Plateprat med Nils Erga

Hei!

– Om noen spanderer i baren, hva drikker du?

En dobbel Islay-whisky neat, pluss et glass isvann. Eller en flaske Champagne.

– Beskriv deg selv med minst fem ord.

Sånn kommer han alltid til å være.

Foto: Ingvild Melberg Eikeland

– Om du skulle valgt et pseudonym/artistnavn?

Nelson Eddik

– Hvis du en dag skriver selvbiografi, hva skal den hete?

Look What You Made Me Do

– Om du ønsker å få folk ut på dansegulvet, hvilken låt spiller du?

Quadrant – Infinition, Aztec Mystic – Jaguar eller Choice – Acid Eiffel

Aztec Mystic – Jaguar

eller Choice – Acid Eiffel

– Hva er ditt forhold til Bibliotek?

Det er bra. Jeg låner bøker digitalt nå.

– Fem favoritt album?

Selvfølgelig umulig å velge bare fem favorittplater, men her er i hvert fall noen favoritter:

Steely Dan – Gaucho

Basic Channel – BCD

Sophie – Oil of Every Pearl's Un-Insides

Dagar Brothers – Rag Kambhoji

Kraftwerk – Computerwelt

– Fem favoritt låter?

Samme problemet her, men likevel:

Bronski Beat – Smalltown Boy (12"-versjonen)

The Impressions: People Get Ready

Brandy: Full Moon

Britney Spears: Everytime

Peter Warlock: Bethlehem Down

Hva har du hørt på de siste dagene?

– Detroit-techno, Berlin-techno, tidlig fransk house. Men også Sandnes/Stavanger-artister som Kvål og Pål Asle Pettersen. Vi har en super musikkscene her i byen, noe mange ikke er klar over. Mye av det skjer på Consulatet og Rimi/Imir, men Nils Østenfor skal også ha ros for det arbeidet han fortsetter å gjøre for musikklivet i byen. Jens Borge også. Og Anders Hana, ikke minst.

Uansett: Blir det mange nok plater etter hverandre – eller seint nok på kvelden – ender det på mystisk vis nesten alltid opp med noe Steely Dan.

– Undervurdert plate?

Alt som Helge Thornes ikke gir ut, og det er ganske mye.

– En klassiker som du aldri har forstått deg på?

Van Dyke Parks – Song Cycle. Den har stått i hylla i minst tjue år, men nå har jeg endelig gitt opp. Kjedelig og masete.

– Tre favoritt platecover?

Betty Davis – They Say I'm Different

Van Halen – Women and Children First (ikke selve coveret, men Helmut Newton-portrettet av David Lee Roth som følger med den originale LP-utgaven)

Diana Ross – Ross

– Samler du på plater? Hvorfor?

Ja, men i mindre grad enn da jeg kun hadde meg selv å tenke på. Det viser seg at det er dyrt å samle på plater når man ikke har disiplin (eller lyst) til å kvitte seg med ting man egentlig ikke hører så mye på.

– Hva er den viktigste forskjellen fra da du begynte å samle på plater og hvordan det er nå?

På Discogs får man stort sett kjøpt de platene man vil ha. Men siden alle kan se hva ting går for på Discogs, er det er nesten umulig å gjøre "gode kjøp" lenger.

– Favoritt blant fysiske platebutikker?

Favoritten må være Tiger i Oslo, siden de også har Diger, som distribuerer Stavanger-selskapet Den Pene Inngang (som gir ut Tørrfall-LPen). Ellers vil jeg oppfordre folk til å besøke platebutikken på Consulatet når den er åpen.

– Sist kjøpte plate?

Shinichi Atobe (跡部進) – Ship-Scope 12"

– Ditt beste platekjøp noensinne?

Spotify familie-abonnement. Kun fordi det betyr at datteren min får hørt masse musikk.

– Tre plater som er på toppen av din Wantlist?

Per Oskar Storholm – No Strings Attached

Kristoffer Riis – Fra Plovdiv til Pedersgata

Thomas Dybdahl – Wha'ah?

Den beste gitarsoloen som noen gang er spilt inn?

Robert Fripp (med King Crimson) – Starless

Om du måtte velge:

– Penger vs. Berømmelse

Tror ikke på noe av det. Det er ikke derfor vi er her.

– Talent vs. Flaks

Man kan ha talent for flaks. Flaks – eller mangel på samme – er undervurdert om dagen, og fører til at mange synes de fortjener mye. Og omvendt, for atomiseringen av mennesket er ekstremt destruktiv, og spiser folk opp når de ikke har, eller har hatt, flaks.

– By vs. Bygd

Jeg flytter aldri tilbake til bygda – det var ikke noe for meg. Etter lengre opphold i større byer, har jeg kommet til at jeg liker provinsby-formatet godt. Stavanger må være en av de mest interessante provinsbyene som finnes.

