Plateprat med Terje Thorsen

Hei!

Om noen spanderer i baren, hva drikker du?

En anstendig alkoholfri øl. Eller kaffe OG cola.

Beskriv deg selv med minst fem ord.

Lojal. Snill. Sterk. Dyrker mine fordommer. Elsker oppmerksomhet. Anti-gjerrig.

Om du skulle valgt et pseudonym/artistnavn?

Ja. nå har jeg allerede et par, Tandoori Knight som er nettnavnet som fanget, en hyllest til et av King Khans mange garasjeband. Doktor Midnatt som er mitt alter ego som DJ, gitt meg av Flu Hartberg da jeg var tegneseriekollektivet Dongerys go to D. Flu malte en flott plakat tav meg med en kjempesprøyte i den ene luffa og grønne, hårete hengepupper!

Om du ønsker å få folk ut på dansegulvet, hvilken låt spiller du?

Do You Love Me- The Contours

Hva er ditt forhold til Bibliotek?

Leste alle bøkene på det riktignok ikke så svære skolebiblioteket på barneskolen. Stjal en nøkkel til den lokale biblioteksfilialen da jeg ble litt eldre, tidlig ute med en egen form for meråpent! Da jeg fikk lånekort på voksenavdelingen på LHMR-bibliotek lånte jeg i klassisk overmodig stil Krig og fred av Tolstoj. Gikk tilbake etter noen dager uten å ha kommet noen vei med den og bibliotekaren sa at hun hadde nok tenkt akkurat det men ikke sagt noe. Men denne, sa hun, den skal din lese. Det var bokseren av Jack London, jeg tok med boka ut og satte meg på en benk på HH-plassen på LHMR og begynte å lese. Der ble jeg sittende til boka var lest ut og jeg måtte inn og låne en ny. Jeg tilbrakte timesvis på biblioteket på Stovner hver uke da jeg bodde der på åttitallet.

Fem favoritt album?

Det må bli ti, ellers går det ikke!

Det hele begynte med en samleboks med Elvis som jeg ikke kommer utenom. Fatter'n hadde kjøpt den på postordre og når du la alle platene utover gulvet med baksida opp åpenbarte det seg et fabuløst portrett av Kongen. Det første bevisste minne jeg har av å ha hørt musikk som gikk rett i hjertet på meg er In the Ghetto fra denne samlinga.

Den andre überviktiga lp'en fra mitt tiidlige liv er en Stones-samler som jeg tror heter Around and Around i heslige kvasipsydedeliske farger. Jeg har prøvd å lokalisere den i hele dag, men jeg tror den den er et eller annet sted på jobben og nekter å materialisere seg. Hørt i rett alder er tidlig Stones pur magi og det er først nå, helt på tampen av førtiåra at jeg tør innrømme hvor suveren jeg synes Mick Jagger er. Jepp, dere leste riktig!

Men så kom møtet med Steve Jones' multitracka gitar, den solide bassinga hans og trommene til Paul Cook som matcha min absolutte favorittvokalist helt aldeles uperfekt. Sex Pistols og Never Mind the Bollocks var plata jeg tok med meg til skoleavslutningen i sjetteklasse på Jørstadmoen og den varsla definitivt en ny tid. Deep Purple og Nazareth måtte vike for denne monsterplata jeg aldri har slutta å spille. Da den fylte 30 sprengte jeg i barnslig glede høytalerne i tegneseriekjeller'n på Tronsmo fordi jeg for mitt bare liv ikke fikk meg til å skru ned fra tolv på forsterkeren.

The Clash og London Calling spilte jeg vel daglig de par første åra av åttitallet. I tillegg til to håndfuller egne storlåter ble The Clash også min inngang til å oppsøke og utforske musikk med sjel uansett sjanger. The Clash turnerte med Bo Diddley og Lee Dorsey som oppvarmere. Nuff Said. Og aldri har et band sett bedre ut eller beveget seg tøffere på ei scene. Joe Strummer kunne kle seg med total stil – eller bomme totalt. DET er noe jeg virkelig setter pris på.

