Cannes-festivalen: Stjerner og spydigheter på Rivieraen

I mai hvert år handler alt i filmindustrien om festivalen i Cannes. Siden 1955 har Gullpalmen blitt delt ut til beste film ved festivalen.

Og det må sies: Juryen i Cannes har jevnt over bedre smak enn det mer konservative Oscar-akademiet. Bare ta en kikk på denne listen over filmer som har fått Gullpalmen, men ikke nådde opp i Oscar-utdelingen: The conversation, Taxi driver, Apokalypse nå, Sex, løgn og videotape, Wild at heart, Barton Fink, Pulp fiction, Underground og Blå er den varmeste fargen. (At Cannes-juryen også har delt ut prisen til Dancer in the dark og Evigheten og en dag, viser at ingen er ufeilbarlige.)

Noe av det stilige med Cannes-festivalen er at den rommer både Hollywoods håp for sommeren og dristige filmer som pusher grensene. Flere av de siste årenes mest omdiskuterte filmer hadde premiere i Cannes. Vold og/eller seksualitet gjorde Brown Bunny, Irreversible og Antichrist til festivalens snakkiser da de ble vist for første gang.

Cannes ligger på den franske Rivieraen, hvor det er kort mellom millionærene og deres leketøy. På filmfestivalen går det ikke alltid like lekkert for seg. Publikum hoier mer enn gjerne ut sin misnøye mot filmer de misliker, samme hva regissøren eller stjernene heter. I fjor ble det seriøse Gus van Sant-dramaet Sea of trees - som handler om selvmord - både ledd av og pepet ut. At van Sant er en gammel favoritt på festivalen (Gullpalmevinner i 2003), betydde med andre ord ingenting.

Forresten betyr ikke piping fra publikum nødvendigvis at filmen er elendig. Ta en kikk på listen over 15 filmer som har blitt utpepet i Cannes - og du vil forstå at for et fransk publikum er det mye viktigere å være en del av showet enn å treffe spikeren på hodet. (Jeg har vært på det åpne franske mesterskapet i tennis (Roland Garros/French Open) tre ganger, og det er det samme opplegget der. I løpet av hver kamp begynner publikum å legge den ene spilleren for hat, og piper mot hans/hennes minste bevegelse. Dette foregår helt til den utpekte holder på å tape kampen, og da snur gjerne publikums sympati igjen. Publikum gir seg ikke før det føler at det påvirker utfallet av kampen. Andre kan spille turneringen i årevis uten at franskmennene blir det minste glad i dem, som spanske Rafael Nadal.)

Cannes har også hatt sine skandaler opp gjennom årene. Mest kjent er kanskje Lars von Triers uttalelser om Adolf Hitler i 2011. I 1968 ble festivalen stanset før tiden, og ingen priser delt ut. Frankrike var preget av studentopptøyene i Paris, og på grunn av dem ble Cannes-festivalen avblåst etter at bare 11 av 17 filmer i konkurransen var vist. I årene etter 1968 har filmer med en samfunnskritisk brodd vunnet mange av Gullpalmene.

Festivalen pleier å åpne med en stor Hollywood-film (Den store Gatsby, Robin Hood, Se opp, Da Vinci-koden, Moulin Rouge) eller det siste verket til en anerkjent regissør (Woody Allen, Pedro Almodovar, Wes Anderson, Fernando Meirelles). I år åpner festivalen med Woody Allens nyeste film, Café Society. Dette er tredje gang Allen får den æren, som første regissør i historien. Café Society deltar ikke i den offisielle konkurransen, slik heller ingen av de 13 tidligere Allen-filmene på Cannes-festivalen har gjort.

Her er listen over filmer som har vunnet Gullpalmen siden 1955. Mange av dem kan du låne på Sølvberget:

RSS Feed Widget