Sol, vindstilt og særskilt
Call Me by Your Name må være en av favorittfilmene mine.
Den foregår nord i Italia i en sommer på 1980-tallet og følger en uventet kjærlighet som oppstår mellom Elio og Oliver. Settingen på den italienske landsbygda er et veldig bra utgangspunkt for filmens visualitet; hvert eneste klipp kunne blitt printet ut og rammet inn.
Musikken skuffer heller ikke. De myke, instrumentale verkene komplementerer filmen fullkomment. Nå tenker jeg spesielt på André Laplantes “Une barque sur l'océan from Miroirs”, som jeg syns fanger essensen til filmen.
Call Me by Your Name er en poetisk film om kjærlighet og skjebne som man bør se minst én gang i livet.