Jeg så filmen The Last Waltz – og seinere plata – gjorde at jeg den dag i dag elsker Dr. John, Muddy Waters og Neil Young. For ikke å snakke om Ronnie Hawkins som jeg har samla på meg en usannsynlig mengde samleplater med.

Som en følgeskade ble jeg også hekta på The Band og Stage Fright er den perfekte oppsummeringen av bandets historie sunget med så mye nervøs sjel av Rick Danko at det er nesten uutholdelig.

Bo Diddley via Ronnie Hawkins fører meg til Townes Van Zandt og hans Flying Shoes. Det står mellom denne eller det seine mesterverket At My Window, men skoa vinner med en lisselengde. Aldri har pessimisme blitt levert med større troverdighet på plate. 10 knallsterke spor, barokke undergangsperler på ei snor og ballet åpner med Dollar Bill Blues og linja Mother was a golden girl, slit her throat just to get her pearls.

The Blue Mask er Lou Reed på det strippa, bass trommer og gitarer. Og for noen gitarer! En ting er at Reed sjøl, men Robert Quine er for meg den elektriske gitarens maestro og Waves of Fear slutter aldri å fascinere meg.

The Blue Mask – fotoet på coveret er en blå versjon av Mick Rocks bilde som ble brukt på Transformer - inneholder to av mine Lou Reed-favoritter, The Day John Kennedy Died og My House – som med sine referanser gjorde at jeg oppdaga forfatteren Delmore Schwartz og hans unike bok In Dreams Begin Responsibilities.

Warren Zevons Excitable Boy kjøpte jeg på Rilla på Lillehammer. Øystein som bemanna sjappa var Zevon-freak og dytta den på meg. Og gjett om jeg er glad for det nå, over trettifem år seinere. Brutal, øm og nattsvart galgenhumoristisk er Zevon tekstforfatteren Dylan bare kan drømme om å bli.

Neste skive har også en litterær kobling. Debuten til The Pogues – Red Roses for Me – kjøpte jeg på Utopia og min avhengighet av Shane MacGowan var et faktum fra dag en. Jeg hadde hørt på folkinspirerte rockplater, men aldri funnet noe som snakka til meg. Men DETTE var en helt annen balje med te.

Tradisjonene ble slept gjennom rennesteinen og dukka opp igjen stinkende av piss og spytt pulserende med London-irsk SJEL!

Transmetropolitan, Boys from the County Hell, og Dark Streets of London er bare tre av de tretten uforlignelige spora på skiva. Og koblinga jeg nevnte er til Brendan Behan. The Auld Triangle er en sang fra hans skuespill the Quare Fellow og jeg idoliserer fortsatt hans sjølbiografi Borstal Boy ut av alle proporsjoner.

Lucinda Williams’ tredje plate, Lucinda Williams er en av mine absolutte favorittplater. Rett på sak, uten fiksfakserier og med total innlevelse maler hun lidelse og lengsel med stemmen. Ingenting jeg kan skrive er i nærheten av å yte denne plata rettferdighet. Jeg spiller den fortsatt ofte, et kvart århundre etter den kom ut. Jeg ba om vann (hun ga meg bensin)

Fem favoritt låter?

Ja, du mener i dag, ikke sant?

Lonely Man - Spencer Wiggins

Mekeyershene Salawke - Alemayehu Eshete ዓለማየሁ እሸቴ አንዳርጌ;

(I’ll Always Remember)Chapel on the Hill - Little Jerry

Goodbye Pork Pie Hat - Charles Mingus

Frankie Brent - Lonely Room

Hva har du hørt på de siste dagene?

Sketches of Spain - Miles Davis

Black Bayou - Robert Finley

Sings Rock and Soul - Alton Ellis

Undervurdert plate?

Hundrevis, jeg nevner de tre første jeg kommer på.

Voodoo Suite - Perez Prado

Rio Grande Mud - ZZ Top

Give’Em Enough Rope - The Clash

Og det spørs jo hva legger man i begrepet undervurdert?

En klassiker som du aldri har forstått deg på?

Velg fritt blant kanoniserte såkalte progskiver!

Tre favoritt platecover?

