Plateprat med Arvid Skancke-Knutsen

Hei!
Om noen spanderer i baren, hva drikker du?
Gjerne en Margarita. Og hyggelig at du spør.

Beskriv deg selv med minst fem ord.
Jeg er en rebell.

Om du skulle valgt et pseudonym/artistnavn?
Det gjorde jeg for førti år siden, da jeg spilte i goth-bandet White Lord Jesus – en duo med selveste Thomas Robsahm.

Hvis du en dag skriver selvbiografi, hva skal den hete?
Liv. Død. Rottegift. Den skal handle om musikk, musikere og musikkfans jeg møtte. Tittelen er et sitat fra Marianne Faithfull, som jeg intervjuet en gang.

Om du ønsker å få folk ut på dansegulvet, hvilken låt spiller du?

Kanskje «Mother Russia» av Sisters Of Mercy. Eller «Monkey Gone to Heaven» av The Pixies.

Hva er ditt forhold til bibliotek?
Veldig bra! Det var der jeg som barn oppdaget litteratur, bøker og leseglede. Jeg skulle gjerne vært bibliotekar, slik som søsteren min.

Fem favorittalbum?
David Bowie: Scary Monsters (And Super Creeps),

Coil: Horse Rotorvator,

The Stranglers: Black And White,

Scott Walker: Tilt,

Leonard Cohen: Songs Of Love And Hate. Og sikkert tusen til.

Fem favorittlåter?
Nick Cave & The Bad Seeds: "Mercy Seat"

Neil Diamond: "I am … I said"

Nina Hagen: "Auf´m Friedenhof"

Siouxsie And The Banshees: "Playground Twist"

Luke Haines: "Baader Meinhof"

Hva har du hørt på de siste dagene?
Milton Nascimento: Anima,

Jaques Brel: Ne me quitte pas,

Per Bergersen: Tablidomide barn.

Og så det nye soloalbumet til Geordie Greep fra Black Midi – et lite geni for vår tid.

Undervurdert plate?
The Residents: Eskimo.

En klassiker som du aldri har forstått deg på?
Det er nok mitt problem, og ikke egentlig platen.

Tre favoritt platecover?
Velvet Underground: The Velvet Underground & Nico,

David Bowie: Diamond Dogs,

Seigmen: Enola.

Samler du på plater? Hvorfor?
Fordi det minner meg om hvor jeg har vært i verden, og hvor viktig musikk er både i kulturhistorien og min personlige fortelling. Jeg blir påminnet om folk jeg har møtt, og om faser i et seksti år gammelt liv.

Hva er den viktigste forskjellen fra da du begynte å samle på plater og hvordan det er nå?

Min første LP var «One Size Fits All» med Frank Zappa. Da jobbet jeg i tre uker for å få råd til den. I dag sliper jeg å plukke fullt så mange tomater.

Favoritt blant fysiske platebutikker?
Big Dipper i Oslo. Men det er veldig fint med Tiger og Platekompaniet også.

Sist kjøpte plate?
Jeg pleier ofte å få dem. Men jeg kjøper jo på konserter for å støtte artister jeg liker.

Ditt beste platekjøp noensinne?
Birthday Party: «Prayers On Fire».

Tre plater som er på toppen av din Wantlist?

Veldig vrient spørsmål. Jeg slår innimellom til på forskrekkelig dyre japanske plater, som med film - og teaterkomponisten J.A. Sezar. Heldigvis er jeg ingen komplettist.

Den beste gitarsoloen som noen gang er spilt inn?
Kanskje «Cortez The Killer» av Neil Young.

Eller da Jimi Hendrix fremførte «Star Spangled Banner på under Woodstock. Men her er det mye å velge mellom.

Favoritt sang på dialekt (ikke din egen dialekt)?
Spira: «Den mest ensomme dagen».

Hellbillies: «Ei krasafaren steinbu».

Døve Munker: «Jeg arme synder».

Den beste tekstforfatteren/ Lyricist? (Din favoritt)
Leonard Cohen.

Favoritt film/TV-serie?

Amarcord eller Satyricon av Fellini.

Twin Peaks av David Lynch – alle sesongene. Men hey– her snakker vi egentlig hundrevis og tusenvis av titler.

Vinyl, CD, kassett eller strømming. Hva foretrekker du?
Egentlig CD. Men LP-plater er ofte overlegne visuelt. Det viktigste er uansett musikken.

