Olav anbefaler gamle plater

Jim Sullivan

Jim Sullivan – U.F.O.

Mannen som gikk ut i ørkenen i New Mexico og aldri kom tilbake. Historiene er mange om Jim Sullivans mystiske forsvinning. Det er like utrolig at denne platen fra 1969 brukte så lang tid på å nå så få. Et mesterverk som aldri fikk et publikum. Tenk deg Fred Neil, en spiseskje Phil Spector galskap og en spade Memphis groove med Jim Dickinson og noen fantastiske historier da har du U.F.O.

Billy Riley – The Mojo Album, plus

Billy Riley som kom i skyggen av Jerry Lee hadde jeg hørt før som rockabilly artist. Men disse 60-talls innspillingene med blue-eyedsoul er like eksplosive som Red Hot og de andre tidlige låtene på Sun. Denne platen ble utgitt i 1967 som “Southern Soul…Recorded Live At The Brave-Falcon”. Kan også anbefale “Billy Lee Riley – In Action!!!!” fra 1966.

Kris Kristofferson – Please Don’t Tell Me How The Story Ends

16 rå og upolerte demoer fra Texas som skulle forandre Nashville. Skuespilleren, singer-songwriteren og outlawcountryens barrikadekjemper Kris Kristofferson i nedstripped versjon. Helikopterpiloten som kom med godsaker til både Janis Joplin og Johnny Cash byr på demoer fra 1968-72 som han sendte rundt for å få spilt inn på riktig. En gullgruve!

Luke Gibson – Another perfect day

Luke Gibson legger her psykedelia og garagerock fra sine tidligere prosjekter med Kensington Market og Luke and the Apostles på hylla. Kanadieren Luke Gibson kom med dette soloprosjektet i 1971, en folk plate som kan beskrives som Nick Drake møter the Band. En vakker plate som ikke blir ”puslete”, Luke Gibson har stemmen til en bluesrocker noe som gjør at låtene får et ekstra trøkk selv om de er nedpå og sparsomt arrangert.

Moby Grape – Live

Moby Grapes debut LP på Columbia I 1967 er en av mine favoritt plater, og dette er en skikkelig offisiell live utgivelse fra den perioden og den er Kanon bra! Blues, Soul, Country, Surf twang, og Garage rock i en herlig blanding. Vokalharmonier som kan måle seg med Beatles og Everly Brothers og en vegg av gitarer som fører tankene til både Grateful Dead og Allman Brothers. San Francisco psykedelia I høyeste potens. #løpoglån

Riley – Grandma’s Roadhouse

Vinylutgaven av denne platen har du nok ikke i samlingen om du ikke er i familie med trioen som ga ut platen sammen med Gary Stewart i 1970. Det var ledig tid i Owen Bradeys legendariske studio og her ble deres countryrock festet på tape. En røff og upolert diamant av en plate som ikke fikk sjansen den fortjente når den første gang kom i 500 eksemplarer.

Ted Lucas – Ted Lucas

OM platen som den også kalles er et ettertraktet objekt blant samlere og dette med god grunn. En flott plate fra 1975 som har elementer av både John Fahey, Nick Drake og Skip Spence. Ted Lucas som spilte sitar på Temptations ”Psychedelic Shack” var et geni når det gjaldt eksotiske instrumenter. På denne platen kan dere høre singersongwriteren Ted Lucas.

Through a Faraway Window: a tribute to Jimmy Silva

Kultartisten Jimmy Silva får en verdig hyllest med denne platen der gamle venner og kollegaer tolker hans sanger. Blant de som er med er Sal Valentino, Roy Loney, Jon Auer og Young Fresh Fellows mfl., de fleste ukjente som Jimmy selv. Jimmy Silva hadde sceneskrekk av verste sort noe som gjorde det nesten umulig å nå ut til et stort publikum. Det er powerpop og folk av beste merke. En låtskriver av rang som flere bør sjekke ut.

Los Saicos – ¡Demolición!

Liker du The Monks, Sonics…så vet du hva du går til. Disse singlene som er samlet på denne CDen er hva Los Saicos ga ut. Garagerock fra Lima, Peru år 1965-66. De synger på spansk og har en rett i fleisen innstilling som overgår sine forbilder i Nord-Amerika. Tro det eller ei, så hadde de sitt eget TV-show og var populære da dette ble utgitt i Peru på 60 tallet.

Blaze Foley – The Dawg Years

20 sanger som Blaze Foley eller Depty Dawg som han da ble kalt tapet hjemme i stua noen ganger mellom 1976 og 1978. Du kan høre babyen som kona har på armen og vennene som sitter rundt. Opptak som ikke var tenkt for de store massene, men fans av Townes Van Zandt vil elske disse sangene av en mann som var like gal som han var genial. “Blaze Foley was a genius and a beautiful loser.” -Lucinda Williams