London Calling, det coveret sier ALT! For et par år siden fikk jeg ei lita pakke i posten, tre små fotografier av Paul, Mick og Joe med hilsen til meg fra Pennie Smith, fotografen som har tatt verdens beste rockfoto, omslaget på London Calling!

Og så må jeg ha med Elvis Presley , du veit, svart/hvitt bilde og rosa/grønn tekst for å få historisk kontekst!

First Take - Roberta Flack

Supersnazz - The Flamin Groovies

Gene Vincent and the Blue Caps

Way Out West - Sonny Rollins

Revolver - The Beatles

og ……………….eh, du sa 30 covere, ikke sant??????????

Samler du på plater? Hvorfor?

Kan ikke forestille meg et liv uten plater og platebutikker! Akkurat som med bøker! Jeg kommer jo aldri til å få lest alt jeg har men jeg slutter jo ikke på kjøpe av den grunn!

Hva er den viktigste forskjellen fra da du begynte å samle på plater og hvordan det er nå? Man måtte jo spare ganske lenge for hver lp så man spilte jo platene i hjel!

Jeg hadde jo ikke SÅ mangle plater tidlig i livet, mengden kom vel seinere men det har aldri vært viktig å ha mange, jeg selger ofte unna.

Jeg prøver å ikke kjøpe for mye på en gang for da får jeg aldri hørt ordentlig på dem. Som du skjønner lykkes jeg ikke med det bestandig!

På den var det kun platebutikker som gjaldt, jeg fikk ikke sove natta før jeg skulle på min første Oslo-tur. Ringstrøm var så klart målet for turen og en skikkelig burger, helt klart påvirkning fra barndommen og Bluto i Skipper’n.

Men jeg blir jo like gira i dag når jeg finner ei plate som trigger nysgjerrigheten min, sjøl om det ofte skjer på nettet, jeg har et par jeg handler fast med.

Nå blir det jo oftere netthandel og det kjennes noen ganger viktigere å få kjøpt akkurat den plata man har lest om eller hørt om enn å høre PÅ den. DET er ikke en bra utvikling!

Favoritt blant fysiske platebutikker? Ooooh, her til lands er det Rock&Rolls, men jeg får nesten aldri kjøpt noe fordi det er så sabla hyggelig å prate med ALLE som jobber der og jeg har ikke SÅ lang lunsjpause!

Utaskjærs er det fortsatt Honest Jon’s I Portobello Road.

Savner såklart fortsatt Intoxica som lå lenger ned i samme gate. Men viktigst for meg har Rilla på LHMR vært som morra til Basement Tapes & Records. DER har jeg tilbrakt mange netter med Egon Nordbrenden og tusenvis av plater!

Sist kjøpte plate?

Eh, kjøptenoenogtjue stykker de par siste dagene, blant andre disse som jeg tror var de siste:

Get Together - The Metro-Tones

The Shotgun and the Duck - Jackie Lee,

I’m Getting Richer - The Famous Ward Singers,

Peace in the Ghetto med Johnny Clarke - fantastisk singel!!!

Ditt beste plate kjøp noensinne?

Alltid det siste!

Tre plater som er på toppen av din Wantlist?

Kip Tyler - She’s My Witch er nummer en!

Wesley Hardin - Honky Tonk Man

Jack Hammer - Down the Subway

Den beste gitarsoloen som noen gang er spilt inn?

Grady Martin på Lonesome Train med Johnny Bunette Trio

Elsker også The Pirates sin versjon av låta med Mick Greens gitarspill som er en ustoppelig naturkraft!

Eller Steve Cropper på Melting Pot med Booker T and the MG’s. Essensen av konsis solo!

Om du måtte velge:

Penger vs. Berømmelse

Talent vs. Flaks

By vs. Bygd

Helt koko svar er berømmelse, flaks og bygd!

Favoritt sang på dialekt (ikke din egen dialekt)?

Kvelden va kalle med Stavangerensemblet!

Kvellen va kalle å månen va halle

Eg sto udi snøen å frøys

Eg sto der å stirde mens tankane svirde

Å då hørrt'eg någen så nøys.

Gunnar Roalkvam, min type dikter!

