Plateprat med Kari Westergaard

Hei!
Om noen spanderer i baren, hva drikker du?
Det må bli en halvliter eller en White Russian – som vi har døpt om til «Caucasian med fløte» i anledning pågående angrepskrig.

Beskriv deg selv med minst fem ord.
Ivrig nerd med gode hensikter.

Om du skulle valgt et pseudonym/artistnavn?
Har lekt og misjonert under navnet DJ Blondie i snart 25 år. Gjerne i tospann med min fantastiske sidekick Frk. Møller. Vi utgjør DJ-kollektivet Radio Lux.

Hvis du en dag skriver selvbiografi, hva skal den hete?
«Marsvin er ålreite dyr – en lang historie om et kort liv»

Om du ønsker å få folk ut på dansegulvet, hvilke låter spiller du?
Man bygger dansegulvet over tid. Må ha en plan, si!

R. Dean Taylor – There's A Ghost In My House

J.J. Lancaster – So Unkind

The Maskman & The Agents – One Eye Open

Brunetta E I Suoi Balubas – Baluba Shake

Klan - Nie Sadźcie Rajskich Jabłoni (Don't Plant Apples Of Paradise)

The Castaways – Liar, Liar

The Spats – She Done Moved

David John And The Mood - I Love To See You Strut

The Creation – Biff, Bang, Pow

Hvis ingen danser etter den rekka så er det nok fordi de koser seg med en pils i baren, og det er forsåvidt også greit.

Hva er ditt forhold til Bibliotek? 
Biblioteker er noe av det vakreste jeg vet om: Gratis kunnskap, inspirasjon og en kilde til kreativitet. Et fristed for alle basert på tillit, deling og fellesskap. Når jeg skal gjøre et dypdykk eller skrive større tekster og virkelig konsentrere meg så er biblioteket førstevalget. Det mest imponerende og inkluderende biblioteket jeg har vært i er Tromsø Bibliotek. Lesesalen der har jeg tilbragt utallige timer på, i en unik bygning i hjertet av byen og med utsikt i verdensklasse. Jeg vil også trekke frem nb.no som jeg ikke kan få fullrost nok. Vi er heldige!

Fem favorittalbum?
«Favorittalbum» kan være en flyktig tittel og forandre seg med dagsform og dille, men noen jeg alltid vender tilbake til er

• Purple Mountains – Purple Mountains

• Reigning Sound – Time Bomb High School

• The Soundtrack Of Our Lives – Behind The Music

• The Peawees – Moving Target

• Lars Winnerbäck – Hosianna

Fem favorittlåter?
Jeg har hundrevis av favorittlåter. Om ikke tusenvis. Alt til sin tid! Dette er dagens fem favoritter

• Twisted Teens - Rando

• Slomosa - Dune

• The Gratitudes – Extinction Bash (where’s the beer?)

• 1234! – Silent Disco

• Elton John – Rocket Man

Hva har du hørt på de siste dagene?
Det går mye i utgivelser fra egne labler. Fordi vi driver med hjertet så liker jeg naturligvis veldig godt de vi samarbeider med. Det blir som å spørre hvem som er ditt favorittbarn, så jeg vil egentlig ikke nevne navn her, men The Shallow Riverbanks har nylig lagd en vanvittig fin plate som spilles mye i heimen.

Jeg har ellers hengt meg opp i Twisted Teens, Slomosa, The Spyrals og The Men. Og Kosmik Boogie Tribe, selvfølgelig. Jeg hører på musikk i mange timer hver dag og er veldig takknemlig for at det fins så mye bra.

Samler du på plater? Hvorfor?
Ja og nei. Det er noen tusen singler og LPer her som vitner om en platesamler, og felles for dem er at jeg er glad i dem. Ingen kommer noensinne til å bli så glad i min platesamling som det jeg er. Det er nesten så jeg kan fortelle en liten historie om hver og en av skivene, hvor jeg fant den, hvem som tipset meg om den, hva som skjedde når jeg spilte den der-og-der og hvor fantastisk den er.

