Hva leter du etter?
Hot Club de Norvège på scenen

Hvem er Hot Club de Norvège, og hva er egentlig manouche?

Hva har afro-amerikanere og sigøynerne - eller romanifolket - til felles? Mer enn du skulle tro – begge folkeslag har vært diskriminerte og forfulgte over en lav sko, begge folkeslag har hatt sine musikalske tradisjoner som har oppnådd stor popularitet i løpet av det forrige århundret – Og her skal vi se på romanifolkets versjon av jazz: Manouche. Eller String Swing. Eller Gypsy Jazz.

Da nylig avdøde Lillebjørn Nilsen spilte inn "Tanta til Beate" i 1982, blandet han den etablerte, norske visesjangeren med fransk string-swing. Med seg på innspillingen hadde han Hot Club de Norvège, et relativt nyetablert norsk orkester som spilte swing string, eller sigøynerjazz, eller manouche - en stilart som ikke akkurat var allemannseie i Norge.

Hot Club de Norvège ble dannet i 1979 av supergitaristen, kunstneren og forskeren Jon Larsen, i Oslo. Bandet har gitt ut en lang rekke plater, de har vunnet flere priser, de har turnert verden rundt, og de har spilt med stort sett alle musikere i hele verden som spiller string swing.

Men hva er string swing?

Django og string swing

String swing er jazz, men av en type som man heller assosierer med caféer og bistroer i Paris enn jazzklubber i New Orleans og New York.

Jean Baptiste «Django» Reinhardt (1910-1953) var en fransk-belgisk gitarist født i en romanifamilie. I løpet av 30-tallet begynte han å blande romanimusikk, franske "chanson" og "musette"-tradisjoner og østeuropeisk musikk med den amerikanske jazzen - og resultatet var amerikansk jazz med et umiskjennelig europeisk preg.

Se nøye på venstrehånden til Django på bildet over her. Ser du noe rart med ring- og lillefingeren? De ble ødelagt i en brann i husvognen til Django, så han hadde med andre ord bare to fungerende fingre. Til tross for det spilte han enormt virtuost - for oss vanlige dødelige er det vanskelig å holde tritt med fire fingre! I tillegg til å være en stilskaper var han også en ekstremt teknisk dyktig gitarist, noe som er ganske utrolig!

Så, romani, rom, sigøynere, hva er det?

Romanifolket

Sigøynerne, eller romanifolket som er vanligst å bruke nå til dags, er en indo-arisk folkegruppe med en tradisjonell nomadisk livsstil. Det finnes mange reisende folkegrupper i Europa, og romani blir ofte blandet med andre folkeslag som har lite annet til felles en nomadisk livsstil, og betegnelsen "sigøyner" har blitt brukt ukritisk om mange forskjellige folkeslag opp gjennom årene, og kan videre oppleves som stigmatiserende. Romani er altså bare et av flere folk som har levd som nomader i Europa frem til nå.

Manouche, som string swing ofte blir kalt, er egentlig betegnelsen på en gruppe fra romanifolket som har bodd i Frankrike siden 1700-tallet. De tilhører sinti-romanifolket som man finner i Tyskland, Frankrike, Italia og enkelte andre land.

Forskning på språk og gener tyder på at romanifolket opprinnelig bodde på det indiske subkontinentet, og at de reiste vestover rundt år 1000. Språket (eller språkene) deres har plukket opp mye fra gresk og balkanske språk.

Sigøynere har lange musikktradisjoner som både har absorbert fra og gitt inspirasjon til alle stedene de har bodd. Spansk flamenco er en av de best kjente musikkformene som har oppstått fra sigøynertradisjoner, en stilart som også inneholder en god dose arabisk musikk - men string swing, eller manouche, eller sigøynerjazz, var romanifolkets bidrag til den internasjonale populærmusikken.

Romaniene har blitt utsatt for diskriminering siden middelalderen, og det kuliminerte med at de ble sendt i gasskamrene til naziregimet frem til 1945. I Norge har vi plaget romanifolket og andre nomadiske minoriteter med fornorskningspolitikk og begått overgrep som å ta barn fra foreldrene deres, helt opp til skremmende nylig tid.

Hot Club de Norvège

Bandet ble som nevnt dannet i 1979, opprinnelig som en trio bestående av Jon Larsen og Per Frydenlund på gitar og Svein Aarbostad på bass. Navnet var en aldri så liten hyllest til Quintette du Hot Club de France, Django Reinhardt sitt band. Fra 1980 ble også Ivar Brodahl med på fiolin.

Etter dette har flere dyktige musikere vært innom gruppen, og de har også samarbeidet med internasjonale storheter som Biréli Lagrène, Jimmy Rosenberg, Nigel Kennedy og flere andre.

Jon Larsen har vært primus motor, komponist og solist i bandet helt til han pensjonerte seg fra musikken i 2020. Han har også vært produktiv som kunstmaler, og han har komponert og spilt i flere andre prosjekter og stilarter. Han har også forsket på mikrometeoritter, et arbeid som ble anerkjent av Natural History Museum i London, og han foreleser nå på Universitetet i Oslo.

Gitarsoloene i Hot Club de Norvège blir nå traktert av den franske blackmetal-gitaristen Gildas Le Pape, som flyttet til Norge for å spille med Satyricon.

Beklager, nå stoppet det litt opp her på nettsiden. Last inn siden på nytt, er du grei 🗙