktere og derfor er det naturlig å ha med noen internasjonale navn herfra. Fra Storbritannia er spesielt Byron og Shelley viktige navn, og fra Tyskland bør Schiller og Goethe nevnes.
Men det finnes også noen viktige norske romantikere! Spesielt er de to W-ene, Wergeland og Welhaven, som var uenige i nesten alt, inkludert hva lyrikk burde være, viktige navn fra romantikken. Welhaven mente at lyrikken burde skrives på bunden form, mens Wergeland var for å bryte med dette. Selv om du sikkert har hørt begge navnene flere ganger i norsktimen, er det spesielt Wergeland sine dikt som fortsatt blir brukt og lest. (Garthus, m.fl., 2020, s. 10). Kanskje brukes hans lyrikk aller mest i forbindelse med 17. mai. Wergeland skrev blant annet sangen "Vi ere en nasjon vi med" som fortsatt synges i barnetog hvert år.
Stavangermannen Sigbjørn Obstfelder regnes som den første norske modernisten. Han lot seg inspirere av franske impulser og brukte sinnsstemninger og symbolisme i sin diktning. (Garthus, m.fl., 2020, s. 11). Kanskje har du hørt det mest kjente diktet hans "Jeg ser"? Der maner byen og den urbane stemningen fram en følelse av frykt og å være fremmed.
Det kan se ut til at alle disse nye, urbane impulsene føltes fremmede for Obstfelder, men Rolf Jacobsen - det tyvende århundres første norske modernist - fant inspirasjon i det urbane. Der naturen ofte har vært et tradisjonelt motiv i diktningen, brakte Rolf Jacobsen inn industrien. Han er fortsatt en av våre viktigste poeter. (Garthus, m.fl., 2020, s. 11). Blant modernistene må også Gunvor Hofmo nevnes, hun ble en viktig stemme fra hvordan det hadde vært å leve gjennom den tyske okkupasjonen av Norge.
Selv om modernismen er spennende og viktig for lyrikken med alle bruddene og ismene, må vi, heller ikke glemme de mer tradisjonelle stemmene. Blant norske tradisjonalister bør Arnulf Øverland, André Bjerke og Inger Hagerup nevnes som viktige stemmer. (Garthus, m.fl., 2020, s. 11).
Lokalt kan vi skryte av Obsfelder, men hvis vi går til vår egen tid finner vi en stor poet, nemlig Øyvind Rimbereid. Ikke nok med at han er fra Stavange, han skriver på Stavanger-dialekten, og han har en stor produksjon bak seg. Dessuten har han skrevet et langdikt som heter Solaris korrigert. Dette er ikke skrevet på Stavanger-dialekt, men på et tenkt fremtidsspråk. Språket bærer preg av dialekt, men også mye engelsk. I fremtidsvisjonen har engelsken har kommet mye sterkere inn i norsken enn den har idag.
I nyere tid må vi også nevne Jon Fosse med sitt enkle og unike språk har han erobret verden og er oversatt til over 40 språk. Han er nok aller mest kjent for dramaene sine og har skrevet en rekke romaner, men må likevel nevnes som en viktig poet.
Lesetips: Lyrikk
Melanin hvitere enn blekemiddel av Sumaya Jirde Ali
Melanin hvitere enn blekemiddel handler om det å bære en annen historie med seg overalt. Den handler om burkakjerringa og om en mamma som vil hjem igjen, om opprør og skjønnhet, og om morsmålets vokaler.
Men hvem er egentlig burkakjerringa? Er hun deg - eller kanskje meg? Eller oss begge? Sumaya Jirde Alis lyriske stemme er direkte og antisentimental. Innimellom temmelig rå. Hun lager også fine, snodige poetiske bilder som røsker i etablerte leseblikk. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 67 s. Utgitt i 2018.
Kom og sett meg i orden av Kristian Bergquist
Kristian Bergquists første diktsamling for ungdom handler om liv, død, ensomhet og om langsomt å finne lys og mening. Mange ungdommer sliter med angst, depresjon, utenforskap og tunge tanker. Disse diktene blander humor og alvor, og byr på trøst og gjenkjennelse. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 78 s. Utgitt i 2019.
