Han gjorde sitt beste, og mye mer
Den omfattende arven han etterlater seg gjennom ulike medier, gir oss et vindu inn til livet og dets mening i en kompleks globalisert verden. Han lever videre gjennom sine lesere, lyttere og menneskene hvis hjerter han rørte.
Allsidig bakgrunn
Thomas Hylland Eriksen ble født i Oslo 6. februar 1962 og vokste opp med foreldrenes liberale, intellektuelle og politiske verdier i Oslo, Bodø, Tønsberg og Nairobi i Kenya.
Hans morsslekt emigrerte til Canada, men vendte tilbake til Norge like før andre verdenskrig. Hans mor kom fra Hylland-gården i Telemark, vokste opp i Canada, Sverige og Sør-Norge. Hun jobbet som lærer og var aktiv i Arbeiderpartiet. Hans far kom fra en arbeiderklassefamilie med kreolsk norsk-samisk bakgrunn fra Tromsø. Han ble etter hvert en UNESCO-ekspert på rural presse i Afrika.
Hylland Eriksen var fascinert av forskjellighet og mangfold og var sensitiv for de ujevnhetene i verden han begynte å oppdage allerede som barn. Den dype interessen for globale livsspørsmål angående mangfold, miljøet og urettferdighet – sett gjennom hverdagslige, lokale perspektiver – er en rød tråd i hans arbeid. Det gir et innblikk i det sjeldne fyrtårnet av lys han bar med seg siden barndommen.
Professor i antropologi
Som voksen jobbet han som professor i antropologi ved Universitetet i Oslo fra 1991 til 2024. I løpet av denne perioden produserte han banebrytende forskning, totalt 900 registrerte bidrag, hvorav 50 er bøker oversatt til flere språk. Ifølge universitetsarkivet skrev han 150 av disse arbeidene etter at han ble diagnostisert med kreft i 2016 og senere diabetes.
Han mottok flere internasjonale utmerkelser for sin forskning, inkludert Vega-prisen som ble tildelt av Sveriges konge i 2022. I tillegg bidro han til andre medier som podkast, film og musikk. Han var det ellevte medlemmet av det norske progressive rockebandet Gentle Knife.
En forsvarer av pluralisme og kollektive verdier
I løpet av de siste 40 årene var han den mest proaktive bidragsyteren til offentlig debatt i Norge. Han forsvarte utrettelig og systematisk pluralisme og kollektive verdier, med et brennende engasjement for at bl.a. barn og fremtidige generasjoner ikke skal bære de urettferdige kostnadene av dagens samfunns beslutninger. Morgenbladets redaktør Bernhard Ellefsen skrev i sitt minneord: «Thomas Hylland Eriksen var innbegrepet på den offentligheten vi tror på og arbeider for.»
Det er umulig å si når Hylland Eriksen begynte å engasjere seg i verden, men han sluttet aldri. Frem til sin død i Oslo 27. november 2024 var han viet til å formidle kunnskap og visdom til mennesker i alle aldre og fra alle samfunnslag. Gjennom sitt liv og sine arbeider har han etterlatt en uvurderlig arv: en veiviser til å orientere oss i en stadig mer kompleks verden på 2000-tallet, som er sårbar for krig og tap av mangfold både i samfunn, kultur og natur - et tap som ofte kan tjene det rike mindretallet.
Gjennom banebrytende antropologiske verk skrevet i tilgjengelig språk, som Overheating (2016), Det umistelige (2024), Små steder – store spørsmål (2010), Bak fiendebildet (2001), Øyeblikkets tyranni (2001), Røtter og føtter (2004), Søppel (2011) og Appenes planet (2021), bruker Hylland Eriksen pluralistiske perspektiver til å koble det lokale med det globale og gjøre en akselererende globalisert verden forståelig for leserne. Han gir innsikt i det norske samfunnet og dets utfordringer med å opprettholde kjerneverdiene av likeverd i møte med etnisk nasjonalisme i bøker som Det som står på spill (2012) og Kulturforskjeller i praksis (2015).
Enten det gjelder en nærlesning av den unike musikken til Robert Wyatt i Historien om Robert Wyatts Rock Bottom (2024, medforfatter Øivind Hånes), romanen Veien til Baranquilla (2012), eller en enkel, men dyp filosofisk betraktning i Syv meninger med livet (2022) og Gå inn i din tid (Dag Herbjørnsrud, 2019), treffer skribenten ulike behovene hos ulike mennesker – alle forbundet av en felles lengsel etter å forstå livet i en kompleks verden.
Thomas Hylland Eriksen gjorde sitt beste, og mye mer.