Den beste tekstforfatteren/ Lyricist? (Din favoritt)

Best og favoritt er jo ikke helt det samme!

Men min favoritt vil alltid være Jerry Leiber!

Favoritt film/TV-serie?

Det sier seg vel sjøl, TREME!!!!!!!!!!!!!!!!!

Vinyl, CD, Kassett eller Strømming. Hva foretrekker du?

Alt sammen men favorittformatet er singler!

45 runder i minuttet, beibi!

Er du en lyd freak/audiofil?

Nei.

Hva spiller du musikk på hjemme?

Platespiller på stua, laptop og discman i et annet rom, cd på tivoliaudioen på kjøkkenet.

En mixtape/spotifyliste for å hylle kjærligheten, hvilke tre låter må være med?

Lucinda Williams - I Just Wanted To See You so Bad

I´m a Hog For You Baby med The Coasters

Be My Baby med The Ronettes

Hvilke tre plater har påvirket/inspirert deg mest de siste tre årene?

David Ritschard fascinerer meg djupt! Forrige gang jeg virkelig forsvant inn i en musikers verden var da jeg ble helt besatt av Freddie Wadling og spilte hans fantastiske plater hele tiden!

Men de sisre tre årene, nei, si det. Det får bli Ritschard. Jeg hører ikke så mye på nye ting, det er alt for mye gammalt som fortsatt er uoppdaga.

En bra spilleliste du vil dele, hvorfor?

Jeb´s Jukebox, ei liste med jordnær og sjelfull musikk, ofte ikke så kjente låter som gjør enhver dag bedre!

Musikkbøker som du vil anbefale og hvorfor?

Robert Gordon: «It Came From Mempis» (Faber&Faber, 1995)

Min absolutte favoritt blant mine altfor mange musikkbok-favoritter. Denne boka er essensen av rock ’n’ roll, om å insistere på å gjøre ting på «Din måte» – feil måte – og så blir resultatet perfekt. I denne boka står mine husguder i sentrum: Jim Dickinson, Tav Falco, Alex Chilton og Charlie Feathers – mannen som egentlig skulle vært Elvis. Robert Gordon har ikke skrevet den store, alt-i-et-sveip-boka om Memphis og byens betydning for musikkhistorien, men viser at It came from Memphis gjennom en lang rekke unike portretter og nedslag i historien. En litterær roadtrip gjennom undergrunnen.

Stanley Booth: «Dance with the Devil» (aka «The True Adventures of the Rolling Stones») (Random House, 1985)

Boka som tok lengre tid å skrive enn Bibelen, ifølge Keith Richards. Den ultimate rockeboka om det ultimate rockebandet! Stanley Booth sa at han prøvde å få hver eneste setning i boka til å låte som noe Raymond Chandlers hardkokte nybrottsdetektiv Philip Marlowe kunne ha ytret. Dette er ikke bare en formidabel bok om å stå i øyet av orkanen, det er kanskje den beste boka om sekstitallet. Og alt ender i Altamont – den enorme, skandalebefengte gratiskonserten i desember 1969.

Val Wilmer: «As Serious As Your Life» (Allison & Busby, 1977)

Den britiske fotografen og forfatteren Val Wilmer har dokumentert svart musikk siden slutten av femtitallet. Hun har skrevet om blues, gospel, karibisk musikk og jazz – og brakte inn helt andre perspektiver i musikkjournalistikken enn man var vant til fra en et svært mannsdominert bransje. Dette er en mesterlig beskrivelse av hvordan kreativitet ikke lar seg tøyle, hvordan skapertrangen overvinner hindringer. En bok som viser at frijazz er viktigere enn liv og død, for å parafrasere Bill Shankly.

Rich Cohen: «The Record Men» (Norton, 2004)

Rich Cohens bok om brødrene Lejzor og Fiszel Czyz er ikke bare historien om hvordan de kom fra Polen til Chicago og forandret navn til Leonard og Phil Chess. Den handler også om hvordan brødrene forandret musikkverdenen – hvordan de spant gull av blues og ga oss Bo Diddley, Etta James, Muddy Waters og Howlin’ Wolf. Dette er fortellingen om hvordan afroamerikanere møtte østeuropeiske jøder og skape amerikansk historie. Lenge leve The Macomba Lounge!