Hva har den smeltende øya Grønland å gjøre med et menneske? Ganske mye, skal vi tro Ida Frisch. I denne diktsamlingen samtaler hun med Grønland om å være menneske, om å elske, om å elske de som ikke er bra for en- slik Grønland tilsynelatende elsker sola, om å plante gule blomster, om å ville forsvinne—ja smelte bort, om å lengte etter sola, om å leve for alltid. På underlig, melankolsk og poetisk vis knytter Frisch Grønland til menneskekroppen, Grønlands forsvinning til menneskekroppens prosesser. En nydelig liten bok om miljø og mennesket. Omtalen er utarbeidet av Sofie B. Andersen. Omfang: 64 s. Utgitt i 2020.
Grønlandsutraen av Fredrik Høyer
Ut av Grønland T-bane, opp Tøyengata, forbi Bunnpris, Lahoree og Botanisk hage går en ung mann rundt og er engstelig. Han kverner på de samme tankene, prøver å dra hetta over hodet, sette på en sang, ikke angste, ikke tenke noe mer på det.
Men i Grønlandsutraen er bekymringer og angst for verdens tilstand noe som kommer og går, som i en loop. Er det i det hele tatt mulig å bryte ut av frykten, de negative tankene, de onde sirklene? Engstelsene som møter ham på Grønland? Stigende boligpriser er i ferd med å forandre bydelen rundt ham til det ugjenkjennelige. Og på det andre Grønland, på øya, smelter isen vekk.
Grønlandsutraen er skrevet av forfatter og poet Fredrik Høyer, som stod alene på scenen når stykket gjentatte ganger ble framført for fulle hus på Nationaltheatret. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 74 s. Utgitt i 2016.
Rolf Jacobsens tolv diktsamlinger foreligger samlet i én bok, komplettert i forhold til samleutgaven han selv ga ut; Alle mine dikt (1990). Samlede dikt inneholder også en avdeling dikt som Jacobsen publiserte i aviser, tidsskrift og antologier - fra før debuten og til hans siste leveår. Denne utgivelsen bør glede både Jacobsen-kjennere og andre lyrikkinteresserte. Samlede dikter redigert av Hanne Lillebo. Omtalen er et utdrag av forlagets omtale. Omfang: 438 s. Utgitt i 1999.
Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt av Ingvild Lothe
Ved hjelp av bastante påstander og små, uventede nedslag skaper forfatteren overraskende overganger. Tekstene kan til tider oppleves nesten urimelige i sine utsagn, andre ganger så enkle at det blir hardt og svimlende. Diktjeget pines av sin egen skam og anger, fanget i en tilværelse av apati og isolert sinne.
Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt er en usentimental diktsamling, som med letthet beveger seg mellom det humoristiske og et dypt alvor. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 71 s. Utgitt i 2016.
Manilahallen av Ruth Lillegraven
Som 33-åring blir ho innlagd på Modum bad, med ei kroppsvekt på berre 38 kilo. Birgit, fødd i 1946, gledesbarnet, gutejenta, ho som elskar dyr og skog, bøker og musikk. Korleis blei livet hennar slik?
Kvart menneske ber på si historie. Og den historia inneheld kjærleik, smerte, glede, sorg. Det mørkaste mørke og det lysaste lyse. Det er berre å spørje. Snakkar ein saman lenge nok, kjem alt fram til slutt. Slik blei boka du held i handa til. For Birgit finst. Ho svara då Ruth Lillegraven spurde. Manilahallen er biografien om Birgit, skriven som dikt. Eit heilt vanleg - og difor heilt uvanleg - liv, i ei bok du ikkje har lese maken til. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 230 s. Utgitt i 2014.
Obstfelder!: dikt i utvalg av Sigbjørn Obstfelder
Utvalgte dikt av lokale modernist Sigbjørn Obstfelder. Omfang: 251 s. Utgitt i 1993.