Er du en lyd freak/audiofil? Nei.

Hva spiller du musikk på hjemme?
Bowers & Wilkins-høyttalere. Denon-forsterker.

En mixtape/spotifyliste for å hylle kjærligheten, hvilke tre låter må være med? Lee Hazlewood & Nancy Sinatra: Some Velvet Morning.

Neil Diamond: Delirious Love.

Einstürzende Neubauten: Stella Maris.

Hvilke tre plater har påvirket/inspirert deg mest de siste tre årene?
Jeg anmelder jo plater ukentlig for Musikkmagasinet til Klassekampen. Og legger ut nye norske musikkvideoer hver uke for Ballade. Fra den aller siste tiden kan jeg trekke frem Utan Dom: Och man äter inte Nuggets vid en sjö,

Susanna: Meditations Of Love og

Thea Grant: Water And Dreams.

En bra spilleliste du vil dele, hvorfor?

Det får nesten bli min egen spilleliste med Per Bergersen, som jeg nylig ga ut bok om. Den tok to år å skrive, og er nok min best mottatte utgivelse noen gang. Den fikk ni sider i VG Helg, og ble til et eget program i Trygdekontoret med Thomas Seltzer.

Musikkbøker som du vil anbefale og hvorfor?

«The rest is noise» av Alex Ross. Den er en reise gjennom musikken i det tyvende århundre. Mest om klassisk musikk og samtidsmusikk, men med et stort vidsyn og vingespenn. Jeg har et ganske stort bibliotek med musikkbøker, fra detaljerte biografier til supre «The Rough Guide To Rock».

En roman som gjorde inntrykk på deg?

Trekkoppfuglen av Haruki Murakami.

Mesteren og Margarita av Mikhail Bulgagov.

Adolf av Osamu Tezuka – også kjent som den japanske manga-guden. Den siste er en fantastisk tegneserie på godt over tusen sider. Han tegnet og skrev mer enn 150 000 sider i løpet av livet, og døde med ordene: – I'm begging you, let me work!

Sakprosa du vil anbefale?

Jeg skriver jo sakprosa selv, og er snart oppe i ti bøker. Nå om dagen får jeg brev fra voksne menn, som forteller at de kanskje ikke leser så mye. Men min bok om Per Bergersen sluker de på en dag. Og griner mens de gjør det. Så det får bli PB på Falck Forlag.

Favorittsitat?
Kanskje dette av Shelley: My name is Ozymandias, King of Kings; / Look on my Works, ye Mighty, and despair! / Nothing beside remains.

Eller Leonard Cohen: There´s a crack in everything / That´s how the light gets in.

En favorittmusiker?
Nick Cave.

Minneverdig musikkøyeblikk?
Birthday Party I London I 1982. Det tror jeg nok endret livet mitt.

Hvilken konsertopplevelse kommer du aldri til å glemme?
Einstürzende Neubauten på Slurpen i Oslo. Det var vel i 1983. De boret opp scenegulvet, lagde en infernalsk støy og kastet molotow cocktails ut blant publikum. Those were the days.

Favorittfestival?
I gamle dager: Quartfestivalen i Kristiansand. Nå: Lyse Netter i Moss. Og så er Månefestivalen i Fredrikstad alltid hyggelig.

Foto: Arvid Skancke-Knutsen og Hunt Sales på Lyse Netter 2024.

Hvor vil du reise for å oppleve musikk?
Prima Vera i Barcelona.

Drømmejobb nå og da du var 13?
Skribent.

Har du noen hobbyer eller interesser utenom musikk?
Film, tegneserier, litteratur. Og familie er viktig.

Hvordan tror du dine venner oppfatter din musikksmak?
Smal, men bred.

Er det en musikksjanger som du gjerne skulle brukt mer tid på?
Tysk kraut, italiensk prog, japansk psykedelia. Jeg kan en hel del alt, men det er alltid mulig å dykke dypere.

Om du kunne ta med deg en person på en øde øy, hvem/hvorfor?
Jesus. Jeg kunne sikkert trengt et mirakel.

Hvor gammel var du når du «oppdaget» musikken og hva gjorde at du ble hekta?
11 år. Men jeg husker jo The Beatles på radio lenge før det.