Forholdet jeg har til mine fysiske plater er nesten litt for godt – det hender jeg har mareritt om at noen stjeler dem eller at de blir tatt av brann. Platesamlingen er mitt livs største ekstravaganse – å ha en stor platesamling jeg kan forsvinne inn i når som helst, og som er privat, personlig, hemmelig og ute av syne for cookies og algoritmer.

Grunnen til at jeg forelsket meg i syv tommere i første omgang og LP-er etter hvert er ikke lett å sette ord på, men eierskapet gir meg en sterkere tilknytning til musikken og bandene enn flyktige digitale musikkopplevelser kan.

Det taktile, det estetiske, tanken på at skivene har levd et liv før de kom inn i mitt… det er jo et eventyr. Ofte føler jeg at jeg bare har dem til låns, at jeg forvalter dem og spiller dem og tar vare på dem til de skal videre når jeg er borte. De aller fleste skivene mine er jo mye eldre enn meg.

I mitt hode innebærer samlerbegrepet at man må ha en form for systematikk i galskapen, og det har jeg ikke. Jeg har en masse plater, men har aldri følt at jeg kan kalle meg samler. Med et snev av imposter syndrome, og i møte med komplettister og det jeg kaller «frimerkesamlere» med en plan føler jeg at jeg kommer til kort.

Hva er den viktigste forskjellen fra da du begynte å samle på plater og hvordan det er nå?
Når jeg ikke hadde så mange plater fant jeg noe jeg bare måtte ha hele tiden, og til en rimeligere penge. Jo flere jeg har, jo flere blir jeg klar over at jeg «mangler», men det er ofte en grunn til at jeg ikke har dem, fordi de er sjeldne og dyre.
Ønskelisten vokser, men det går lengre tid mellom hver gang jeg finner noe.

Heldigvis er det musikalske innholdet hovedfokuset, platene mine skal spilles, så jeg har enda ikke ramlet ned i «mint condition, orginal pressing»-fella. Det kommer naturligvis nye utgivelser hele tida som jeg kan kose meg med og som ikke er så vanskelige å få tak i.
Fordelen med å være voksen og ha voksenlønn er at jeg har større platebudsjett enn mitt unge jeg hadde.

Favoritt blant fysiske platebutikker?
Vi har et par veldig fine butikker her i Trondheim: Crispin Glover Record Shop og All Good Clean Records. Det er viktig for meg å handle lokalt om mulig. Det er gull verdt å få personlige anbefalinger fra flinke folk som vet hva jeg trenger, det er jeg veldig takknemlig for! Etter at vi solgte vår egen platesjappe Backbeat er det et stort savn i livet å kunne omgi meg med likesinnede og ulikesinnede platenerder daglig.

Og jeg må også nevne Platelageret til Roy på Grønland i Oslo. Der har jeg fått mange klemmer, gode anbefalinger, bøttevis med kullsvart kaffe og metervis med plater oppgjennom åra. Av utenlandske sjapper holder jeg Breakaway Records i Austin høyt.

Sist kjøpte plate?
The Men – Buyer Beware og Night Beats’ selvtitulerte debut, og så fant jeg Gloria’s Dream/Secret Police med Them – Gloria's Dreampå misjonbutikken forrige fredag.

Ditt beste platekjøp noensinne?

Beste plate eller beste kjøp? Det største scoopet var nok å finne et pent eks av Kangaroo Walk med The Cannonsfor 30kr, men den største opplevelsen var å kjøpe debutsingelen til MC5 på auksjon i Utrecht. Det var en intens dag, jeg fikk en fantastisk singel som jeg spiller ofte, men det var et kraftig slag for sparegrisen.

Tre plater som er på toppen av din Wantlist?

• Gonn – Blackout Of Gretely

• Canadian Squires – Leave Me Alone

• Twisted Teens s/t (finnes foreløpig bare på kassett, et håpløst format)

Den beste gitarsoloen som noen gang er spilt inn?
Jeg er allergisk mot lange gitarsoloer, så min favoritt er Asgaut Bakkens noe ironiske gitarsolo på White Trash Blues Band-favorittlåta White C, ca. 1:05 ut i låta. Perfekt!