John Kruth: «To Live’s to Fly: The Ballad of the Late, Great Townes Van Zandt» (Da Capo Press, 2007)

Townes Van Zandt satte sin kunst foran alt annet: venner, kjærlighet og egen helse. Han fulgte sin muse som en avsporet blodhund, sjølsaboterende til siste, destruktive slutt. I nedadstigende tradisjon fra The Hillbilly Shakespeare, Hank Williams, skrev Van Zandt underveis fantastisk vakre, poetisk nyskapende og udødelige sanger om nettopp vår dødelighet. Med «To Live’s to Fly» fikk Townes den biografien han fortjente.

En roman som gjorde inntrykk på deg?

Rosapenna av Ola Bauer

Sakprosa du vil anbefale?

Hva visste hjemmefronten? Marte Michelet

Favorittsitat?

"In '78 everyone born in '45 will be 33-1/3".

En favoritt musiker?

Charles Mingus

Minneverdig musikkøyeblikk? Hvor gammel var du når du «oppdaget» musikken og hva gjorde at du ble hekta?

Fattern spilte Elvis for meg, jeg var vel seks, sju, da var det gjort! In tre Ghetto, øyeblikkelig hekta og uforglemmelig øyeblikk! rundt samme tid tok han meg med på kino på westernfilmer og Tarzan, Johnny Weissmuller ble min favoritt. Og så viste han meg tegnefilmer, Skipper’n isæ!.

Alt dette henger sammen på en merkelig måte når jeg ser hvor jeg endte opp 50 år seinere.

Hvilken konsertopplevelse kommer du aldri til å glemme?

Alle de fantastiske Ponderosa-stompene jeg har fått overvære sammen med kona mi, Eva! Dave Barholomew med schvært orkester som spilte alle de store låtene han hadde skrive for Fats og arrangert av Dr John, Ronnie Spector, aldri har glockenspiel gjort meg så salig!

D. J. Fontana, Scotty Moore og James Burton sammen. Scotty tok et skritt fram og spilte en fabelaktig solo på That’s All Right, helt uvirkelig! Men så steppa James Burton fram og dro SIN versjon! Ubeskrivelig lykke fylte kroppen!

Favorittfestival?

The Mystic Knights of the Mau Mau Annual Ponderosa Stomp i diverse tapninger.

- to festivalopplevelsene også, blir ikke riktig ellers.

Tindersticks på Down On The Farm i 2008, de var så overveldende at vi VALGTE å ikke se The Only Ones etterpå. Stemningen på Gribsrød gård VAR faktisk magisk under den konserten, himmelen, stemningen, trollmannens læregutt Skjeklesæter trakk den mest perfekte kanin opp av hatten med den bookingen!

Roky Erickson på Øya i 2007. Fabelaktig konsert som er den eneste gang jeg i mitt liv har opplevd at musikk kan ha en virkelig helende kraft, nuff said!

Hvor vil du reise for å oppleve musikk?

New Orleans, alltid NOLA!

Drømmejobb nå og da du var 13?

Bokhandel nå, platebutikk da!

Har du noen hobbyer eller interesser utenom musikk?

Bøker. Å kjøpe bøker! Å lese bøker! Å lese OM bøker! Å lese om lesing.

Er det en musikksjanger som du gjerne skulle brukt mer tid på?

Sikkert alt for mange!

Om du kunne ta med deg en person på en øde øy, hvem/hvorfor?

Det der øde-øy konseptet er ikke noe for meg.

Hva slags musikk hørte du på i ungdomstiden?

Prøvde å være kul å følge med i tiden men jeg har nok alltid vært kul.

Jeg spratt rundt omkring men endte etter få år tilbake i røttene igjen.

En seriøs runde med tyngre saker satte definitivt spor!

Har musikksmaken din endret seg?

I bunn og grunn ikke kanskje men det har vært mange avstikkere grunnet dårlig impulskontroll og overdreven nysgjerrighet.