Hva slags musikk hørte du på i ungdomstiden?
Helt i starten var det nok sånt som Nazareth og Slade. Og så kom David Bowie, som utgjør et punkt der du kan gå videre i alle retninger. Da fulgte også punk, new wave og avantgarde.

Har musikksmaken din endret seg?
Ja. Men med en rød tråd. Jeg liker musikk som er den beste versjonen av seg selv. Det kan gjelde både popmusikk og mer eksperimentelle toner.

Hvilken plate klan du fremdeles sette på når du er lei av musikk?

Debussey: «Pelias et Meliande». Og «Lux Aeterna» av György Ligeti.

Et musikalsk tiår som du ville reise til om du hadde en tidsmaskin?
Syttitallet. New York, London og Berlin.

Er du nostalgisk?
Ja. Når man har levd en stund, vil man gjerne vite hvordan klokken er skrudd sammen.

Er det noe du har lyst til å lære deg?
Masse! Nå om dagen lærer jeg meg italiensk og spansk.

Den best kledde musikeren?

David Bowie.

Er du forfengelig? Litt.

Har du en tatovering du ønsker å vise? Nei. Har ingen.

Er du en maksimalist eller minimalist?
Maksimalist i hodet. Nokså minimalistisk i hverdagen.

Er du introvert eller ekstrovert?
Ekstrovert med alenetid-behov.

Er du A- eller B-menneske? Medmennske.

Mental alder? 38. Og så 80 iblant.

Hva begeistrer deg?

Min kone.

Hva er du redd for? Vold i stor og liten skala.

Har du hatt en interessant drøm i det siste? Om hva?
Mine foreldre, som begge er borte nå.

Favorittdyr?

Store kattedyr.

Favorittmat? Italiensk, japansk, spansk og gresk.

Favoritt kjøretøy/transportmiddel?
Egentlig ingen. Men inviter meg gjerne på en tur etter margaritaen.

Din livsfilosofi?
Etter den førkristne filosofen Epikur: «Frykt ikke døden. For så lenge du finnes, så finnes ikke den. Og når den finnes, så finnes ikke ikke du.»

Har du et forhold til religion? Ja.

Noe som du irriterer deg over? Skråsikkerhet.

Noe du angrer på? Nei. Ja.

Hvilket forhold har du til musikkjournalistikk? Hvor oppdaterer du deg på musikk? Leser du musikktidsskrifter, hvilke? Papir eller skjerm? Nettsteder om musikk som du besøker ofte?
Jeg leser om musikk hver dag, som oftest på nettet. Da kan jeg godt gå inn via metacritic.com eller lignende. Og så har jeg mye nytte av faktabaserte sider, som AllMusic.com og Discogs.com. Nasjonalbiblioteket er utrolig bra for eldre norsk musikkhistorie. Selv liker jeg å si at jeg heller vil være en oppmuntrer enn en kritiker.

Har du noe forhold til platebransjen?
Ja, det har jeg vel hatt i over 40 år. Den har endret seg mye – både på godt og vondt, egentlig. Jeg er glad for at de fysiske formatene holder stand.

Har du noen personer som har vært viktig for din musikksmak?
I starten var det vel kamerater, samtidig som jeg slukte alt jeg kom over av musikkaviser. Særlig Nye Takter ble en god skole for meg. Etter hvert skrev jeg jo der selv, og ble også tilknyttet Puls og Rock Furore. I dag skriver jeg fast for ballade.no og Musikkmagasinet til Klassekampen.

Ditt forbilde, eller en mentor som du har lært noe spesielt av?
I starten var det vel folk som Sigbjørn Nedland og Harald Are Lund i NRK, som jeg senere også ble litt kjent med. Jan Arne Handorff i Nye Takter påvirket meg både språklig og musikalsk. Og jeg fikk en god venn i Willy B., som også inspirerte meg til å arbeide med musikkhistorie. Det har jeg stor glede av fremdeles ikke minst i arbeidet med Norske albumklassikere.

Hva inspirerer deg? Mennesker. Språk. Kunst.

Er det en musiker eller band som har fått altfor lite oppmerksomhet?

Det er mange! Kevin Coyne, kanskje.

Har du noe du vil spørre deg selv om?
Hmmm. Smakte det ikke litt rart av den margaritaen?

Hvem burde jeg ha neste plateprat med?
Christer Falck i Norske albumklassikere. Den mannen har altfor mye fritid.