Favorittsang på dialekt (ikke din egen dialekt)?
Erling Ramskjell er en stor stjerne på dialekthimmelen, og en over gjennomsnittet fin fyr. Må jeg velge kun en låt her så blir det «Kanskje …» - en nydelig duett med Ingeborg Oktober.

Den beste tekstforfatteren/ Lyricist? (Din favoritt)
Tønes er en stor favoritt som ikke ligner på noen annen. Hans betraktninger av hverdagslige og menneskelige underfundigheter er magiske. Og så har jeg veldig sansen for Henrik Sandnes i Senjahopen, alle nordlendinger i diasporas stemme og en ekte ordsmed. Henrik har en unik evne til å si mye mellom setningene. Tekstene er morsomme, lune, reflekterte og har mange lag.

Vinyl, CD, Kassett eller Strømming. Hva foretrekker du?
Vinyl er best, ingen protest, men jeg strømmer også mye når jeg er på farta.

Er du en lyd freak/audiofil? På ingen måte.

Hva spiller du musikk på hjemme?
På stua står en gammel Technics 1210, på kontoret i kjelleren en annen Technics-spiller, på hobbyrommet står CD-spilleren jeg kjøpte for konfirmasjonspengene og på kjøkkenet har jeg en god, gammel radio.
Når ønsket musikk ikke er tilgjengelig på favorittformatet har vi lydplanke på TVen.

En mixtape/spotifyliste for å hylle kjærligheten, hvilke tre låter må være med?

• Gene Pitney – Something’s Gotten Hold of my Heart

• The Righteous Brothers – Unchained Melody

• Dr. Gong's Kartong – Go With Gong (intern favoritt)

En roman som gjorde inntrykk på deg?
Jeg er en lesehest, og sluker bøker. Alt fra klassikerne i Sigurd Hoel-kuraterte Den Gule Serie til bloddryppende samtidskrim. Av og til gjør romaner sterkt inntrykk, og da må jeg lese dem flere ganger. En stor favoritt er Den grønne øya av Gert Nygårdshaug. Den må alle lese minst en gang. Jeg går og gruegleder meg hver gang han skriver en ny bok.

Sakprosa du vil anbefale?
«Måtehold i grådighetens tid» av Henrik Syse. Den satte i gang noen tankeprosesser og refleksjoner som jeg fremdeles går og grunner på mange år etter at jeg leste den.

Favorittsitat?
Alt jeg vet er at jeg intet vet, Sokrates.

Minneverdig øyeblikk når det gjelder musikk?
Det er umulig å velge bare ett. Jeg har jo levd et liv med mange små og store konsertopplevelser, fine møter med folk, platefunn og reiser fulle av musikalske høydepunkter.

En meget spesiell kveld var en søndag i Oslo for kanskje 10-12 år siden. Jeg måtte stikke fra et vennebryllup på Hella utenfor Tromsø lørdag kveld for å nå et fly, fordi selveste Reigning Sound spilte på John Dee.

Det var en vanvittig kul konsert med gode venner, og vi fikk oss et par ekstatiske pils på Bonanza til debriefen etterpå. Den søndagskvelden er jeg fryktelig glad for at jeg fikk med meg, selv om brudeparet kanskje syns det var en merkelig prioritering.

Hvilken konsertopplevelse kommer du aldri til å glemme?
Få ting kan måle seg med de rockesjokkene jeg fikk tidlig i 20-årene når jeg flytta til Tromsø. En eventyrlig rekke med kule konserter på BlåRock og Kaos formet meg som menneske.

I de senere år har Brækkækkel på Moskus, Barren Womb på Eat The Rich, 1234! i Lobbyen og The Gratitudes på Enga stått for noe av det samme. Vanvittig kule liveband som anbefales varmt.

Det er tyve år siden jeg dro ens ærend med en kompis fra Tromsø til Berlin for å oppleve Cake på Kessselhaus. Det var ren konsertlykke!

Ellers kommer jeg nok ikke til å glemme når Queens Of The Stone Age spilte på Norwegian Wood - med matforgiftning og kort lunte. Noen pælma en sko på scenen og da klikka det for Josh Homme. Det tok noen sekunder før vi skjønte at han var skikkelig sint på ordentlig.

Favorittfestival?
På festival går man for å oppleve musikk – ikke for å «prate sjit». Følgelig forandrer dette seg fra år til år, fra line-up til line-up, men noen av mine største festivalopplevelser har jeg fått på Leirvaag Musikkfest i Gryllefornia, Bukta, Desertfest, ultratrivelige Ladehammerfestivalen og verdens fineste festival Eat The Rich, hvor ingen er invitert, men alle er velkomne - så lenge de er greie. Generiske festivaler med helt lik line-up som er bestemt mer eller mindre av byråene er ikke så stilig, så jeg setter pris på de som har personlighet og et snev av kompromissløshet over seg.

Hvor vil du reise for å oppleve musikk?
Kortest mulig, egentlig. Det skjer mye bra lokalt som er verdt å få med seg. Og så vil jeg alltid til Tromsø på rockekonsert, fordi der er jeg blant frender som blir like gira som meg. Til våren blir det The Mystery Lights på BlåRock. Det ser jeg virkelig frem til! Det er faktisk intet annet sted i verden jeg heller vil oppleve The Mystery Lights.

Drømmejobb nå og da du var 13?
Har aldri drømt om noe spesielt, men vært flink til å gripe sjanser og skape egne muligheter. Kanskje drømte jeg om å være DJ, og det har jeg jo gjort til gangs.

Jeg elsker å bestemme musikken! Jeg har en livsledsager og mange andre gode folk i livet mitt som gjerne blir med på neste eventyr: «Skulle vi ikke lagd en festival?» Jovisst! «Hva om vi starter et plateselskap?» Javisst! «Denne byen trenger ei skikkelig platesjappe» – vi gjør det! Siste skudd på stammen er Sonisk – en musikkfilmfestival her i Trondheim som jeg er programsjef for.

Alt dette er drømmejobber! Og hva er forresten en jobb? I kulturlivet og samfunnet bør man løfte opp og sette mer pris på idealisme og frivillig innsats. For en vanvittig kjedelig verden vi hadde levd i om alle kun skulle gjøre det vi fikk betalt for. Det har aldri handlet om lønnsslipp for meg, men om frihet, skaperglede, misjoneringsbehov og bra folk.

Samtidig har jeg alltid hatt andre interesser, og i min nåværende «voksenjobb» kan jeg dyrke min pasjon for håndverk og tradisjoner, mitt miljøengasjement og sansen for frivillighet og idealisme. Jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor.

Har du noen hobbyer eller interesser utenom musikk?
Håndarbeid og håndverk har alltid vært viktig for meg. Det finnes utrolig mange spennende teknikker å utforske, og jeg har en tendens til å bli veldig fokusert på noe i en periode.

Akkurat nå bruker jeg ledig tid på å bygge båt med min far slik at vi kan padle på tur sammen til sommeren, og de siste ukene så har jeg gått 100% inn for å brodere med perler og ull på stramei. Det er mildt sagt tilfredsstillende arbeid.

Bunader og folkedrakter, naturmaterialer og tekstile teknikker fascinerer meg, det er en rikdom av en annen verden, og jeg elsker å holde på med det. Blir aldri utlært.

Hvordan tror du dine venner oppfatter din musikksmak?
Det kan jeg ikke svare på, men jeg mistenker at de tror jeg er strengere enn jeg faktisk er.

Hvilken plate kan du fremdeles sette på når du er lei av musikk?
Blir aldri lei av musikk, men når jeg er sliten foretrekker jeg å lytte til noe jeg kan utenat.

Et musikalsk tiår som du ville reise til om du hadde en tidsmaskin?
Det beste med å leve nå er at jeg kan kose meg med alt som er laget frem til nå. 60-tallsmusikk og -estetikk ligger mitt hjerte nær, men jeg ville ikke ofret de siste 50 åra for å få leve da.
Kan jeg ta en reise inn i fremtiden? Ikke for langt frem, men kanskje tyve år?

Er du nostalgisk?
Veldig. Men ikke utelukkende. Jeg har også genuin glede av det som foregår her og nå.

Er det noe du har lyst til å lære deg?
Ja! Masse! Å padle og gjøre eskimorulle, å kniple, å disponere tida bedre, å skru lyd på konserter, å tegne, å veve, å sykle uten hender. Tvibandstrikking, spille tøff rockegitar med fuzz, være modigere og gi litt mer f.

Foto: Headwes, CC BY-SA 3.0,

Er du en maksimalist eller minimalist?
Maksimalist. De som sier at «less is more» må skjerpe seg. More er selvfølgelig more!

Er du introvert eller ekstrovert?
Ekstrovert på grensen til plagsom. Elsker andre folk! Må ha litt «nedetid» av og til, men det er i det sosiale jeg finner overskudd og glede.

Er du A eller B-menneske?
Ingen av delene. Har ofte mine skarpeste stunder grytidlig på morgenen, men får også et intenst oppsving sent på kvelden når jeg egentlig burde legge meg.

Mental alder? 43 ½ år

Hva begeistrer deg?
Når jeg hører bra musikk for første gang! Når jeg hører bra musikk for n-te gang! Å møte folk som jeg er på bølgelengde med, å la meg rive med, diskutere, utveksle ideer, bli ivrig og sette i gang ting sammen med.

Begeistring er ferskvare, så det lønner seg å ri på de bølgene som kommer forbi. Når man er sær, er det en lise å av og til treffe andre sære sjeler.

Jeg tror at begeistring er nøkkelen til et langt og godt liv. Man blir av og til skuffet hvis ting skjærer seg, men det er en risiko jeg er villig til å ta for å oppnå terningkast seks-følelsen av og til.

Hva er du redd for?
At folk er slemme mot de jeg er glad i. Å miste de jeg er glad i. Og for at verden går til helvete med ekspressfart mens vi sitter igjen handlingslammede med avmaktsfølelse - men den redselen prøver jeg å holde på en armlengdes avstand.

Ja og så er jeg redd for platene mine, ref. marerittene om tyveri og brann. Og så er jeg litt redd for at andre husflidsinteresserte skal se på tingene jeg lager, fnyse og tenke at de kunne gjort det MYE bedre. Janteloven der altså.

Favorittmat?
Reinskav og ris med hjemmelaga ripsgele att med. Og melkesjokolade. Jeg tror jeg kunne levd på bare sjokolade ganske lenge.

Favorittsport?
Skotthyll – trøndersk arbeiderklasses nasjonalsport. Snart kommer våren, og da skal jeg gjøre comeback etter et par år ute med skade. Robert og jeg er begge stolte medlemmer av Tjua Skotthyllklubb, en fin gjeng med verdens vakreste hjemmebane.

Det skal sies at jeg er elendig i skotthyll, men jeg får være med uansett. Må vel også slå et slag for sjoelbak eller krokett med alternative regler og noe promille.

Din livsfilosofi?
Har ingen uttalt livsfilosofi, men tror på å være snill og prøver å tolke folk i beste mening. Og så tror jeg det er veldig viktig å ha et begrep om «nok». Ikke NOK men nok. Et tydelig nokbegrep gjør lykke oppnåelig og man slipper å strebe etter nytt, større og bedre he-le-tid-a.

Ønsker dessuten å oppfordre alle til å leve gode A3-liv. Man klarer å forholde seg til virkeligheten og storsamfunnet, men med litt mer alburom enn det noget utskjelte A4-livet tillater.

Har du et forhold til religion?
Jeg har ikke et religiøst bein i kroppen.

Hvis det finnes en Gud, hva tror du han ville sagt til deg etter din død? Og hva skulle du ønske at han sa?
Det finnes ingen Gud.
Når jeg dør blir jeg til jord, og platesamlinga mi havner kanskje på Fretex. Til inntekt for Gud, ironisk nok.