Solaris korrigert av Øyvind Rimbereid
I Rimbereids langdikt gir en navnløs robot-operatør i siddy Stavgersand i året 2480 et poetisk avtrykk av en tid der oljebrønnene i Nordsjøen er gått tomme og der teknologi og miljøendringer preger menneskenes liv. Diktet er formulert i et framtidig vestnorsk som samler i seg elementer fra språkene som omgir Nordsjøen. Det står med én fot i apokalypsen og én i utopien, og med sitt fokus på hvordan livet leves og arter seg i en framtid der de valg vi gjør nå, har fått ubønnhørlige følger, føles det minst like relevant nå i år 2020 som det føltes da det første gang ble utgitt. Omtalen er et utdrag av forlagets uttale. Omfang: 73 s. Opprinnelig utgitt i 2004.
Dette skjer ikke av Ida Lórien Ringdal
Dette skjer ikke, sier du om det du nesten ikke kan tro er i ferd med å skje. Litt som barnet som kniper øynene sammen i håp om å være et annet sted når det åpner dem igjen. Litt som den voksne som vet at å være et annet sted ikke nødvendigvis er noe bedre. Du får bare leve med at det er uvirkelig. Å leve. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 78 s. Utgitt i 2017.
Sapfo gjendiktet av Svein Jarvoll
For første gang foreligger det på norsk et fyldig utvalg av den kvinnelige greske lyrikeren Sapfo, av Platon kalt "den tiende muse". Hun ble født ca. 630 før vår tidsregning, på øya Lesbos i det østlige Egeerhavet. Om Sapfos liv sier kildene ellers lite, men hun forbindes med lesbisk kjærlighet, den gang en skandale. Diktene hennes hadde gjerne erotisk kjærlighet som tema, og de ble fremført under brylluper og religiøse fester, ledsaget av musikk spilt på lyre. Svein Jarvolls oversettelse er kommet til over lang tid. Den bygger bro mellom gammelgresk og moderne norsk, den levendegjør en lyriker som regnes som en portalfigur i gresk diktning. Utgivelsen har utførlige kommentarer og et fyldig forord, og de greske originaltekstene gjengis i sin helhet.
Sonetter av William Shakespeare
William Shakespeare (1564-1616) er en av verdenslitteraturens største renessansediktere og dramatikere. Her foreligger en komplett gjendiktning av Shakespeares lyriske hovedverk, de 154 sonettene som utkom i 1609. Disse 14-linjers diktene har formet en egen tradisjon for denne lyriske sjangeren. Sonettene er gjendiktet av lyrikeren Erik Bystad, som foruten å ha utgitt en rekke diktsamlinger også har gjendiktet Shakespeares skuespill Othello, Titus Andronicus, Julius Caesar og Når enden er god, er allting godt. Shakespeares komplekse bildebruk, hans mangetydighet, det engelske språkets ordrikdom og sonettens rimmønster er ivaretatt på beste måte av Bystad. Originaltekstene er gjengitt vis-à-vis de norske gjendiktningene. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 354 s. Utgivelsen er fra 2004.
I vår historiske gjennomgang av lyrikksjangeren fikk vi ikke komt i dybden av det 21. århundre. Et spennende trekk ved det 21. århundre er selvfølgelig at poesien har kommet til Instagram. Et viktig navn for Instagram-poesien i Norge er Trygve Skaug.
Følg med nå handler om vennskap, kjærlighet, sex, angst, å bli den man skal bli og om oppvekst. Dessuten er dette en diktsamling om å leve i nuet. Diktsamlingen er vakker og treffer en nerve i ungdomstida. Skaugs aktualitet forsterkes av at han bruker et moderne og lett tilgjengelig språk. Omtalen er utarbeidet av Sofie B. Andersen. Omfang: 107 s. Utgitt i 2019.