– Favoritt sang på dialekt (ikke din egen dialekt)?

Stavangerensemblet – Kennedy (er jærbu, så den teller).

– Den beste tekstforfatteren?

Delt førsteplass mellom Townes Van Zandt og Donald Fagen/Walter Becker.

– Favoritt film/TV-serie?

Film: Lars Von Trier – Melancholia

Serie: David Chase – Sopranos

– Vinyl, CD, Kassett eller Strømming. Hva foretrekker du?

Jeg liker best vinyl og CD, men strømmer nok like mye, alt i alt.

– Er du en lyd freak/audiofil?

Her må jeg nok svare ja, selv om jeg ikke har kjøpt nye hifi-ting på mange år. Men: ikke i prosessen med å lage musikk. Da kan "dårlig", gammelt og "utdatert" utstyr være akkurat det som skal til. En kombinasjon av reint og ureint, høyt og lavt, er ofte bra – som ellers i livet.

– Hva spiller du musikk på hjemme?

Har gode høyttalere i nesten hvert rom: KEF 105 i stua, Yamaha NS1000 i kjelleren, Harbeth P3 (med sub) på kontoret, B&W DM4 på kjøkkenet, KEF-"egg" på badet, KEF-senterkanal på altanen. Høyttalerne (og pickupene hvis man spiller plater) betyr nesten alt for hvor bra det låter, så lenge det andre virker.

– Hvilke tre plater har påvirket/inspirert deg mest de siste tre årene?

Sinoia Caves – Beyond the Black Rainbow

The Blue Nile – Hats

Todd Rundgren – Healing

– En bra spilleliste du vil dele, hvorfor?

Anbefaler varmt den endelause yachtrock-spillelista til Stephen Thomas Erlewine:

Den er bra hvis man vil kutte litt ned på høst og vinter, og heller gå rett på sommeren. Som naboen min, (bassist) John Lilja sa, litt misbilligende og i forbifarten (fordi jeg spilte ganske høyt ute på altanen): "Det er jo sånn musikk som far min spilte."

– Musikkbøker som du vil anbefale og hvorfor?

Marilyn Manson/Neil Strauss – The Long Hard Road Out of Hell.

Fordi den er en grei måte å minne seg selv om at man egentlig ikke er så verst, når alt kommer til alt. Det er alltid noen som er mye verre.

Donald Fagen – Eminent Hipsters

Hvorfor? Tittelen er vel god nok grunn, tenker jeg. Og selvfølgelig fordi boka er den eneste som er skrevet av og om Steely Dan.

– En roman som gjorde inntrykk på deg?

Tarjei Vesaas – Fuglane. Den tok nesten knekken på en følsom ung sjel.

Av nyere ting: Arild Rein – Domestiserte dyr.

Øyvind Rimbereid – Jimmen.

Jon Refsdal Moe – Rant 1.

De siste tre er vel strengt tatt ikke romaner, men pytt sann.

– Sakprosa du vil anbefale?

Har nettopp lest John McWhorter – Woke Racism. Jeg synes vi ser en dreining mot illiberale holdninger, særlig innenfor kulturlivet. Og det er i stor grad hva denne boka handler om: de nyfrelstes enøyde måte å forholde seg til andre mennesker og motstridende idéer på. Tvisynet har dårlige tider om dagen.

– Favorittsitat?

Marko Kanic: "Eg må hjem nå."

– En favoritt-musiker?

Kjetil Brandsdal. Fordi han viser at det finnes stadig nye måter å være musikalsk på.

– Minneverdig musikkøyeblikk?

Da jeg ga/fikk lov til å gi Alan Vega fyr under Suicide sin comeback-konsert i London, en gang på begynnelsen av 2000-tallet. Hadde kommet tidlig og stod helt fremst, foran en tjue centimeter høy scene. Suicide var helt vanvittig bra.

– Hvilken konsertopplevelse kommer du aldri til å glemme?

Det er to (til). Først: Natacha Atlas på Vega i København i 2008, fordi det var den mest overraskende fantastiske. Jeg har aldri hørt på henne igjen – det rakk i massevis. Så: New Order på Roskilde i 1993. Fordi de ikke kunne spille. Dem har jeg derimot hørt masse på i etterkant.

– Favorittfestival?

Munkehagen, selv om jeg aldri har vært der.

– Hvor vil du reise for å oppleve musikk?

Oslo.

– Drømmejobb nå og da du var 13?

Da jeg var tretten, trodde jeg ikke at jeg kunne bli noe som helst. Det har endra seg med årene, heldigvis. Nå vil jeg bare kjøre på.

– Om du kunne ta med deg en person på en øde øy, hvem/hvorfor?