Noe som du irriterer deg over?
At vi (verden) lar oss styre av egosentriske, stupide, styrtrike, ondskapsfulle menn over 70, at folk bruker sosiale medier for å holde seg oppdatert om verdenssituasjonen, at jeg bare er andreinnbytter på quizlaget mitt så jeg nesten aldri får være med på musikkquiz (og hvis jeg bytter til et annet lag mister jeg plassen på laget mitt for alltid).

Det irriterer meg at vi er livredde for damer med skaut når vi burde frykte menn i dyre dresser.

Og så irriterer det meg når et fantastisk album gis ut kun digitalt. Er det da egentlig gitt ut?

Noe du angrer på?
Mange ting jeg burde ha gjort, men ikke turte.
Det jeg angrer mest på er ting jeg burde fortalt til folk som ikke lenger lever. Ting jeg burde spurt dem om.
Jeg har også gjort noen dumme valg på min vei, sagt og gjort mye feil, såret noen folk og misset noen sjanser. Isolert sett burde dette sikkert angres på, men summen av valgene jeg tok har fått meg hit jeg er i dag, og jeg har mye å glede meg over.

Er det noen vits å angre? Grave seg ned i «hvis ditt og hvis datt» så kunne sånn eller sånn vært annerledes? Vi tar de valgene vi tar med de forutsetningen vi har i den gitte situasjonen. Angring er bortkastet, men vi kan jo alltids prøve å lære noe og gjør bedre valg ved neste korsvei.

Hvilket forhold har du til musikkjournalistikk? Hvor oppdaterer du deg på musikk?
Det er ikke så mange musikkjournalister igjen, dessverre. I mine formative år var magasiner, anmeldelser og musikkaviser viktige for å orientere seg, og man fikk et slags tillitsforhold til anmeldere og skribenter over tid. Det var like viktig å lese dem jeg var uenig med som dem jeg likte.

Det finnes fremdeles noen som er verdt å lese – ikke nødvendigvis bare journalister – men entusiaster. The Wilhelmsens med Johnny i spissen,

Deichman musikk, Klassekampen, Feedback, Evig Lyttar, Skranglefantene, Shindig. Og så Radio Harstad da. De er veldig gode på å formidle om ny musikk. Lytt til Radio Harstad! Og så holder jeg meg oppdatert via diverse grupper i sosiale medier, men aller mest gjennom å snakke med folk, henge i platebutikker, gå på konserter og være åpen for ektefølte anbefalinger.

Har du noe forhold til Platebransjen?
Joda. Vi har vært outsidere i platebransjen i mange år, Robert og jeg. Hvis man kan kalle det det. Vi har gitt ut plater sammen i over tyve år nå, Robert litt lengre, og i drøyt åtte år drev vi platesjappe og var den minste kunden til alle de store selskapene. Nå har vi tre aktive plateselskap (Fucking North Pole Records, Westergaard Records og Blues For The Red Sun) som jobber med og for undergrunnsband stort sett.

Det er ekstremt små marginer, masse arbeid og veldig givende.
Filosofien er å gi ut bra musikk med bra band med bra folk. Forretningsmodellen er enkel nok: Vi gjør samarbeid – vi jobber ikke for noen, men med noen. Det er viktig distinksjon.

Fra hovedkvarteret i Trondheim driver vi med distribusjon av egne og andre små labler, og så har vi samarbeid med et par europeiske distributører for å nå ut til verden.

Man kan trygt si at vi lever for dette her – ikke av det.
Ideelt sett bør musikere og kunstnere få lov til å være nettopp musikere og kunstnere – ikke PR-folk, selgere, turnebookere og studioteknikere, designere, SoMe-ansvarlige og alt det andre som kreves for å nå ønsket publikum.

Vi gjør det vi kan for dem vi samarbeider med, men de gjør veldig mye selv, og det er de som har kontroll på det kunstneriske. Alltid.. Derfor har vi mulighet til å ha ganske høy utgivelsesfrekvens.

Det er masse bra musikk som lages, mye talent, men tungt å nå gjennom en vegg av støy, penger, urettferdige strømmetjenester og viktigperer/portvoktere som tror de bestemmer hva som er bra og ikke.

