Den beste musikken fra Rogaland på 1980-tallet
Pål Fjelde
12.04.2024
Stavangerensemblet - Ta ein kjangs!
"Ta ein kjangs!" er debuten til Stavangerensemblet, og starten på den såkalte Stavangerbølgen i norsk rock. Tekstene er skrevet av bl.a. Gunnar Roaldkvam og Svein Tang Wa og de fremføres med stor pondus av den hyperenergiske vokalisten Frode "Froddi" Rønli. Musikken er rotekte rock med innslag av britisk new wave og reggae. Med sanger som "Blyge Harry", "Kvikke kanin", "Kan'kje finna fingen" og "Trega deg igjen" sørget bandet for å gi rocken fra Stavanger og Rogaland en egen ny identitet. Albumet regnes i dag som en ekte norsk klassiker.
Mods - Revansj! (1981)
Mods følger i fotsporene til Stavangerensemblet og Asfalt. De klarte med sine sanger å treffe en nerve hos ungdommer, ikke minst hos tenåringsjenter, som de andre bandene manglet. Anført av vokalist Morten Abel og med sanger som "Me to går alltid aleina", "Bare i nått", "Eg e så forelska" og ikke minst "Tore Tang", solgte albumet 17.000 eksemplarer og gikk inn på VGs topp 20-liste og Norsktoppen i NRK. Mods sin styrke er en blanding av ungdommelig pågangsmot og naivitet. Musikken er klassisk rock med mange pianodrevne låter. Tøft, enkelt og ekstremt fengende.
Smalhans - Smalhans (1981)
Smalhans er et rockeband med sterke innslag av reggae. Medlemmene kom fra Sandnes og Stavanger. De hadde utspring fra det legendariske bandet Nurk Twins, men satset på en mindre røff stil og med tekster på dialekt. Signaturlåten "Eg e’kje in, eg e’kje ud" gikk rett inn på Norsktoppen. Sangen "Deilige Malena" ble også en stor hit. Smalhans sine sanger har en typisk slepende rytme med en dominerende bass der gitaren fungerer som rytmeinstrument. Dette er typiske elementer man finner i reggae og ska fra Jamaica. Bandet ble oppløst i 1983, men Smalhans står igjen som et av flere klassiske band fra 1980-tallet.
Asfalt - Har du hørt det verre (1981)
Rock- og soulgruppe fra Stavanger med medlemmer fra andre lokale band som Bernad Jenkins, Froddies Hot Five, Barock og Nurk Twins. Albumets mest kjente sang "Takk skal du ha" er en hyllest til John Lennon som nettopp hadde blitt skutt. Asfalt bestod av bl.a. Tor Salomonsen, Magnar "Mannaen" Høyland og Per Vervik. Mia Gundersen fikk etter hvert jobben som vokalist. De var et meget populært liveband i distriktet. Med tekster på dialekt var de et viktig band i Stavangerbølgen på 80-tallet.
3 Busserulls - Rabbagast (1981)
Visegruppe fra Karmøy som ble dannet helt tilbake i 1962. Etter ulike utskiftinger av medlemmer, kom etter hvert Gunnar Andersen inn i gruppa. Han var en flittig låtskriver, og i stor grad ansvarlig for at 3 Busserulls ble populære, med sine humoristiske sanger med satiriske, treffende og til tider grovkornede tekster. 3 Busserulls kjenner de ramsalte historiene fra Karmøy; de har kulturen og folkelynnet under busserullen. Sangen "16 da’r på plattform" er en av deres meste kjente låter og albumet "Rabbagast" lå flere uker på VG-lista.
Vind i Gardhol - Vind i gardhol (1981)
Denne Jærgruppen gav ut kun ett album, og med i gruppen var fem Obrestadkarer; Jarle, Svein, Torstein, Hans og Leif. Pluss Sigmund Aanestad og Trond Gudmestad. Albumet holder seg den dag i dag, og de fleste jærbuar kan store deler av sanger som "Putlaa", "Vind i Gardhol", "Kortspel" og "Kjøb sandala". Sangene er blitt en del av den jærske sangboka og synges i skoler, på samfunnshus, i kirker og på puben. Da Kaizers Orchestra skulle spille på festivalen Jærnåttå på Bryne ble Vind i Gardhol valgt som oppvarmingsband. Alle generasjoner på Jæren sang med: "Her paa Jæren me putla og græve".
Bjørn Eidsvåg - Passe gal (1983)
Dette er albumet som inneholder Eidsvågs viktigste og mest kjente sang. Han sier selv at han er best til å skrive triste og melankolske sanger, og ja, det stemmer. Vi snakker selvsagt om "Eg ser", trøstevisen som er blitt en av de meste brukte sangene i både bryllup og begravelser. Den er tatt med i Norsk salmebok og lever nå sitt eget liv. Men albumet har flere fine sanger som "Du og eg" og "Klovner". Som alltid når det gjelder Eidsvåg, har han med et stjernelag av musikere i studio. Albumet er produsert av Erik Hillestad og utgitt på Kirkelig Kulturverksted.