Solveig. Fordi hun har holdt ut med meg i tjue år nå, så sjansen for at hun vil bli værende på øya sammen med meg synes høy. Det er flaks.

– Hvor gammel var du når du «oppdaget» musikken og hva gjorde at du ble hekta?

Aner ikke, så det må ha vært tidlig. Ganske sikkert godnatt-sanger som spebarn.

– Hva slags musikk hørte du på i ungdomstiden?

Alt som ga et skinn av en mulighet for en annen identitet gjennom musikk. Musikk var liv og død den gangen.

– Har musikksmaken din endret seg?

Ja, den favner enda videre enn før. Men den største endringen er nok holdningen til musikk som identitetsmarkør. Det er for eksempel lenge siden det var viktig for meg å ikke like noe. Man plukker i hvert fall opp noe som kan minne om visdom underveis.

– Hvilken plate kan du fremdeles sette på når du er lei av musikk?

Curtis Mayfield – There's No Place Like America Today. Men jeg blir aldri lei av musikk.

– Et musikalsk tiår som du ville reise til om du hadde en tidsmaskin?

90-tallet. Jeg vil høre de Basic Channel-platene igjen for første gang.

– Er du nostalgisk?

I det øyeblikket man får barn, er man vel fortapt i så måte? Hjelper nok ikke å høre for mye på Bethlehem Down, Danny Boy eller Deilig er jorden ved juletider heller.

– Den best kledde musikeren?

Kristoffer Riis.

Foto: Peter Gannushkin

– Er du forfengelig?

Se bildene øverst i artikkelen.

– Hva begeistrer deg?

Snille folk.

– Hva er du redd for?

Folk som smiler hele tida.

– Favorittmat?

Smørrebrød.

– Favorittsport?

Tennis.

Roger Federer at the 2016 Wimbledon Championships

– Favoritt kjøretøy/transportmiddel?

Sykkel.

– Din livsfilosofi?

Jeg var til.

– Har du et forhold til religion?

Ja. Jo mindre av organisert religion, jo bedre. Idéen om at det egentlige livet starter når dette livet slutter? Man gremmes. Og se hva det fører til.

– Noe som du irriterer deg over?

Knefall for reaksjonære krefter, innsnevring av ytringsfrihet, nyfrelste folk.

– Noe du angrer på?

Gjett om. Folk som ikke angrer på noe, er enten psykopater eller har unndratt seg en diagnose. "Je ne regrette min røv!", som danskene sier.

– Hvilket forhold har du til musikkjournalistikk? Hvor oppdaterer du deg på musikk? Leser du musikktidsskrifter, hvilke? Papir eller skjerm? Nettsteder om musikk som du besøker ofte?

Jeg pleide å abonnere på The Wire, men gikk litt lei. Nå om dagen går det mest i Wikipedia-diskografier.

– Har du noe forhold til Platebransjen?

Den bransjen kan vanskelig betegnes som én bransje, siden den favner alt fra rein idealisme (og det er en mye større del av "bransjen" enn hva folk tror) til Spotify. Det som er helt sikkert, er at det er noen som tjener ufyselig mye mer enn de burde. Og det er verken plateselskapene eller artistene.

– Har du noen personer som har vært viktig for din musikksmak?

Ja, alle dem jeg har spilt sammen med. Når man spiller sammen med andre, går man inn i et slags musikalsk ekteskap, hvor målet ofte er å produsere et musikalsk avkom. Og da blir det plutselig veldig interessant å vite hva dem man spiller sammen med hører på, setter pris på. Man vil jo ha sunne babyer.

Foto: Iver Findlay

– Ditt forbilde, eller en mentor som du har lært noe spesielt av?

En kinesisk vikar på Klepp Musikkskule som jeg ikke husker hva heter. Han kunne fortelle meg at jo, jeg var jo flink, men jeg måtte jobbe med å få instrumentet til å synge, fordi hver tone man spiller betyr noe, hver tone må lades med mening. "Ikke spill notene, spill musikken." Skulle gjerne møtt ham igjen.

– Hva inspirerer deg?

Sjøen, barn som leker.

– Favorittinstrument?

Trommer.

Favorittprodusent?

Moritz von Oswald, Curtis Mayfield, Big Boi.

– Favorittstudio?

BBC Maida Vale.

– Favorittplateselskap?

Basic Channel.

– Beste/fineste sangen til en begravelse?

Thomas Tallis – Spem in alium. Den har bra lengde også. Så slipper presten å stå der og snakke om noen han ikke kjente.

Er det en musiker eller band som har fått altfor lite oppmerksomhet?

Arthur Berning.

– Hvem burde jeg ha neste plateprat med?

Arthur Berning. Han er nok mest kjent som skuespiller, men han er også en glimrende musiker og produsent.

«Tennis? I frelseren Jesu Kristi navn: Tennis? Har du fått Aids eller?»