Har du noen personer som har vært viktig for din musikksmak?
Foreldrene mine har oppdratt meg til å ha et bevisst forhold til musikk. En viktig jobb som forelder! Jeg var nok en særing i ungdomstida og hadde ikke mange å nerde sammen med, så det ble litt vilkårlig hva jeg fikk tak i og fikk nyss om.

Når jeg flytta til Tromsø fikk jeg beskjed av Egon (som alle andre) om hvilke plater jeg trengte. Jeg har alltid vært mest glad i rock, så jeg var et villig bytte. Over disken på Platebaren Feedback ble det drevet heftig misjonering, både verbalt og i form av små gule lapper på de viktigste platene.

Etter hvert har jeg blitt min egen beste venn på dette området og stoler fullt og helt på egne vurderinger, men retningen var gitt. Det blir nok aldri jazzer eller progger av Kari Westergaard, for å si det sånn.

Min gode venn Sigurd Ovesen hadde god oversikt over obskure garasjeband, Henry Johnsen likeså. Nå om dagen er det nok Robert jeg prater mest med – vi er ikke helt enige om alt, men påvirket blir jeg definitivt!
Det finnes ikke noe bedre enn når musikalsk oppegående folk tar seg tid til å brenne en CD eller lage ei spilleliste, sende linker og anbefalinger. På syrommet mitt har jeg et par brente CD-er som jeg nylig fikk av vår venn Kjelli, med australske rockeband som det var viktig at jeg hørte på. Slike gester gjør meg glad og ydmyk.

Ditt forbilde, eller en mentor som du har lært noe spesielt av?
Mamma lærte meg å aldri ta pause i oppoverbakke – i overført betydning. Hvis du har gjort noe feil, så rett det opp med en gang og jobb videre.
Pappa er usedvanlig hjelpsom og oppfinnsom, og ser på ethvert praktisk problem som en morsom utfordring – noe jeg prøver å etterlikne med vekslende hell.
Og min kjære mann Robert har lært meg å verdsette frihet. Gjøre ting på sin egen måte og ikke følge strømmen bare for å gjøre det. Litt punk attityde er sunt, men med et stort, stort hjerte.

Hva inspirerer deg?
Folk som gir mer enn de tar inspirerer meg. Pappa inspirerer meg. Medgang inspirerer meg. At man av og til kan ha vind i seilene, slak nedoverbakke og planetene på linje. At man får litt fart, liksom. Da kan mye bli gjort på kort tid.

Roberts kompromissløshet og godhet inspirerer meg. Hardt arbeid som fører frem, inspirerer meg. Nylig overvar vi en konsert med The Impossible Green på torget under ski-VM. De spilte fletta av 17 000 mennesker, og det er så fortjent. Å, som de har jobba for det. De sikter mot skyene og legger ned enormt med tid og innsats – og så får de betalt for det. Veldig artig!

På den mer nerdete siden inspireres jeg av flinke folk innen husflid og håndarbeid. Det er utrolig hvor mye folk kan, og hvor vakre ting man kan lage med hendene. Jeg får lyst til å lære mer!

Favorittplateselskap?
Selvfølgelig Westergaard Records! Vi samarbeider med bare bra band og artister, gjør utelukkende fantastiske utgivelser og ikke minst: Vi har den peneste serien med syvtommere i hele verden. Ferdig snakka.

Hvis du skulle definere deg selv som en bil, hvilken modell er du?
En signalrød Opel GT 69-modell, og hvis jeg er i godt humør flipper jeg opp lyktene, skrur på kassettspilleren og tar på en haiker.

Beste/fineste sangene til en begravelse?

• The Beatles – I'll Follow The Sun

• Allan Edwall – Den Lilla Bäcken

I sommer deltok vi i en begravelse til en ung mann. Når båren ble båret ut av kirka ble Motörheads «Killed by death» spilt i Domkirkeparken. Den passer nok ikke i alles begravelser, men i dette tilfellet var det helt innafor.

Hvem burde jeg ha neste plateprat med?
Jan Magnar Hatlemark

eller Quentin Tarantino.