Livet er trist, og så dør vi

Da snakker jeg ikke om det umoralske ved å ha utenomparlige forhold, men alle bøkene som handler om hvor lite stas det er.

I denne Margaret Atwood-boka fra 1979 finnes det knapt et lykkelig øyeblikk. Ekteparet Nate og Elizabeth har to døtre, men hverandre ble Nate og Elizabeth ferdige med for lenge siden, de bor sammen av gammel vane. Elizabeths forrige elsker tok livet sitt, og Nate har et avsluttet forhold til Martha. Han forelsker seg i Lesje, som han innleder et nytt forhold til.

Eller, det blir feil å si at han forelsker seg, han er mer som et førerløst skip som driver misfornøyd i land et sted, til Lesje. Elizabeth har sine livssorger (i tillegg til den døde elskeren), og Lesje trenger strengt tatt ingen mann i livet så lenge hun kan få forske på dinosaurer. Jeg tror tittelen (Tidenes morgen / originaltittel Life before man) henger sammen med dette.

Denne boka framstiller livet som en serie pinefulle møter med folk du ikke liker. Tåler du svartsynet, kommer du til å digge Atwoods evne til å vise hvordan vi rettferdiggjør handlingene våre, samme hvor liten grunn vi har til det.

(Sølvberget har for øyeblikket ikke boka, men vi kan skaffe den til deg fra et annet bibliotek. Spør oss!)