Flyktninger i Tyrkia

Antall flyktninger i Tyrkia

Ikke noe land har så mange registrerte flyktninger som Tyrkia. Det er nesten 4 millioner flyktninger i landet, og 3,6 millioner av dem er fra Syria. Mange andre flyktninger fra asiatiske land som Afghanistan, Irak og Pakistan finner også veien til Tyrkia på vei til Europa. Grensene til Syria har vært stengt, og bare unntaksvis slipper syrere inn i Tyrkia.

Hva skjer med flyktningene i Tyrkia

Av 3 millioner flyktninger bor bare et fåtall av de syriske flyktninger i FN-leirer. De fleste av de 28 leirene er i grenseområdet til Syria, men mange flyktninger er også bosatt i byer over hele Tyrkia. FN sitt flyktningbyrå bistår Tyrkia med å sørge for velferden og administreringen av de store flyktningestrømmene. I 2015 fikk 300 000 syrere dekket basis behov og støtte for å klare vinteren av UNHCR. 1600 fikk stipend for å begynne på studier i Tyrkia. 18 260 ble registrert for omplassering og 7 678 ble bosatt i andre land.

I 2019 fikk 100 000 flyktninger støtte fra FN til å forlatte flyktningleirene, og 10 000 ble omplassert til andre land (UNHCR).

Selv om andre internasjonale organisasjoner, også bistår flyktningene er det klart at de utgjør en stor belastning på det offentlige systemet i Tyrkia. Det er vanskelig å håndtere de omfattende behovene for sosial- og helsehjelp til så store flyktningestrømmer. Samtidig gjør språkproblemer og fattigdom utfordringene enda større for flyktningene. Mange av flyktningene ønsker seg videre til Europa, men bare 27 000 er planlagte for videre plassering. Etter flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia, som ble inngått 20. mars 2016, er det også få som reiser videre til Europa på egen hånd.

Flyktningkrise og avtale mellom EU og Tyrkia

I 2015 og begynnelsen av 2016 krysset nesten en million flyktninger Egeerhavet mellom Tyrkia og Hellas. Det førte til en flyktningkrise i Europa. Resultatet ble at Tyrkia og EU inngikk en avtale som blant annet innebar retur av flyktningene som kom til Hellas fra Tyrkia. Dette medførte at intensiver for den farefulle reisen til Hellas nærmest forsvant. I september 2016 ankom det 3000, mot 150 000 i september 2015. 

Avtalen inneholder også elementer om bistand til flyktninger i Tyrkia, og sterkere tilknytning til EU for Tyrkia. Blant annet med regler om visumfrihet for tyrkiske innbyggere til EU, med forbehold om at Tyrkia oppfyller noen krav til politiske reformer.

Etter kuppforsøket i Tyrkia og den siste utviklingen i forholdet mellom EU og Tyrkia ser det ikke ut som Tyrkia kommer til å følge opp kravene i avtalene. Til gjengjeld truer Tyrkia med å bryte sin del av avtalen i forhold til flyktninger, både på grunn av at avtalen kan strande på manglende oppfylles av krav til EU fra Tyrkia og et tilspisset forholdet mellom Tyrkia og flere EU-land. Tyrkia mener også et Europa ikke har levd opp til avtalen i forhold til å gi bistand til flyktningene i Tyrkia, og få flyktninger blir sendt til land i Europa via formelle FN-kanaler. I 2017 er det planlagt at 27 000 flyktninger i Tyrkia skal bli omplassert.

Etter at avtalen ble inngått oppfatter mange i Europa at flyktningkrisen er løst, men den er ikke det for flyktningene. Mye peker mot at avtalen kan komme til å bryte sammen, og at Tyrkia kommer til å bruke situasjonen for å sette press på EU, men foreløpig har incentivene for å opprettholde avtalen vært sterke nok til at begge parter så langt har mer eller mindre holdt seg til avtalen.