Det er litt som med å spise på restaurant, ei venninne sier at jeg alltid skal prøve rare ting og ender opp med det minst velykka valget. Haismørbrød i Drøbak f.eks eller en blekksprutsalat på Sicilia der fangarmene knapt nok var daue før de havna på bordet!

Hvilken plate kan du fremdeles sette på når du er lei av musikk?

Geeshie Wiley og hennes Last Kind Words Blues.

Et musikalsk tiår som du ville reise til om du hadde en tidsmaskin?

1920-tallet!

Er du nostalgisk?

Ja

Er det noe du har lyst til å lære deg?

Å jodle!

Den best kledde musikeren?

Paul Simonon, Dean Martin, Lee Brilleaux, Professor Longhair, Keith Ferguson, Flaco Jimenez og Signor Havn

Er du forfengelig?

Hmmm, neeeeiiii?

Har du en tatovering du ønsker å vise?

Har en dvask Andy Capp ingen trenger å se ….

Er du en maksimalist eller minimalist?

I hvert fall ikke minimalist!

Er du introvert eller ekstrovert?

Haha, jeg er født Løvens tegn!

Har du hatt en interessant drøm i det siste? Om hva?

Nei. Så derfor husker jeg den ikke!

Favorittdyr?

Katt! Katter! Kattepuser! Pusekatter!

Favorittmat?

TTex-Mex! Utbrettcoveret på Tres Hombres har skylda! Og lutefisken kona mi lager!

Favorittsport?

Hahahahahahaaaahahaahaahaaaa!!!!!1

Favoritt kjøretøy/transportmiddel?

Sykkel! Og buss!

Din livsfilosofi?

Du angrer aldri på plater du har kjøpt, bare de du ikke kjøpte!

Har du et forhold til religion?

Organisert religion er jeg skeptisk til. Personlig søken og tro, tja, ……

Noe som du irriterer deg over?

Så god tid har ingen at de orker å lese den lista!

Hvilket forhold har du til musikkjournalistikk?

Jeg er papirgubbe på min hals! Viktige publikasjoner for meg har vært/er: Puls og så Beat, Mojo, Uncut, Shindig, Maggot Brain, We Jazz, Wire, Oxford American. Jazznytt. Ugly Things, Bucketfull of Brains, Feber, Larm, Pop, Sonic

På nett leser jeg Aquarium Drunkard og Caught by the River pga musikkspalta til Jeb Loy Nichols men favoritten der er Soul Detective hvor jeg for tida leser en lang og svært grundig artikkel om gitaristen Reggie Young med en tilhørende spilleliste på ca 450 låter!

Har du noe forhold til Platebransjen?

Nei.

Har du noen personer som har vært viktig for din musikksmak?

Egon Nordbrenden, Thor Rune Haugen, Øyvind Pharo, Lennart Persson, Robert Gordon og Micke Manasse

Ditt forbilde, eller en mentor som du har lært noe spesielt av?

Se over

Hva inspirerer deg?

Det skal ikke så mye til ….

Favorittinstrument?

Gitar, bass, trommer, vokal og blåsere, gjerne sammen.

Favorittprodusent?

Nesuhi Ertegun, Jim Dickinson, Cosimo Matassa, Quinton Claunch, Willie Mitchell,

Favorittstudio?

Ardent, Sun, Fame, Toe Rag

Favorittplateselskap?

Chess, Sun, Goldwax, Ace , det fabelaktige britiske nyutgivesblesselskapet som har gitt meg tilgang til en uvurderlig, amerikansk musikkskattene!

Beste/fineste sangen til en begravelse?

Highway Patrolman

Er det en musiker eller band som har fått altfor lite oppmerksomhet?

Billy «The Kid» Emerson.

Har du noe du vil spørre deg selv om?

Nei, hva skulle det være, haha! Ofte hørt inne i skallen er varianter av følgende: hva er saldoen min, har jeg råd til EN singel til?

Hvem burde jeg ha neste plateprat med?

Øyvind Pharo! Uten tvil professor Phørtiphem Pharo!

Intervjuet er tilegnet - Chris Strachwitz, grunnleggeren av Arhoolie og kultur –musikkformidler par excellence!