Når jeg drikker av Martin Svedman
Dikt trenger ikke bare å handle om åndelige, vakre og store følelser, det kan også handle om de vonde, flaue og skamfulle følelsene. Siviløkonomen Martin Svedman debuterte i 2019 med diktsamlingen Når jeg drikker, om en skamfull følelse. Boka handler om å være så avhengig av alkohol at man blir alvorlig syk, samtidig som man blir enda sykere av å ikke drikke. I boken skriver han både om de euforiske, store og spennende opplevelsene han har hatt med alkohol og om opplevelsene av å bli nedtrykt, skamme seg, ha det vondt og forferdelig.
Dette er en biografisk diktsamling som skriver fram fortellingen om et vanskelig liv. Med andre ord er dette en diktsamling med tydelig handling, det skjer noe, noe som er utypisk for lyrikken. Omtalen er utarbeidet av Sofie B. Andersen. Omfang: 126 s. Utgitt i 2019.
La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve av Sarah Zahid
Sara Zahids debutsamling handler om unge, norsk-pakistanske Sarah fra Holmlia og Bjørndal. Dikt fra familieliv og oppvekst. Dikt om skole og ferie. Og et gryende voksenliv. Dikt fra forstadsgater og sentrumsgater. Populærkultur og nasjonalkultur. Om normer og frihet og tilhørighet. Det er mer som skiller oss ad enn holder oss sammen, er det generelle inntrykket verdens nyhetsbilde gir oss borgere om dagen. Sarah Zahid er en aldri så liten motvekt. Heldigvis. Men uten at diktene hennes blir naive. Heller blir de mangfoldige og grunnleggende demokratiske. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 80 s. Utgitt i 2018.
Spørsmål du bør stille i en fordypningsoppgave om lyrikk
Dette er ikke en video om hvordan du analyserer et enkelt dikt, men likevel tar vi med litt spørsmål du bør stille deg i fordypningsoppgaven, og dette er stort sett spørsmål du bør stille til diktet i analysedelen.
Hva slags kjennetegn, typisk for lyrikken, finner du i dette diktet? Finner du noen av de (fem) seks kjennetegnet fra Lyrikkens Liv? Er det for eksempel musikalitet, i form av rim og rytme, i diktet? Eller er diktet veldig kort og holder seg tett til kravet om korthet? En annen viktig ting å se på er motivet og temaet i diktet. Hvorfor brukes akkurat dette motivet for å formidle noe om dette temaet? Spesielt hvis du ser på et eldre dikt, men egentlig uansett er det dessuten viktig å tenke på når diktet er fra; bruker diktet kjennetegn eller temaer som er typisk for perioden? Hvis du for eksempel skriver om et dikt fra romantikken, let etter de store følelsene som som er typisk for den epoken. Et annet viktig spørsmål å stille seg er om motivet i diktet, altså det det handler om er mer tradisjonelt, for eksempel at det handler om en følelse eller et øyeblikk, eller er det som flere av eksemplene vi kom med i boklista ovenfor nærmere en fortelling, eller en handling, slik at det nærmer seg epikken og dramatikken. Det er også viktig å se på hvilke form diktet har; holder det seg for eksempel til den tradisjonelle bundne formen, eller bryter det mer med tradisjonell form? Finnes det enderim, eller er det kanskje ikke riming i det hele tatt? Det kan også være viktig at hvis du ser på mer enn ett dikt å sammenlikne disse to, er kanskje det ene mer tradisjonelt og det andre mer moderne og har flere brudd? Eller er kanskje temaene de samme, men motivene helt forskjellige?
Kilder
Andersen, M. M. (2008). Skriveboka. Oslo: Aschehoug Federl, M., m.fl. (2918). Lyrikkhistorisk tidslinje. NDLA. Hentet fra: https://ndla.no/nb/subjects/subject:19/topic:1:186579/topic:1:47956/resource:1:70493 Garthus, K.M.K., m.fl., (2020). #lyrikk. Bergen: Fagbokforlaget Janss, C. og Refsum, C. (2010). Lyrikkens liv. Innføring i diktlesning. (2.utg). Oslo: Universitetslaget Skei, H.H. (2018). Lyrikk. Store norske leksikon. Hentet fra: https://snl.no/lyrikk Skei, H.H. (2019). Vagantviser. Hentet fra: https://snl.no/vagantviser
