Avkolonisering

Når ble Afrika avkolonisert

Perioden med avkolonisering i Afrika startet etter 2. verdenskrig. De tidligere koloniene til Italia var de første som fikk sin uavhengighet etter at landet var en av de tapende partene i krigen. Den italienske kolonien Libya ble selvstendig i 1951. De første britiske og franske koloniene som ble avkolonisert etter 2. verdenskrig i 1956 var henholdsvis Sudan og Tunisia. Det siste landet som ble løsrevet fra en europeisk kolonimakt var Djibouti i 1977.

Det var også land i Afrika som var selvstendige før 2. verdenskrig. Liberia og Etiopia ble ikke kolonisert. Egypt ble delvis selvstendige i 1922. Sør-Afrika var ett britisk dominion med stor grad av uavhengighet fra 1910, men ble styrt av europeiske innvandrere fram til 1992.

Hvorfor ble koloniene selvstendige?

En kan gjerne skissere tre årsaker til at kolonirikene gikk i oppløsning:

De europeiske kolonimaktene sin posisjon var sterkt svekket etter 2. verdenskrig. Det var vanskelig for de gamle stormaktene å administrere koloniene. De hadde verken økonomisk, militært eller politisk nok ressurser til å beholde sitt gamle kolonirike.

I koloniene hadde bevisstheten om nasjonal frigjøring og demokrati styrket seg med en ny elite som var utdannet i vesten. Mange av koloniene hadde også tatt del i 2. verdenskrig på de allierte sin side, og det var en generell oppfatning at de nå fortjente uavhengighet.

Internasjonalt sto demokratiske- og menneskerettigheter sterkt med et FN, USA og Sovjet som presset på for å frigjøre koloniene og svekke de gamle kolonimaktene sin posisjon.

• Geir Lundestad - Øst,vest,nor,sør (226)

Hvordan fikk landene sin selvstendighet

De fleste afrikanske landene fikk sin uavhengighet uten krigshandlinger og hadde frigjøringsbevegelser som stort sett brukte ikkevoldelige midler for å overta makten. Holdningene til de ulike kolonimaktene varierte. I de britiske koloniene gikk overgangene forholdsvis fredelig, foruten i Zimbabwe (Rhodesia) hvor et hvit mindretall overtok makten. De portugisiske koloniene Guinea-Bissau, Mosambik, Kapp Verde og Angola opplevde blodige frigjøringskriger før Portugal gav fra seg makten etter nellikrevolusjonen i hjemlandet som førte til at det portugisiske militærregimet mistet makten. I Algerie oppstod det tidlig voldelige konfrontasjoner mellom frigjøringsbevegelsen og kolonimakten. Frankrike ville ikke gi slipp på Algerie som hadde mange franske immigranter og nære bånd til kolonimakten. Det førte til en blodig frigjøringskrig og selvstendighet i 1962.

De tidligere kolonimaktene prøvde gjerne å beholde sin innflytelse i de tidligere koloniene gjennom økonomiske, politiske og kulturelle kanaler. Den kalde krigen og forholdet mellom Øst-Europa og Vesten stod sentralt i den internasjonale politikken. Noen av lederne i de nye staten prøvde å være uavhengige, men ofte måte de søke økonomisk og miltær støtte enten hos Sovjet eller USA og andre land i Vest-Europa for å sikre maktposisjonen sin i de nye statene.