Ryfylke Visegruppe - Forlis (1983)
Dette er den andre platen til Ryfylke Visegruppe fra Jørpeland, og her kommer det frem nye sider ved bandet. De musikalske elementene er mange, med dype spor av både rock og greske folketoner. Bjørn Erik Vige står nå frem som gruppens dominerende komponist. Med unntak av to tekster er alt skrevet og komponert av Vige. "Dine auer e så blå" er den mest kjente sangen. Dette er et unikt folkrockband i en tid preget av mye synthpop og tung depperock. Ryfylke Visegruppe ble nominert til Spellemannprisen for "Forlis".
Vestlandsfanden - Lystig lag (1983)
Her får du irsk, skotsk, amerikansk og nordisk folkemusikk med melodier og tekster av kjente vestlandske forfattere og fanden selv, Reidar Brendeland. "Lystig lag" inneholder to av bandets mest kjente sanger "Plukka plommer" og "Kyss meg på mandag". Dette er musikk for festlokaler på bygda fremført av hardtarbeidende musikere som reiser land og strand for å gi folk det de vil ha. Vestlandsfanden har vært på en evigvarende turné siden starten, bandet spiller for flere generasjoner, og har overlevd i en knallhard bransje i over 40 år. De er "last band standing".
Sigvart Dagsland - Joker (1985)
Dagsland debuterte som soloartist med singelen "Hendt i dag" i 1984. Sangen om de utstøtte i samfunnet gjorde det bra og fikk mye radiospilling. Debutalbumet "Joker" kom året etter med kjente sanger som "Eg kan’kje dansa" og "Djube spor". Dagsland opererer i samme musikalske landskap som Bjørn Eidsvåg med klare religiøse tekster samtidig som han når ut til et mye større publikum enn de tradisjonelle kirkegjengerne. Med fortid både i kor og i revygruppen Løgnaslaget, var Dagsland allerede en meget erfaren sanger i 1985, og det merkes.
Leif & kompisane - Kom te fantasien (1985)
Leif Nilsen og Torkild Viig hadde begge bakgrunn fra Mods da de etablerte det nye bandet Leif & kompisane. Med radiohiten "Eg har’kje båd" kom de på Norsktoppen. Suksessen førte til at bandet ble utvidet fra tre til seks medlemmer. Den nye besetningen laget albumet "Kom te fantasien". I likhet med Stavangerensemblet er samarbeidet med forfatter Gunnar Roaldkvam en viktig grunn til at bandet gjorde det så bra. Tekster på dialekt med kjente tema slår ofte godt an blant det brede publikum.
Reidar Larsen - You Don’t Have to Be Black to Be Blue (1987)
Reidar Larsen, aka. Mr. Blues, spilte i Stavangerensemblet, Nurk Twins og Smalhans før han startet karrieren som bluesartist med Reidar Larsen Blues Kvartett i 1980. Dette er hans tredje soloalbum, som viderefører hans forkjærlighet for klassisk amerikansk bluesmusikk, boogie woogie og pianister som Champion Jack Dupree, Otis Spann og Professor Longhair. "You Don’t Have to Be Black to Be Blue" er hans første album som gikk inn på VG-lista og inneholder kjente sanger som "Christina" og "Mr. Blues Is Coming to Town". Dette er tidløs musikk for alle som elsker blues og soul.
The Colors Turned Red - The Colors Turned Red (1988)
Dette bandet fra Haugesund var et av få fra Rogaland på slutten av 80-tallet med internasjonalt tilsnitt i både lydbilde, tekst og fremtoning. "De spiser A-ha til frokost", skrev Torgrim Eggen i sin BEAT-anmeldelse. Ledet av vokalist Johnny "Hazard" Liadal høres de ut som en blanding av The Byrds, Echo & the Bunnymen og R.E.M. Intelligent poprock av folk som kan sin musikkhistorie og vet hvordan et bra band skal se ut og opptre på en scene. The Colors Turned Red spilte på Kalvøyafestivalen og opptrådte under Amandaprisutdelingen på NRK. En klassiker.
Torbjørn Grønning - Galskapens teater(1989)
"Galskapens teater" er elektropionéren Torbjørn Grønning sitt eneste album. Det ble innspilt i 1983-84, men ikke utgitt før i 1989 ettersom Grønning måtte skaffe penger til utgivelsen selv. Albumet er gitt ut på hans eget selskap Fallos Plater. Tekstene handler om seksuelle frustrasjoner, makt, galskap, dop, død og pubertetsangst. Dette er det totale motstykket til Stavangerbølgen. Nihilistisk og apokalyptisk. Overskuddet av platesalget skulle gå til Bellona, fordi, som Grønning skrev på baksiden av coveret: "det er på tide å redde livet på denne planeten". Albumet hadde ingen distribusjon og ble kun solgt fra noen få lokale platebutikker eller rett fra artisten selv. Torbjørn Grønning døde i 1991, 32 år gammel, og albumet har blitt en kultklassiker av de sjeldne. Musikken er ikke på streaming, men vinyl og cd kan lånes på Sølvberget bibliotek.
Hør på spillelisten Rogaland 80-tallet:
