Hvordan vekke leselyst hos ungdom?

Det er mye snakk om at ungdom i dag leser mindre enn før. Mange opplever at lesegleden forsvinner i overgangen til ungdomsskolen, der venner, fritidsaktiviteter, sosiale medier og strømmetjenester tar over oppmerksomheten.

Tallene fra PISA-undersøkelsen 2022 viser en dramatisk nedgang i leseferdigheter blant norske ungdommer. Over én av fire tiendeklassinger leser på kritisk lavt nivå – og guttene skårer dårligst. Kjersti Lundetræ ved Nasjonalt lesesenter i Stavanger, mener at norske ungdommer trenger et leseløft. Les intervju med Lundetræ.

Men må vi voksne bare vente og håpe at leselysten vender tilbake – eller finnes det grep vi kan ta?

Jeg har snakket med bibliotekarene Einar Reinsnos Hildonen og Ingunn Øvrebø, som begge brenner for ungdomslitteratur og leseglede.

Hør podcast-episoden "Vekk leselysten igjen hos ungdom - tips og triks", hvor Sølvbergets Åsmund Ådnøy snakker med Einar og Ingunn om ungdom og lesing.

Når leselysten forsvinner

Mange barn er glade i bøker og leser mye i barneskolealderen – en fase gjerne kalt «bokslukerperioden». Overgangen til ungdomsskolen byr derimot på nye utfordringer.

– Det er mange barn som var glad i å lese på barneskolen som slutter å lese når de går på ungdomsskolen. Men mange av dem tar også opp igjen lesingen når de blir litt eldre, sier Ingunn Øvrebø.

Hun understreker at voksne bør være tålmodige, og ikke gi opp:

– Gleden ved lesing kommer ofte tilbake. Voksne kan være gode forbilder, ha bøker tilgjengelig hjemme, og vise interesse ved å snakke om bøker.

Einar kjenner seg igjen:

– Jeg leste mye som barn, men mistet interessen i ungdomstiden. Det var først da en venninne anbefalte en bok at jeg virkelig ble sugd inn i lesingen igjen. Den opplevelsen gjenopplivet hele lesegleden min.

Lesing må være lystbetont – ikke tvang

Både Einar og Ingunn er tydelige på én ting: Lesing skal ikke føles som en plikt.

– Det å mase fungerer veldig dårlig, sier Einar. – Ungdom må få velge selv og kjenne at det de leser er relevant for dem.

Sosiale medier kan faktisk bidra positivt:

– BookTok er en inspirasjonskilde. Der får ungdom boktips fra jevnaldrende og blir del av et lesefellesskap, forklarer Einar.

– Å lese de samme bøkene som vennene sine gir motivasjon, sier Ingunn.

Finn riktig bok – til riktig tid

Et viktig råd fra bibliotekarene er å tilpasse bokvalg etter lesenivå og interesse.

– Mange ungdommer er for ambisiøse. Det er ikke smart å starte med en tykk klassiker hvis du ikke har lest på flere år, sier Ingunn. – Det er bedre å velge ungdomsbøker med tydelig handling og karakterer du kan relatere til.

Hun mener også at ungdomsbøker ikke bare er for ungdom:

– Vi har alle vært ungdommer. Ved å lese ungdomsbøker får voksne en større forståelse for hvordan unge har det.

Alle leser ulikt – og det er helt greit

Ingunn minner oss på at lesing skjer i ulikt tempo, og at det er helt normalt.

– Da jeg var ungdom, leste jeg sakte, men var fornøyd med det. I dag leser jeg raskere, men kjenner også på at jeg ikke rekker over alt jeg ønsker å lese.

For dem som strever med lesing, finnes det gode alternativer:

– «Leser søker bok»-bøkene har enkel struktur, mye luft og lavere terskel. Det gir mestringsfølelse, sier hun.

Biblioteket – mer enn bare bøker

– Vi som jobber på biblioteket heier alle på leselyst og leseglede og gode leseferdigheter er grunnleggende for aktiv deltakelse i samfunnet, sier Einar og Ingunn.

De sammenligner lesetrening med fysisk trening:

– Jo mer du leser, jo bedre blir du – både teknisk, mentalt og følelsesmessig.

Lesing stimulerer empati, fantasi og konsentrasjon. Derfor er oppfordringen klar:

– Bruk biblioteket!

Spør oss om boktips, lån mange bøker, snakk om lesing og legg gjerne bort mobilen innimellom. Men husk: Ikke press, og vær et godt leseforbilde.